HEI - Heritage Experience Initative, UiO

04/09/2026

✨ Siste rapport fra arkeologistudentene på Hovden er nå klar, denne gang i form av en videohilsen 🎥

Gruppe 2 sender en hilsen fra Hovden. Her er Tom Christian Voigt som forteller om kullgropen og jernframstilling. Gruppens øvrige medlemmer er: Annika Taylor-Erstad, Katrin Nilsen, Lou Piberius Frøysland og Njål Uhre Kiese.

03/09/2026

Da var det rapporten fra gruppe 5 sin tur:

✨Jernutvinning er kull verdt✨

Du fikk ingen jern uten kull i vikingtiden. Kullbrenning var et viktig embete som krevde kunnskap, erfaring og påpasselighet 🪵+🔥=🖤

Men brenning av kull var ikke alltid like lett. Om man ikke fulgte ordentlig med, kunne det fort ta for mye fyr i veden, og da kunne kullet fort ende opp som aske. Samtidig måtte veden bli helt forkullet før den ble tatt ut, for å gi nok varme til jernproduksjonen. Dersom kullbrenningen var vellykket, kunne kullet skuffes ut av gropen og fraktes til smeden.

I kullgropen vår har vi tydelige og tykke lag ut over siden på vollen, som tyder på at denne gropen har blitt gjenbrukt flere ganger. Den siste gangen gropen ble brukt, har den derimot ikke blitt fullstendig tømt, muligens fordi de ikke hadde behov for alt kullet, eller fordi det ikke var en jevn brenning. Dette er synlig ved at vi har funnet tykke lag med kull i selve gropen, med store halvforkullede stokker i bunnen.

Vi har hatt en utrolig fin opplevelse på feltkurs, med strålende vær, og vi kommer til å savne den vakre gropa vår

01/09/2026

👇 Neste rapport fra arkeologistudentene på Hovden er ute:

🍁Naturen som formgiver

Det er ofte snakk om hvordan naturen har blitt brukt som ressurs. Spesielt når det kommer til bruken av landskapet. Det har vi fått lære av Nils Ole Sundet fra Agder Fylkeskommune.

I vår korte periode her på Hovden, har vi både fått lære, og ikke minst se med egne øyne hvordan landskapets former kan gi nytte til folk og fe, både den dag i dag, men også før i tiden. Det kommer i hvert fall godt frem i kullgropen ID 99177. Her ser vi hvordan mennesker har tatt nytte av landskapets former, kullgropen er nemlig blitt bygget inntil hellingen i fjellet. Slik har de fått avlastet litt arbeid, kun halve vollen var nødvendig å bygge.

Når vi først kom opp til kullgropen vår fikk vi øye på en litt spesiell forming av den nedre delen av vollen. Denne nedre delen var svært bred, og strakk seg langt nedover. Det ser nemlig ut som de har kastet ut masser fra gropa nedover i skråningen og tatt kullet ut samme veien. Vi i gruppe 1 var så heldige med å være først ut til å ha innmåling med GIS med Steinar Kristensen. Da fikk vi vår teori bekreftet. Ved å gå parvis fikk vi tatt GIS-målinger av vollen slik at denne ‘tungen’ med masser og kull kom tydelig frem. Disse GIS-målingene var også svært nyttige når vi satte oss ned for å skisse kullgropen.

Det er også spennende å se hvordan tolkninger i felt kan variere litt, med utgangspunkt i hva man ser i landskapet på ulik tid av året. På intrasismålingen er første registrering markert i rødt, mens vår måling, etter at området var ryddet, er markert i svart. Teorien vår om tungen ble desto mer bekreftet når vi begynte å avtorve, og ikke minst når vi satte i gang med gravingen. Når vi kom oss ned til bunnen fikk vi øye på en slank åre av kull som strakk seg ned til de mørke massene som var tungen vår. Vi gleder oss til å se hvordan dette kull-landskapet former seg!

Hilsen

Julia, Oda, Sondre og Sol.

31/08/2026

🔥 Første rapport fra feltkurset i arkeologi er nå klar:

Her er en hilsen og en tanke fra oss i gruppe 3 på feltkurset på Hovden, hvor vi nå graver ut ei flott kullgrop i en bratt, lite lårhalsvennlig bakke.

