Stall Raggalita

Verdens fineste Karlamenneske har bursdag i dag.
Den mest driftige, arbeidsomme, praktiske, naturelskende vandreren, ei som vil alle vel uansett om det er dyr eller menneske, og som gjør verden til et bedre sted ved å være til.

Gratulerer med 16 år, vakkerskatten!
Elsker å være mora di og gleder meg til den dagen du blir litt latere og unner deg selv å nyte livet like mye som du yter 🫶🤍🌱🥳💃🏼

Disse 2 ❤️‍🩹🥹💔
Høsten ble ikke som tenkt, og Iris er på flyttefot, mens vi er i Spania.
Det er kanskje det vanskeligste med å flytte til et annet land; hesten som ikke lar seg flytte med til en øy utenfor Sahara, og Karlas tårer når dette hestelivet ikke blir helt som planlagt 🥹

Zenmasters Iris vår, lille øyesten 🥹

Karla, en reser på gjerder og hestearbeid. I dag har ho tatt ned gjerder fra 08-16. Det er store jorder, og 2 av 3 gjerder tok 8 timer.

Å sette opp gjerdene tok rundt 25 timer når ho talte opp. Når ho teller timer i forhold til hva hun sitter igjen med for å ha beitegjester, så er det ikke økonomi man ser på, men glede av å holde på med hester.

Det i seg selv er betegnende for å holde på med hest, og det kan mora som har drevet profesjonelt med hest også bekrefte. Det skal mye til for å gå i pluss, men hestene får oss til å være påkobla det ville i hjertet vårt 🤍

Karla er sterk, og i dag hadde ho gått 32.000 skritt da hele gjerdet var fjernet fra Labugta 🙏🏼

Og med det sjekker vi ut av gården, helt 🌱

Fineste Irismor.
Tenk at vi er så knyttet til disse dyrene.

Sommerens fine beitegjeng, med Charita, Fabius, Karma og Connie er over. Alle er dratt til sine hjem, og Iris er dratt til Salangen der ho skal ha sitt hjem det neste året.

God velkomstkomite å komme til, mens Aurora var ikke helt begeistra først, før de fant tonen etter hvert.

Iris er så klok, trygg og elskbar, og jeg tror og håper at å være sammen med .b var det beste valget.

Vi var så glade for at noen som var relativt nærme, som har mye utetid, forer på fri tilgang og har nydelige naturområder - og vil bruke Iris på en rolig og avslappet måte fremover, skal ha henne som sin når vi drar ut av landet 🫶

🌿 Tårene var vanskelige å holde tilbake, det betyr at Iris er den beste hesten som finnes og at båndet mellom oss er sterkt 🌸

Life at the farm lately..

Om ei drøy uke er det overtakelse av gården, den lille drømmen om en gård gis videre, i La Labugta.

For et liv, for et eventyr og for en opplevelse det har vært å erfare akkurat dette! Dette livet, denne gården, Malangen som er så ufattelig vakkert (altså, top place to be i hele Troms!) - så takknemlig!

Da vi i juli 2023, for 2 år siden så på gården, og 2 dager senere følte at dette var sjansen vi måtte gripe da budrunden snurra raskt og uhemmet, var det blant annet hestelivet som var i tankene og drømmene, for meg og Karla spesielt. For Karla har dette forsterket hva hun drømmer om og har lyst til, ho kan ikke vente til å kjøre opp til traktor og få seg gård når ho blir voksen. Ho kunne gjerne bodd i Malangen videre. Dessverre er det ikke skoletilbud utover 10. klasse her.

Å leve nært naturen, å ha mulighet til å få en ridebane og kanskje tilogmed en ridehall på sikt, for å bruke hest til helse og aktivitet var en del av drømmen. Som terapeut kan man jobbe på en annen måte enn i hvite kontor, noe jeg har heia på fra start.

🌿 Naturen er medisin! Daniel kunne gjerne vært dreng, påstår han, og er jo verdens beste fikser.

Noen drømmer må man bare teste ut.

Ulike grunner, både personlige, økonomiske og varierende arbeidshensyn, helse, en stor familie på 6 med ulike interesser og behov, gjorde at dette ble et prosjekt som ikke lot seg realisere for oss som familie, og knapt nok som par heller.

Det har vært krevende, splittende og samlende. Og mest av alt lærerikt, sånn at vi er enda bedre rusta til fortsettelsen og veien mot Syd i august.

Det å følge drømmene sine er viktig, uhorvelig viktig, kanskje også for å teste om det man drømmer om faktisk er det man vil, eller i det hele tatt lar seg gjøre uten å ofre for mye på veien? Spesielt av tid det tar for å kunne få det til, energi som brukes, samtidig som man er avhengig av annen inntekt. Kanskje i mange år frem.

Der hest, dyr, natur, skogsbading, yoga og etterhvert retreats var noe vi så for oss i La Labugta, vår lille blå lagune, ville det tatt mange år å komme dit, praktisk og økonomisk. Kun de 2 minste ville bodd sammen med oss noen år til, men dette har virkelig vært et hjem for både Karla, Hennie og Alfred den tiden det varte.

Å ha hestene på en gård så langt unna et større hestenettverk, har gjort oss mer bundet enn noen gang. Da vi skulle i konfirmasjon til Nordland, var eneste måten å få det til, at en fremmed snill dame bodde hos oss og passa hestene. For eksempel.

Mer om dette senere 🌸 takknemlig for disse dagene her og nå, bare!

Iris og girlsa gjennom årene 🌸

Days like these 🤍☀️

Når livets beste hestevenn endelig kommer på besøk og vi endelig får oss en ridetur i eldoradoet vårt i Malangen før vi gir fra oss gården 🤍 Selvsagt hadde vi ei Pinto til et flekkete og fantastisk vennskap. Thank you for coming 🫶

Fabius har begynt å få poser under øynene. Eller, det ene øyet. Han vurderer også vippeløft, han begynner jo tross alt å dra på årene… Og i dagens samfunn er det ikke alltid enkelt å gå rundt med pose under øyet eller disse vippene som henger 🤷🏼‍♀️😅 flere med pose under øynene i disse døgnville midnattsoltider? 😁

Er det mulig å bli finere enn denne fantastiske Zenmasters Iris? 🥹 Så herlig fra ende til annen, sale opp løs, uten grime eller hodelag, står så fint, prøver nytt bitt, lett i alle overganger, lillebror med på sykkel rundt oss, hopper galant over naturhindre på veien, og tja, er bare den beste Irisen på jord. Så artig når den lille vi selv har avla frem er så sensitiv, lett å be, motivert og så venn 🫶 altså 🥹

En varm sommerdag i Malangen. Heldigvis kom både vind og bølger for å gi litt pause fra en skikkelig skikkelig varm dag hvor insektene koker like mye 🦟