Vi hjelper foreldre til å forstå hva de skal gjøre i møte med barnevernet. Vi bygger bro over hindringer i møte med etniske minoritetsfamilier
Prosjektet skal få frem at barnevernet er en ressurs for minoritetsfamiliene. Barneverntjenesten har som oppgave å bidra til at foreldre mestrer foreldrerollen, og sørge for at barn og unge som utsettes for vold, tvang eller annen omsorgssvikt får hjelp. Lov om barneverntjenester gjelder alle barn under 18 år som bor/oppholder seg i landet. Barneverntjenesten i Norge kan virke uforståelig i mange kulturer fordi den har rett til å gripe inn i familiens indre liv, noe som er utenkelig for mange med en annen kulturell bakgrunn. Det er derfor forståelig at foreldre og andre med minoritetsbakgrunn i noen situasjoner kan gi uttrykk for mistillit til barneverntjenesten. For barneverntjenesten er det imidlertid hensynet til barnet som er avgjørende når saken vurderes etter barnevernloven. Verdikonflikter kan oppstå i en situasjon der barnevernet griper inn. Barneverntjenesten møter innvandrerfamilier som ser annerledes på hva som er god oppdragelse, og hva som er til barnets beste. Mange innvandrere er ukjente med barnevernloven, barnevernstjenesten og velferdssamfunnets måte å gripe inn på når et barn har alvorlige problemer. I en slik situasjon stilles barneverntjenesten rolle som både kontrollør og hjelper overfor nye utfordringer. Høykommissærens retningslinjer for beskyttelse og omsorg for flyktningbarn gir holdepunkter også for norsk barnevernsarbeid med innvandrer – og flyktningbarn. Gjennom linkarbeider (Profesjonelle og kompetente brobyggere) ønsker prosjektet å hjelpe innvandrerfamilier samarbeide bedre med barnevernet og bygge bro over kulturelle hindringer. Bakgrunn: «Innvandrere har flest barnevernsbarn»
Aftenposten 11. Oslos innvandrerfamilier er sterkt overrepresentert hos barnevernet. Bruk av fysisk straff i oppdragelsen er en av årsakene til dette, sier flere eksperter. Foreldrene mener barnevernet ikke forstår deres kultur og deres måte å oppdra barna på. Tall som Aftenposten har hentet inn, viser også at innvandrere er sterkt overrepresentert hos barnevernet. 54 % av alle barnevernsbarna i Oslo hadde innvandrerbakgrunn i 2011. Vi opplever mange tragiske menneskeskjebner blant barn, foreldre og besteforeldre i flerkulturelle familier i Norge i dag. Vi registrerer også mye frustrasjon i kommunikasjonen med barnevernet som følge av manglende kunnskap om fremmede kulturer og barns rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Vi er enig i at all vold mot barn skal være straffbart, og at myndighetene skal støtte opp under familien som samfunnets viktigste «byggestein». Vi mener det i dag er altfor hyppig bruk av akuttvedtak og andre omsorgsovertakelser – samtidig som vi ser at barnevernet jobber for lite forebyggende og i noen tilfeller feilaktig unnlater å gripe inn i alvorlige saker. Barnevernet bør i større grad bygge på eksisterende kjærlighet mellom barn og foreldre – og gi hjelp i form av familieråd, foreldrekurs, miljøarbeidere, hjemmehjelp og tilsynsordninger. Dersom omsorgsovertakelse er nødvendig etter en grundig og mest mulig «åpen» prosess, bør barnevernet gi slektsplassering en reell sjanse, gi foreldrene veiledning og mulighet til å forbedre seg, gi barna kultur-, religions- og morsmålsopplæring, samt en samværsplan med henblikk på tilbakeføring. Hjelpe etnisk minoritetsfamilier å samarbeide bedre med barnevernet gjennom profesjonelle og kompetente brobyggere (linkarbeider)
2. Utvikle en opplæring og veiledningsprogram for barnevernets linkarbeider og overføre kunnskapen til høyskoler
3. bidra til å spre informasjon og arbeide for gjensidig forståelse mellom barnevernet og flerkulturelle barnefamilier i Norge.
4. Produsere digitale informasjon og opplærings video om metodikken
Målgruppe er innvandrerforeldre og barneverntjenester
Arbeidsmetode:
· være en pådriver for et kultur kompetent barnevern.
· drive informasjonsarbeid overfor barn, foreldre og besteforeldre i flerkulturelle familier.
· invitere myndigheter, utdanningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner til dialog.
·bidra til å forsterke stemmen til barn under barnevernets omsorg, samt deres familier.
·informasjonsarbeid mot enhver form for fysisk og psykisk vold mot barn, inkludert fysisk grensesetting.
·bistå kriserammede familier som medmennesker og samtalepartnere.
