26/03/2026
Helfo.....seriøst?! 😡Her er det tankekors på tankekors...
Hva er egentlig godkjent "nødvendig" medisinsk behandling??
Den viktige forebyggende samtalen for å holde nervesystemet på et nivå som ikke resulterer i stress-inflammasjon som fører til sykdom ?
Eller er det ikke "nødvendig" å være proaktiv og tenke helhetlig?
Er det riktigere å vente til livsbelastningene har vart så lenge at sykdommen er et faktum, og SÅ gi nødvendig medisinsk behandling??
Hvis sparekniven skal kutte i medmenneskelighet og forebyggende omsorg, da skjærer den på SÅ feil sted!
⛔️ Denne uken fikk alle fastleger et brev fra Helfo. Budskapet: dokumenter at helsehjelpen du gir er "medisinsk nødvendig".
Jeg ble ikke lege for å være en glorifisert saksbehandler.
Jeg ble lege for å hjelpe mennesker.
Men etter det siste brevet fra Helfo er beskjeden klar:
Staten stoler ikke på mitt medisinske skjønn.
De vil ha bevis for at jobben min er "nødvendig" etter deres snevre, økonomiske definisjon.
Og hvis jeg ikke kan levere det?
Tap av lisens.
Bøter i millionklassen
– og hengt ut som en kriminell.
Her er et tall Helfo bør tenke over:
bare én prosent av alle fastlegekonsultasjoner ender i akuttinnleggelse.
Det betyr at det store flertallet av pasientene vi ser, går ut døren uten dramatikk.
Uten innleggelse.
Ofte uten resept.
Noen ganger uten noe annet enn en avklaring og et par beroligende ord.
Var det medisinsk nødvendig?
I Helfos forstand, kanskje ikke.
Men det er hele poenget med en førstelinje.
La meg ta en vanlig uke på kontoret mitt i Jessheim.
Pårørendesamtale med datteren til en døende 94-åring.
Vi snakket i tjue minutter.
Faren dør uansett.
Men datteren sover kanskje i natt.
Medisinsk nødvendig?
HELFO sier nei...
En pasient kommer med brystsmerter.
Jeg undersøker, tar EKG og prøver.
Det viser seg å være muskulært. Ifølge Helfos logikk var dette kanskje "unødvendig" fordi pasienten ikke var døende?
Ung kvinne som har spontanabortert for andre gang.
Medisinsk er hun frisk.
Barnet er borte.
Men hun er knust.
Er trøst frivillig innsats?
En ung jente gråter i femten minutter fordi hun ikke orker mer.
Hun har ingen diagnose ennå, bare en krise.
Er det medisinsk nødvendig å lytte, eller skal jeg kaste henne ut fordi det ikke finnes en kirurgisk prosedyre for hjertesorg?
Eldre mann som egentlig kommer for blodtrykksresepten sin, men som i løpet av samtalen forteller at kona har fått demens og at han ikke sover om natten.
Resepten tar to minutter.
Samtalen tar femten.
Hva av dette er medisinsk nødvendig?
Og så alt det andre.
Elever som tvinges til legen av fraværsgrensen.
Sykmelding etter egenmeldingsdagene for en forkjølelse de uansett blir friske av.
Papirer til NAV, til parkeringstillatelsen.
Den eldre mannen som egentlig bare er ensom.
Kvinnen som har lest på nettet at føflekken hennes kan være kreft og trenger å høre at den er helt normal.
Lite av dette er medisin.
Men alt er jobben min.
Og det er et system staten selv har bygget.
Fastlegen er designet som lavterskeltilbudet.
Det eneste stedet folk vet om når noe plager dem.
Du trenger ikke vite om du er syk nok.
Du kommer, vi vurderer, vi avklarer.
Men det visste ingen av oss på forhånd.
Og nå sender den samme staten et brev der vi skal begrunne at hver konsultasjon var nødvendig.
Resultatet er forutsigbart.
Fryktkultur:
Vi tør snart ikke ta de vanskelige samtalene fordi de er vanskelige å bevise i etterkant.
Flukt:
Hvorfor bli i et system som behandler oss som potensielle svindlere, når private klinikker lokker?
Og mistillit:
Jan Christian Vestre snakker om tillitsreform, men direktoratet hans praktiserer det motsatte.
Nesten 200.000 nordmenn står uten fastlege.
Kommuner over hele landet sliter med å rekruttere.
Fastlegene som er igjen jobber seg i hjel, bruker kvelder og helger på å polere journaler.
Ikke for pasientens skyld, men i frykt for en kontrollør som aldri har sett en pasient.
Og svaret fra Jan Christian Vestre etat er å sende et brev som truer de samme legene.
Hippokrates sa det for 2400 år siden:
Alltid trøste, ofte lindre, av og til helbrede.
En kollega fikk nylig nektet takst for en samtale.
Begrunnelsen fra Helfo:
Trøst var ikke medisinsk nødvendig.
Helfo avslutter brevet med «takk for den viktige jobben du gjør»
Spar meg for .
Dere kan ikke hylle oss med den ene hånden og holde oss i strupetaket med den andre.
Vestre og Den norske legeforening / Allmennlegeforeningen vil dere ha oss her, eller skal vi bare pakke sammen først som sist?
🥼Skrevet av doktor og fastlege Mozzie Marvati
https://www.facebook.com/share/p/14ZWu6EpLHG/
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zOOrGq/jeg-ble-ikke-lege-for-aa-vaere-en-glorifisert-saksbehandler