I Norge er det registrert omtrent 27 000 kullgroper, et vitne om utmarkas betydning for verdiskapning i yngre jernalder og middelalderen. Gropene ble brukt til fremstilling av kull, et nødvendig element for utvinning av jern fra malm. I motsetning til middelalderens liggemiler som ble anlagt på bakkeplan, ble kullgropene gravd ned i terrenget. En slik kullgrop hadde en gjennomsnittlig produksjonskapasitet på rundt 12 000 liter kull per brenning. Å fjerne en så omfattende mengde ferdigprodusert kull fra gropa var fysisk krevende arbeid. Og er det noe mennesket er glad i er det å forenkle tungvint arbeid.

Mange av de kjente kullgropene ligger plassert opp mot tregrensen i skogsbygder og fjellstrøk, noe som ga god tilgang til både malm og brennstoff. Denne plasseringen kan også ha spilt en viktig rolle i å forenkle uttaket av kullet fra gropa. Det vil naturligvis være mindre ressurskrevende å spa kullet ut av gropa *med* landskapets naturlige helling.

I gropa undersøkt av oss i gruppe 3 under feltkurset på Hovden ser vi sporene etter nettopp dette. Her heller terrenget bratt mot sør. På utsiden av vollens sørside fremkom et tynt kullag, tolket som en indikasjon på at uttaket av kullet skjedde på denne siden av gropa – *med* landskapets helling. Denne tolkningen støttes av at vollen på denne siden gradvis avtar, dette i motsetning til en raskere avtakende voll i nord, øst og vest.

Om et forenklet kulluttak spilte en avgjørende rolle i vurderingen av hvor kullgropene skulle plasseres vet vi ikke, men vi kan i alle fall se at de utnyttet fordelen denne plasseringen ga.

Vi er ferdigtenkt for nå!
Hilsen Oda Maline, Rønnaug, Thomas, Julie og Kris!

Litteratur:

Larsen, Jan Henning. 2009. Jernvinneundersøkelser. Faglig program bind 2. Varia 78. Kulturhistorisk museum, Oslo.

Post-Melbye, Julian. 2020. Kullgrop er fra Middelalderen i Løten og Elverum. I Ingen vei utenom, redigert av Christian Rødsrus og Axel Mjærum.

31/08/2026

📢✨ IAKH, i samarbeid med KHM, er tilbake på Hovden i Setesdal for høstens vakreste eventyr! Årets feltkurs for masterstudenter er i gang. Vi graver og dokumenterer kullgroper fra jernalder. Følg med for flere oppdateringer gjennom uka!

30/08/2026

👷‍♀️Studentene på ARK1000 fikk en flott start på arkeologistudiet med et besøk på Kulturhistorisk museums utgravninger i Rygge.

Tusen takk til Torgeir Winther og Grethe Bukkemoen for en lærerik og inspirerende innføring i arkeologiske utgravninger! ✨

02/07/2026

"Fotballvikingen rir ei stemning og ei tidsand og er sitt eige fenomen" skriver Kristin Armstrong-Oma, direktør ved Arkeologisk museum, UiS. Mer om myter, vikingestetikk, herrelandslaget og samhold her 👇

Me må ta vikingarven tilbake, fordi den tilhøyrer oss alle

11/06/2026

To av praksisstudentene i arkeologi fikk en fantastisk mulighet til å være med på utgravninger på Netoseter, sammen med Innlandet fylkeskommune, Norsk fjellsenter - der folk og fjell møtest og Kulturhistorisk museum.

Praksis handler om å få erfaring utenfor lesesalen, og dette er et godt eksempel på hvordan studenter kan få være med på ekte forsknings- og kulturarvsarbeid allerede i studietiden.

Se flere bilder og les mer i innlegget under 👇

08/06/2026

«Arkeologien trenger skeive blikk. Universitetet trenger skeive blikk. Ikke bare for å forstå fortida bedre, men fordi vi får bedre kunnskap når vi tør å utfordre den», sier Anette Sand-Eriksen ved Kulturhistorisk museum.

Vi trenger skeive blikk.

God Pride! 🌈