Life Art Community

❤️❤️❤️

God formiddag

I dag har jeg reflektert over et tema som berører oss alle, nemlig kjærligheten, denne uimotståelige kraften som vi så gjerne vi ha i overflod, men som samtidig også gjør oss sårbare og redde. Så hva er dette som gjør den så vanskelig?

Det er helt individuelt, men felles for oss alle sammen er at den er vakker når den er til å stole på og smertefull når den ikke er det. Min guide ga meg en veiledning for mange år siden, ord som jeg brukte litt tid på å forstå:
«Kjærlighet er aldri smertefullt, det er fravær av kjærlighet som skaper smerte».

Trenger du noen å løfte blikket sammen med, vil jeg gjerne være der for deg. Du treffer meg på mail: [email protected]

Også ønsker jeg dere en fin helg og husk at våren er like rundt hjørnet, den ligger like under overflaten og venter på å komme frem.

🫶🏻🫶🏻🫶🏻

God formiddag

Jeg føler meg altså så heldig som får ha disse samtalene med dere, det er ikke lenger så mye prosess det handler om, men rett og slett et øyeblikks forløsning. Og det går så fort, som om det er noe i oss som rett og slett vet at det er trygt å legge den gamle beskyttelsen bort fordi det finnes noe ferdig utviklet som gjør veien videre trygg.

For meg handler alt om perspektiv, å se seg selv som fra en drone er ofte det eneste som skal til for å avsløre at vi i stedet for å ta den vante veien inn i nok en krevende kratt-skog, kan ta en opplyst sti som uten at vi anstrenger oss det minste, leder til neste destinasjon.

Dersom du ønsker en samtale kommer du i kontakt med meg på mail: [email protected].

Også ønsker jeg deg en herlig helg og håper at du klarer å se på vær og føreforhold som en etappe på veien mot vår

Velkommen, 2024 ❤️

Godt nytt år alle sammen 🥳

Jeg forstår at det er mange som har kommet gjennom høytiden med ny innsikt, noen har hatt det helt fantastisk mens andre har fått kjenne på utfordringer forbundet med tvungent samvær over flere dager. Noen har flyttet inn i kosedressen mens andre har staset seg opp dag etter dag etter dag. Og uansett hvordan vi har hatt det, har vi avsluttet et år av like stor betydning som andre år, kanskje uten at vi engang velger å reflektere over det.

Stadig flere av oss blir oppmerksom på betydningen av energi, dette ordet som dyttet noen av oss inn i den alternative båsen for ikke så lenge siden. Nå har det glidd inn i dagligtalen og vi er rett og slett blitt litt mer fortrolig med at denne virkeligheten ikke bare er materie, men at energi er bestanddelen som gir alt liv.

Mange av dere som jeg snakker med, sier at de føler seg lettere og roligere etter vår samtale og det er helt naturlig for når vi får litt hjelp til å løfte blikket ut av det materiell perspektivet, vil nettopp energi bidra til at vi forstår hvordan vi kan gjenopprette flyten og se at det finnes en orden også i kaos.

Alt handler om rytme, om at våre egne hjerteslag holder takten i vårt liv - hele tiden og jeg håper du har funnet akkurat riktig tempo på musikken som leder dansen inn i det nye året for deg. Og trenger du noen å løfte blikket sammen med, vil jeg gjerne være der for deg. Du treffer meg på mail: [email protected]

Samme mailadresse for dere som ønsker informasjon om onsdagsgruppen vår.

Ønsker jeg deg en aldeles strålende helg som den du er, der du er, akkurat nå

❤️

Håper dere har tatt avskjed med 2023 og nøstet opp i eventuelle løse tråder sånn at det nye året får mulighet til å vise seg frem akkurat så rent og klart som det er ment å være.

Akkurat det kan nemlig være det viktigste vi gjør om vi ønsker en forandring i dette nye året, i det eksisterende eller at vi drømmer om at noe helt nytt skal inntreffe. Det skjer ikke før vi har ryddet bort det gamle, at vi kjenner at vi rommer det, har hetet ut det som er av verdi og arkivert resten eller funnet nye måter å bruke det på. Alt som synes verdiløse energityver, er ofte det som lager snubletråder i veien for det vi virkelig ønsker oss.

Vi er ikke engang klar over at en skikkelig rengjøring må til, tross alt rydder vi hver eneste dag. Vi holder orden på erfaringer, på avtaler og planer, forventninger og følelser, aller mest dem for de lager kaos både dag og natt. Vi er allerede slitne av all sorteringen og lengter etter fred, friminutt, pusterom og absolutt ikke nok en runde med rengjøring. Kanskje trenger vi ikke det heller for om vi kommer til bunns i årsaken til at drømmene våre ligger godt pakket ned i fremtiden, slipper vi å kaste bort så mange krefter på å systematisere en hel haug med symptomer.

