22/09/2026
𝐏𝐚̊𝐫ø𝐫𝐞𝐧𝐝𝐞𝐝𝐚𝐠𝐞𝐧 – 𝐞𝐧 𝐡𝐲𝐥𝐥𝐞𝐬𝐭 𝐭𝐢𝐥 𝐯𝐞𝐭𝐞𝐫𝐚𝐧𝐞𝐧𝐞𝐬 𝐧æ𝐫𝐬𝐭𝐚̊𝐞𝐧𝐝𝐞
I dag markerer vi Pårørendedagen. Hos NVIO velger vi å bruke ordet nærstående, fordi det favner alle som står veteranen nær. Ektefeller, samboere, kjærester, foreldre, søsken, barn, venner og andre som på sin måte bærer en del av tjenesten sammen med veteranen.
Når en soldat reiser ut i internasjonal tjeneste, reiser ingen egentlig alene.
Hjemme sitter noen igjen. Noen som følger nyhetsbildet litt tettere enn andre. Noen som kjenner på uro når telefonen ikke kommer til avtalt tid. Noen som prøver å skape en normal hverdag, samtidig som tankene stadig går til den som befinner seg langt borte.
For mange nærstående blir hverdagen preget av savn, bekymringer og usikkerhet. Hvordan har han det? Hvordan har hun det? Er alt bra? Er han trygg? Kommer hun hjem som planlagt?
Ofte er informasjonen begrenset. Det er ikke alltid mulig å dele hva som skjer eller hvor veteranen befinner seg. Da fylles tomrommet lett av spørsmål, bekymringer og scenarier man helst skulle vært foruten.
For familier med barn kan belastningen være enda større. Ansvar som vanligvis deles, må bæres alene. Hverdagslogistikken skal fungere. Barna skal følges opp. Følelser skal håndteres. Samtidig skal man selv stå støtt når man kanskje helst skulle hatt noen å lene seg på.
Noen opplever at belastningen setter spor. Stress, søvnproblemer og helseutfordringer kan bli en del av hverdagen. Andre oppdager styrker de ikke visste de hadde. De finner nye ressurser i seg selv, vokser gjennom utfordringene og bygger erfaringer som gjør dem sterkere.
Men historien stopper ikke når veteranen kommer hjem.
Mens veteranen har vært ute, har livet fortsatt her hjemme. Rutiner er etablert. Familien har tilpasset seg. Hverdagen har funnet sin form. Så kommer veteranen hjem, og alle skal finne tilbake til hverandre igjen.
For mange er dette en gledelig tid. For noen kan det også være krevende.
Veteranen trenger kanskje rom for å lande etter sterke inntrykk og opplevelser. Familien har sine forventninger. De nærstående har sine erfaringer og belastninger. Ikke sjelden handler oppmerksomheten naturlig nok om veteranen, om hvordan han eller hun har det etter tjenesten.
Samtidig kan de nærstående sitte med sine egne erfaringer. Med bekymringene de har båret alene. Med ensomheten. Med ansvaret. Med følelsene som ikke alltid har fått plass.
For noen veteraner blir belastningene fra tjenesten med videre i livet. Noen lever med fysiske skader. Andre med psykiske belastninger. Da påvirkes ofte hele familien og de nærmeste rundt dem.
Mange nærstående blir omsorgspersoner, støttespillere og medvandrere gjennom krevende perioder. De står ved siden av veteranen gjennom opp- og nedturer, ofte uten selv å be om oppmerksomhet. Derfor er det viktig å huske at også de nærstående trenger støtte, forståelse og anerkjennelse.
I NVIO er kameratstøtte ikke bare et tilbud til veteranen. Det er også en støtte for de nærstående. Hos oss kan de møte mennesker som kjenner situasjonen, dele erfaringer, finne fellesskap og få hjelp når livet blir krevende.
Samtidig vet vi at mange nærstående sitter på en uvurderlig erfaring. De har levd med utfordringene, funnet løsninger, bygget styrke og vokst gjennom opplevelsene. Deres erfaringer kan være en ressurs og en støtte for andre som står i lignende situasjoner.
På denne Pårørendedagen ønsker vi å rette en særlig takk til dere som står hjemme. Dere som venter. Dere som støtter. Dere som bærer ansvar. Dere som holder hjulene i gang når hverdagen er krevende. Deres innsats er ikke alltid synlig. Men den er uvurderlig.
Takk for styrken, omsorgen og støtten dere gir.
Dere fortjener vår anerkjennelse, vår respekt og vår takknemlighet.
❤️ Til alle veteraners nærstående:
👉 Vi ser dere.
👉 Vi verdsetter dere.
👉 Og vi takker dere.
