24/01/2026
Jeg jubler inni meg når denne visdommen kommer frem. Vi er alle tjent med å lære mer, øve og integrere dette tankesettet i alle retninger og alle plan i samfunnet. Kom på kurs - detaljer i kommentarfeltet.
Hører på Dagsnytt 18 mens jeg støvsuger og prøver å gjøre det hyggelig for helga. Og måtte brått stoppe opp og spole tilbake!
For hva er det forsker og direktør for Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann sier, i diskusjonen om hvordan vi skal forstå internasjonal politikk for tida, og Donald Trump spesielt?
Jo, at vi må trekke inn kunnskap fra voldsforskningen, nærmere bestemt forskningen på partnervold, for å forstå Trump riktig!
Og jeg, syke menneske, blir så glad!😅👏
Neumann advarte mot å tro at faren er over.
- Dette vet vi jo fra terapirommet når det gjelder voldelige partnere, sa han.
- Det er jo et prinsipp: Blir du truet en gang, så blir du sikkert truet på nytt.
Ja!
Og hvorfor blir jeg GLAD, på denne skrudde måten?
Jo, for jeg har mange ganger sagt til journalister og kommentatorer at tida nå burde være inne for at de setter seg inn i volds- og traumeforskningen (noe jeg selvsagt skulle ønske at de hadde gjort for lenge siden).
Denne forskningen kan nemlig gi dem litt kart og kompass i den sinnsyke verdenen vi lever i.
For hva vet vi om folk som Trump, Vance og Musk?
At de har vært utsatt for omsorgssvikt og vold. Og i stedet for å bearbeide det og bli et annet og bedre menneske enn foreldrene sine, så repeterer de i stedet mønstrene - bare tidvis enda verre - fordi de KAN. Fordi de har MAKT. Og folk tør ikke å stå imot.
Og - fordi vi også kan lære noe av utenrikspolitikken for å forstå hvordan vi burde handle i saken om vold i nære relasjoner.
For nei, vi kan ikke være ettergivende og stryke voldsutøvere med hårene.
Ikke i familievoldssaker her hjemme, og ikke i internasjonal politikk. For da fortsetter det bare.
Og kan vi ikke ta med et par andre lærdommer fra det som nå skjer, når vi først er i gang?
Som at vi aldri, aldri må la enkeltpersoner få så mye makt eller beundre dem så nesegrus at de tror de står over vanlige dødelige.
Og: at det er UTROLIG viktig å behandle alle barn ordentlig; gi dem kjærlighet, trygghet, mestringsopplevelser - og grenser.
At alle barn får lære at de er betydningsfulle og elskbare i seg selv, ikke bare hvis de blir vanvittig suksessrike eller oppfører seg på bestemte måter.
Men også at de ikke er de eneste menneskene i verden. At de er en av mange milliarder, faktisk, og at det å ta hensyn, ta ansvar, vise empati og solidaritet både er viktig og lurt.
I det hele tatt er det å behandle barn godt FREDSARBEID.
Som de sa til meg på en helsestasjon i London en gang, hvor de drev med hjemmebesøksprogrammer (som jeg er blodfan av) og bygde trygge relasjoner inn i familier hvor foreldrene aldri hadde tenkt at de kunne bli gode for barna sine - og så skjønte de, gjennom kjærlige og tydelige relasjoner at det allikevel var mulig:
❤️We’re changing the world, one baby at the time!❤️