For det er jo stort sett det som lager kaos, alt det vi tror vi trenger for å beskytte oss mot den dypeste sannheten, at vi er her for å leve fullt og helt, ikke for å beherske oss. Det er kanskje så enkelt at vi ikke tror det er sant, tross alt trenger vi tak over hodet og mat på bordet i tillegg til penger nok til generell drift og en bufferkonto for her kan jo alt skje, det får vi stadige bekreftelser på.

Kontrasten er enorm, å flyte med i opplevelsen av å leve eller sørge for at det er mulig å overleve…..

Året 2024 er etter kinesisk tidsregning dragens år og sjansen er stor for at nettopp det er en god beskrivelse av dagene som ligger foran oss. Sannsynligheten er stor for at dramatikken som utspiller seg nå, vil ekspandere på flere områder. Altså er det ingen drahjelp å få der ute for oss som har en sånn inderlig lengsel etter å gjenskape fred og harmoni i oss selv og vårt litt begrensede utsnitt av virkeligheten.

Men kanskje er det akkurat nå det er vår viktigste oppgave å rette fokus mot det vi faktisk har, det vi har mandat til å råde over og sørge for at vi rydder plass for alt det gode som finnes i nettopp vårt liv. Om vi legger forventningene til side og dropper alle de detaljerte planene for fremtiden, kan det være vi oppdager at aspekt av det vi drømmer om allerede er kommet til syne og at det eneste som hindrer oss fra å blomstre, er tillatelse.

Å rydde plass for oss selv, for det vi ønsker å skape er utfordrende for det kan lede oss til noe grensesprengende som ikke er i tråd med andres forventninger og det kan til og med være at vi må bryte noen uskrevne regler underveis. Så det er nok tryggest å gjøre som før en stund til, ta med oss symptomene videre og holde orden på dem i stedet for å avsløre hvem vi er og hva vi vil.

Det er ikke lett for oss å snakke sant om hvem vi er, det er så skremmende at ordene slår knute på seg og pulsen går opp. Å uttrykke vår sanne natur er så sårbart at vi pakker den inn i masker som etter hvert blir så naturtro at vi nesten glemmer at vi tar dem på, frykten for å bli latterliggjort eller sjikanert er så uendelig stor at vi for enhver pris på unngå å signalisere at vi tror vi er noe, at vi er «mer enn andre».

Men akkurat nå er det oss Moder Jord trenger, vi som kan skape en motvekt til alt mørket som synes å ta absolutt all plassen. Vi tynges ned av informasjon som nærer frykten som ligger så latent i oss alle sammen og uansett hvor vi søker informasjon er det krise eller stor fare på ferde. Til og med fenomenet vinter klarer de å omtale som en pågående katastrofe… Nå ringer det i bjellen hos oss som kan bidra til å skape balanse i regnskapet, vi som er i modige nok til å dyrke gleden og holde det indre lyset tent. Vi som evner å lukke øyne og ører et lite øyeblikk slik at vi får en pause som er tilstrekkelig lang til at drømmene får liv.

For å klare denne øvelsen, trenger vi å rydde bort det i oss som søker næring fra all dramatikken der ute, det som søker bekreftelse på at det er grunn til å være redd, grunn til bekymring, til å føle på utilstrekkelighet også videre. Når vi klarer å sende det inn i arkivet og henter frem årsaken til at vi valgte livet denne gangen, blir det også meningsløst for andre å påpeke våre feil og mangler. Når vi har et bevisst forhold til det vi ønsker å trekke til oss, gjenkjenner vi våre verdier og avslører at alle ressursene vi trenger for å kunne forvalte dem, allerede finnes, det mangler ikke en eneste liten skrue. Det er rett og slett så enkelt at når vi velger å gi gleden næring, forløses en herlig strøm av lys og kjærlighet som kommer både oss og andre til gode.

Avslutter med disse bekreftende ordene fra Nelson Mandela:
«Du finner ikke lidenskap i å leve middelmådig.
Ikke slå deg til ro med et liv som er mindre enn
du er i stand til å leve!"

❤️

Innom for å ønske god helg igjen og for å si at jeg har et par åpne timer for samtale/behandling i Trondheim i neste uke. Mailadressen er den samme: [email protected] ❤️

❤️

I gårsdagen samling i «Atlantis-gruppen» ble vi oppmerksom på at vi har kontakt med en dyp sorg om vi er en av dem som tar farvel med den vi var og det vi var en del av. Det er ingen dramatikk, bare en glidende overgang inn i en bevissthet som vil gi oss et helt nytt perspektiv og begrepet «eufori» ble introdusert. Vi skal gjenvinne kontakt med en overveldende glede, rett og slett i begeistring over å være i livet, akkurat som den vi er nå og akkurat her.

Det står i kontrast til det mange av oss opplever nå, i samtalene med dere får jeg bekreftet at flere befinner seg inne i et garn-nøste som har slått floker på seg, den røde tråden er ikke rett lenger. Alt blir bare kaos når drømmen våre krasjer inn i en virkelighet som gjør alt den kan for å holde oss tilbake og og dess hardere vi arbeider for å finne ut av det og forstå det, dess strammere blir knuten.

