30/05/2026
👂 Hva er egentlig en audiopedagog?
Da jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget, kjente jeg faktisk at jeg ble litt stresset.
Skulle jo tro at jeg, som har vokst opp med audiopedagoger rundt meg, selv har hatt oppfølging som barn og ungdom, og som har jobbet med hørsel og audiopedagogikk i mange år, skulle kunne svare på dette på stående fot.
Men jo mer jeg tenkte over det, desto vanskeligere ble det.
Kanskje fordi fagfeltet vårt er så utrolig bredt.
Ofte når jeg møter mennesker – enten i pasientrommet eller ute i den store verden – kommer spørsmålet før eller siden:
«Hva er egentlig en audiopedagog?»
Pasientene mine spør gjerne fordi de har blitt henvist til meg og lurer på hva jeg kan hjelpe dem med.
Andre har aldri hørt ordet før.
Og det skjønner jeg egentlig godt.
For selv om vi er mange audiopedagoger rundt omkring i landet, er vi nok ikke den yrkesgruppen folk flest kjenner best til.
Jeg spør da ofte tilbake "hva tror du en audiopedagog er?"
Da ser jeg ofte at øynene blir litt store.
Noen tygger litt på ordet.
«Audiopedagog … er det noe med lyd?»
«Musikklærer?»
Jo da, jeg spilte faktisk i korps i mange år – men nei, det er ikke det.
«Sanglærer?»
Ho ho, nei. Jeg kan knapt synge en strofe og er som regel den som mimer når allsangen starter.
Audiopedagoger jobber med mennesker som strever med lyd og hørsel.
Hørselen blir ofte tatt for gitt. Den er en så naturlig del av oss at når den fungerer som den skal, tenker vi sjelden over den. Derfor kan det også være vanskelig å forstå hvor mye hørselsvansker faktisk kan påvirke et menneske.
Og hvis man får utfordringer med hørselen, vet de fleste ofte veldig lite om hva de kan gjøre. Hvor finner man hjelp? Hva finnes av hjelpemidler? Kan man få hjelp ved tinnitus? Hva gjør man når lyder blir ubehagelige eller overveldende?
Det er ofte her audiopedagogen kommer inn.
Noe annet som slår meg når jeg tenker på audiopedagoger, er hvor mye de brenner for faget sitt. Hvor omsorgsfulle, engasjerte og rause de ofte er.
Et av favorittspørsmålene mine når jeg møter nye kollegaer er:
«Hva gjorde at du valgte å bli audiopedagog?»
Svarene er ofte ulike, men samtidig ganske like.
Mange har møtt et menneske som gjorde inntrykk.
En medelev med nedsatt hørsel.
En bestemor eller farfar som hørte dårlig.
Et familiemedlem som fikk tinnitus.
Eller kanskje en egen erfaring som gjorde dem nysgjerrige på lyd, hørsel, språk og kommunikasjon.
Felles for mange er ønsket om å hjelpe mennesker.
Spennet i faget vårt er enormt.
Det kan være det lille barnet som er født døvt og skal få tilgang til språkverdenen – både visuelt og auditivt.
Det kan være ungdommen som bruker cochleaimplantat.
Det kan være den voksne som begynner å høre dårligere og opplever at det sosiale blir mer krevende.
Det kan være tinnitus som utvikler seg til en alvorlig belastning.
Eller mennesker som strever med lyder som andre knapt legger merke til – hyperakusis, misofoni eller fonofobi.
Og dette er bare noen få eksempler.
Kanskje er det nettopp derfor det er så vanskelig å forklare hva en audiopedagog er. Vi jobber med mennesker i alle aldre, og ingen dager er helt like.
Så hva er egentlig en audiopedagog?
For meg er en audiopedagog en person som kan mye om lyd, hørsel, kommunikasjon og språk.
For før vi lærer å snakke, må vi lære å lytte.
Når vi hører dårlig, blir lydoverfølsomme, får tinnitus, mister hørselen eller strever med å forstå tale, påvirker det langt mer enn bare ørene. Det påvirker kommunikasjon, læring, deltakelse, energi, konsentrasjon og ofte livskvalitet.
Audiopedagoger har spesialpedagogisk utdanning og arbeider med mennesker i alle aldre som har utfordringer knyttet til hørsel og kommunikasjon.
Vi kan blant annet:
🔹 Utrede hørsel og hørselsfunksjon
🔹 Kartlegge lytteutvikling, språk og kommunikasjon
🔹 Gi lyttetrening til barn, unge og voksne med høreapparat eller cochleaimplantat
🔹 Veilede foreldre, barnehager og skoler
🔹 Vurdere lærings- og lydmiljøer
🔹 Bidra med tekniske og pedagogiske tilrettelegginger
🔹 Veilede mennesker med hørselsvansker i hverdagen
🔹 Behandle og følge opp mennesker med tinnitus og nedsatt lydtoleranse som hyperakusis, misofoni og fonofobi
Mange tenker at jobben er ferdig når noen har fått et høreapparat.
Eller når de har fått en diagnose som tinnitus, hyperakusis eller misofoni.
Men for mange er det egentlig da arbeidet begynner.
Hvordan bruker man hørselen best mulig?
Hvordan lærer hjernen å tolke lydene?
Hvordan håndterer man tinnitus?
Hvordan kan man delta mer aktivt i skole, arbeid og sosialt liv?
Dette er spørsmål audiopedagoger jobber med hver eneste dag.
Vi samarbeider ofte med andre faggrupper som audiografer, leger, øre-nese-hals-spesialister, logopeder, psykologer, lærere, spesialpedagoger og mange flere.
Så hvis noen spør meg igjen hva en audiopedagog er, tror jeg kanskje jeg vil svare:
«Vi hjelper mennesker med å høre, lytte, kommunisere og delta – på best mulig måte gjennom hele livet.»
Og det synes jeg faktisk er et ganske fint yrke. ❤️