23/04/2015
Slike budskap må ikke få stå uimotsagt!
Klart lærerne skal ha autoritet i klasserommet, men å basere sin autoritet på ironisering og karakterisering av sine elever er krenkende og har ingenting med autoritet å gjøre - det er maktmisbruk. Håper forfatter Trygve Hagen bare er ubevisst, og ikke bevisst står for et menneskesyn der det er elevers egen atferd som avgjør menneskeverdet og hvilke rettigheter den har. I punkt 8 antyder han at dårlig atferd burde diskvalifisere for undervisning, og i punkt 20 gir han utrykk for at det å være "folk" krever en viss oppførsel.
Dette vitner om mangel på kunnskap om hva atferd er, samt forskjellen på autoritet, autensitet og respekt på den ene siden, og makt og maktmisbruk på den andre.
Å være lærer er å være endringsleder, noe som fordrer kompetanse på proaktiv ledelse, og forståelse av grunnleggende menneskelige prosesser, som for eksempel at atferd blant annet er ytre representasjon indre opplevelse av mestring, realsjonelt, faglig og emosjonelt. Noe som betyr at man aldri kan løse det som egentlig er problemet, bare ved å fjerne "uønsket" atferd. Atferd endres ved at mennesker får løst problemer i følelseslivet. Elever med et robust selvbilde og stor tillit til læreren, har større kapasistet, er mer fleksibel, og har bedre forutsetninger for å nyttiggjøre seg læring. Når lærere stiller krav til atferd, karakteriserer elever, konkurrerer og kjemper mot dem, risikerer han å sette negative avtrykk på elevens selvbilde, som gjør sannsynligheten større for at eleven reagerer med naturlige stressresponser, som ofte i skolesystemet tolkes som "uønkset" eller "negativ" atferd.
Kompetente lærere har evnen til å alliere seg med elevene sine - i motsetning til å kjempe mot dem. Og to av de viktigste ingrediensene i slik kompetanse er evnen til å anerkjenne følelser, i stedet for å regulere atferd, og å være proaktiv i sin ledelse - (kort sagt) å kjenne elevenes forutsetninger, samarbeide med eleven om å løse problemer som hindrer mestring, og planlegge pedagogiske rammer for framtiden på basis av forutsetningene, i retning av felles intensjon.
Barn mestrer hvis de kan, i motsetning til hvis de vil (Ross Grene). Med slik forståelse kan lærerne beholde egen autoritet, uten å gå i konkurranse/kamp med egne elever, og samtidig være tydelige, attraktive og gode ledere for sine elver.
I skolen er det ingen som har respekt for læreren. Rettighetene til elevene er den nye gud. Gir det velfungerende klasserom?