Med andre ord fungere ikke de gamle virkemidlene mer, perspektivet vårt er så smalt at vi ikke ser en løsning og vi havner langt inn i selmedlidenheten - for skal det aldri bli som jeg vil, kommer det bare enda en runde med tilbakeslag?

Kjenner du deg igjen kan det være godt å vite at du ikke er alene om å mistro at det finnes en ende på den røde tråden, at floken løser seg når vi finner vår personlige metode og tar i bruk en høyere bevissthet for å forløse livs-gleden.

Trenger du litt hjelp for å finne perspektivet, vil jeg gjerne være til nytte. Du når meg på mail: [email protected]. Og til dere som vil ha informasjon om gruppen hvor vi ledes inn i Atlantis-bevissthet, send en mail til samme adresse.

🩷🩷🩷

God formiddag :-)

Vi hadde vår ukentlige Atlantis-samling i går og det setter alltid fart på energiene, på prosessen og bidrar til at vi stadig slipper til mer og mer lys fordi beskjedene er nokså tydelige og "ladestasjonen" er tilgjengelig.

I går handlet det om å åpne opp for årsaksplanet, altså bevisstheten som forankrer oss direkte til vårt eget oppdrag slik at vi unngår å ramle inn i masse-bevisstheten hele tiden, den felles forståelsen av at vi er her på jorden for å overleve og at det er om å gjøre å holde igjen.

Jeg gleder meg over de stadige påminnelsene, lyset som treffer og skaper kriblinger i hjertet, foreløpig som små glimt, men nok til å holde håpet levende for det er jo det vi vil ha mer av.

Samtidig er vi mange som opplever både tomrom og kaos nå, alt skjer på en gang og akkurat det har en forklaring. Heldigvis er det bare å stå i det, puste og holde hodet kaldt mens vi tar imot beskjedene. Enten det kommer som gode og/eller vonde følelser, smerter i kroppen, forvirring i hodet eller alt på en gang, er det noe gammelt som bli utfordret og vi reagerer nesten automatisk med å forberede oss på at nå er det en ny krig som skal utkjempes.

Sannsynligvis er det helt motsatt, ikke krig, men retningsvisere for hvordan vi kan gi slipp i stedet for å kjempe slik at vi klarer å ta imot det nye som banker på. Det er jo dette vi har arbeidet for, men vi er skeptisk, for er det mulig da, kan det bli så bra som vi drømmer om i dette livet...?

Vi er ikke vingeklippet, fratatt evnen til å leve som vi vil, tomrommet og kaoset er ikke en straff vi er påført fordi vi ikke har gjort nok, vært bra nok. Snarere tvert imot er dette en varsom påminnelse om at vi kan henge fra oss vingene for nå er det tid for restitusjon og heling slik at vi rekker å skape en varig forbindelse til det vi ønsker oss, men først "må" vi gjenkjenne hvem vi er blitt, hva reisen har gjort oss til. Det er en forutsetning for å påbegynne neste del av oppdraget vår her.

I samtalene jeg får ha med dere og i Atlantis-samlingene, opplever jeg at alt nå handler om å løfte perspektivet slik at ny bevissthet gir oss innblikk i det omtalte årsaksplanet hvor det er meningen at vi skal finne et genuint fokus. Dette som gir oss mulighet til å ta bevisste valg slik at vi kan forutse responsen som kommer.

Heldigvis er vi ikke alene om å stå i denne noe merkelige og ukjente situasjonen og er det slik at du trenger litt hjelp for å forstå meningen med det hele eller ønsker mer informasjon om samtaler eller Atlantis-gruppen, sender du en mail til: [email protected]

Også håper jeg du kan nyte gode dager, enten det er vinterstemning eller full sommer der du er

❤️❤️❤️

God formiddag ;-)

Været snudde raskt, fra nesten sommerfølelse til høst på bare noen timer. Men det går riktig vei, det vet vi, dette er bare et lite gjensyn med fortiden. Akkurat sånn er det på den indre reisen også, vi navigerer mot lysere tider, men noen ganger får vi overraskende gjensyn med noe vi trodde var overstått. Da er det bare å kle seg etter været og bevare troen på at det er blitt bedre, at det som møter oss ikke er en ny runde med langvarig mørketid, bare noe rusk som lå igjen og som nå endelig forløses.

Denne uken er jeg tilbake «på jobb» og skal ha noen fine samtaler med flere av dere. «Atlantisgruppen» fortsetter sine møter og dersom du kjenner deg dratt mot dette jeg kaller Atlantis-bevissthet og vil være med oss på onsdager, er det bare å sende meg en mail. Den samme adressen bruker du også om du kjenner at du trenger litt støtte på veien, jeg erfarer at ikke alle har noen å dele den indre reisen med, noen som forstår alt det rare vi går gjennom.

Mailadressen er: [email protected]

Håper du lager en fin dag og beveger deg i takt med skyene - også lavtrykket har en mening