11/06/2026
Jubileumsåret for jernbanens ankomst til Snåsa er i gang(1926-2026).
Elevene i 5.klasse ved Snåsa skole har vært på sykkeltur i Lurudalen. Med oss på turen hadde vi Vigdis Svarva Nielsen, Einar Hafskjold, Erik Landsem, to foreldre og to lærere. Vi startet turen på Agle, videre til Skålmoen vokterboliger, Landsem, Myrset, Jarpenget (Emmastu), Buråsen og videre til Hardastua like før veikrysset mot Lurudalen/Leirsjøen.
På Skålmoen bodde en gang min oldefar Ole L. Grådal sammen med sin kone Marie. Oldefar var banevokter og familien flyttet til flere slike boliger rundt om i Trøndelag under bygging av jernbanen. De hadde tre døtre; Klara Marie, Margrete og Åse. Klara var min mormor.
Erik Landsem var sammen med oss fram til Myrset. Han fortalte om livet ved jernbanen i tidligere tider, bl.a. om butikker, sagbruk og tømmerdrift. På Myrset viste han oss hvor det gamle sidesporet hadde vært og hvordan tømmer ble losset på og varer levert til butikkene på Landsem og Myrset.
Vi fikk en spesiell hilsen fra toget som passerte da vi betraktet gammelbrua over til gammelveien ved Jarpenget( Emmastua). Elevene vinket og fikk respons fra lokfører med tuting og blinkende lys. Flaks-det går ikke så mange tog.
Ved Hardastua, hvor Harda Andersen en gang bodde, fikk vi et innblikk i hvordan det hadde vært å leve der. Einar Hafskjold hadde elevene i sin hule hånd, da han på sin levende fortellermåte snakket om sin familie og andre som levde på denne plassen. Skoleveien for barna til Gravbrøt var lang, og hva tror dere barna holdt på med når de var her, spurte Einar. Jo, det var fisking, fisking og atter fisking. Det hele toppet seg da han fortalte om russerfangeleiren som var et steinkast bak Hardastua under 2.verdenskrig. Ca. 200 russiske fanger på et lite område på ca.40x100 meter, med tre brakker og en del svensktelt. Fangene reparerte bl.a. jernbanen etter sabotasjer langs linja. Elevene ble sendt ut for å forske, og se om de kunne finne noen tegn til at det faktisk hadde vært en fangeleir der. Joda, de fant, de fant. Ståltråd og en bolt som var festet i berget. «Kom og sjå, kom å sjå», lød det fra skogen.
Vigdis fortalte om nasjonalparken og viktigheten av at slike finnes. Norges 4.største av de 41 som finnes i Norge, ligger like innenfor området vi befant oss i. Vi besøkte også et nedlagt vanntårn som ble brukt for å forsyne damplokomotivene. Et flott byggverk og elevene var superbegeistret.
På tilbaketuren var vi på leiting etter den spesielle steinhvelvbrua ved Buråsen, og som vi mener vi fant. En nasjonal severdighet, og som står like støtt etter bortimot 100 år.
For en tur, for en tur! Og ikke minst, jeg er stolt av elevene ved Snåsa skole. De tilbakela 3 mil på sykkel, uten motor og uten klager. Da vi kom tilbake til Bergkollen(Agle) i øs-pøsende regnvær, ble de tilbudt skyss, men nei-de skulle sykle som avtalt. Da var det godt med pizza på Milano, hvor foreldrene disket opp.
Riktig god sommer (om en uke)ønskes fantastiske elever, hjelpsomme foreldre, gode formidlere (Vigdis, Einar og Erik) og andre som bidro til at dette ble så bra.
I takknemlighet og respekt for det vi har fått oppleve og høre. Dette er minner om steder elevene vil ta med seg videre- og kanskje oppsøke senere.
En superfin start på jubileumsåret.
Hilsen lærer Eli Brøndbo.
