Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet

Ragnhild Laird Iversen fra OsloMet og Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge har studert debatten om Pride i barnehagene.

De tok for seg alle medieoppslag om Pride-markeringer i barnehagen og skolen i ett år, både debatt og nyheter.

– Støyen og kritikken kommer særlig når politikerne griper inn, sier Iversen.

Pride i barnehagene: – Vi ber ikke barna om å tenke over hva de selv er Kim og Tone arrangerer feiring i barnehagen. En ny studie viser at det har få, men sterke motstandere.

Flytt matematikkundervisningen inn i verksted

– Matematikkundervisningen bør være knyttet til arbeidsoppgavene elevene skal ha i framtiden. Det gir en undervisning som ligger tett på den praktiske hverdagen elevene etter hvert skal jobbe med, sier førsteamanuensis Trude Sundtjønn.

For å få til dette mener hun at programfaglæreren, det vil si læreren som underviser i selve yrkesfaget, i større grad bør samarbeide med matematikklæreren.

– Mange flinke matematikklærere har ikke bakgrunn fra yrkesfag, og hvis de underviser i matematikk på videregående, har de ikke nødvendigvis de samme fagene og klassene hvert år.

Få med deg mer om temaet på konferansen The Adults Learning Mathematics-konferansen på OsloMet fra 29. juni til 1. juli. Alle matematikklærere inviteres spesielt til en praktisk konferansedag tirsdag 30. juni.

Vil gjøre matematikk-undervisningen mer relevant for yrkesfagelever Stadig flere elever velger yrkesfag. Nå etterlyser fagfolk endringer i matematikkundervisningen for yrkesfagelever.

Tolking i offentlig sektor

Med 50 ekstra studieplasser tar vi inn opptil 125 studenter på innføringsstudiet.

Du lærer om yrkesetikk og profesjonskunnskap, simultantolking, skrift til tale og tolkens kommunikative kompetanse. Studiet er på deltid, nettbasert og med noen helgesamlinger i Oslo.

– På samlingene gjennomførte vi ulike tolkeøvelser, og fikk testet ut mulige situasjoner man kan komme opp i. Det har vært veldig nyttig, sier tidligere student Alla Koskova-Ofstad.

–Spesielt det å forstå kommunikasjon er utrolig viktig for en tolk. Som tolk skal du være et mellomledd mellom partene, du er ikke en del av samtalen. Det er ikke alltid partene forstår dette, og da er det tolkens rolle å minne dem på det, avslutter Alla.

Studietilbudet er for deg som er oppført i Nasjonalt tolkeregister i kategori E eller C, og som ønsker å forbedre kvalifikasjonene dine gjennom å ta tolkeutdanning.

Du kan søke opptak fra 1. august til 10. august 2026, på disse språkene:
• Dari
• Kantonesisk
• Kurmanji/badinsk
• Somali
• Tigrinja
• Ukrainsk

Flere studieplasser på tolking i offentlig sektor høsten 2026 Det blir hele 50 ekstra plasser på innføringsemnet i tolking i offentlig sektor med oppstart høsten 2026. Du kan søke fra 1. august.

Tolkens dag er et årlig møtested for alle som er opptatt av kvalitet i tolketjenester.

Tema for årets seminar er fellestrekk og forskjeller mellom tegnspråktolking og tolking mellom talespråk – og om hvordan teori og praksis kan berike hverandre i utdanningene.

Ønsker du å presentere noe om disse temaene?

Vi ønsker bidrag som belyser temaene fra ulike ståsteder innen 31. august 2026. Se arrangementet for mer informasjon 👇

Tolkens dag 2026: Likt og ulikt i teori og praksis Vi inviterer til seminar om fellestrekk og forskjeller mellom tegnspråktolking og tolking mellom talespråk – og om hvordan teori og praksis kan berike hverandre i utdanningene.

Bacheloravslutning på yrkesfaglærerutdanningen

Vi gratulerer med fullført yrkesfaglærerutdanning og ønsker dere lykke til videre i arbeidslivet!

Lærarar på Rosenholm skole har opna klasserommet sitt for grunnskolelærarstudentar som skriv masteroppgåve.

Det skal gjere masteroppgåvene mest mogleg relevante for den kommande lærarjobben til studenten. Lærarfellesskapet på skolen skal også dra nytte av kunnskapen frå masterprosjekta.

Mastermentorar opnar døra til klasserommet for lærarstudentane I eit nyskapande samarbeid har lærarar ved Rosenholm skole vore mastermentorar for grunnskolelærarstudentar som skriv masteroppgåve. Oppgåvene tar for seg reelle utfordringar hos skolen.

God kvalitet i barnehagen har betydning for barns trivsel og læring langt opp i skolealder. Hvordan påvirker bruken av observasjonsverktøy i barnehagen politikk og praksis? Og hvilke utfordringer og muligheter gir slike verktøy?

Det var temaet for en åpen panelsamtale ved OsloMet - Oslo Metropolitan University i mai, hvor ledende internasjonale forskere møtte representanter for praksisfeltet og utdanningsmyndigheter.

Panelet understreket betydningen av å balansere systematiske målinger med profesjonelle vurderinger. De diskuterte hvordan vi kan sikre at verktøyene brukes på måter som faktisk støtter barns læring og utvikling.

Arrangementet var en del av det internasjonale ECERS (Early childhood enviroment rating scales)-møtet, som ble arrangert i samarbeid mellom OsloMet (Elisabeth Bjørnestad og Ove Hatlevik), Nord universitet (Anne Grethe Baustad) og BI Norwegian Business School (Ingrid Midteide Løkken). Blant deltakerne var forskerne Kathy Sylva (Storbritannia), Ingrid Pramling Samuelsson (Sverige), Hans Günther Rosbach (Tyskland), og sentrale utviklere av ulike observasjonsverktøy.

ECERS (Early Childhood Environment Rating Scales) er blant de mest brukte internasjonale observasjonsverktøyene for å vurdere kvalitet i barnehager. Møtet i Oslo inngår i en serie av internasjonale samlinger der forskere deler ny kunnskap, diskuterer metodiske utfordringer og utfordrer kvalitetsbegrepet fra ulike aktørperspektiver.

Blant temaene var:

🔍Hvordan forskningsbasert kunnskap kan gi grunnlag for politikkutforming og investeringer i tidlig barndom som også har samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.

💡Forskning på tilpasning av eksisterende skalaer til ulike nasjonale kontekster, samt utvikling av nye verktøy for å fange opp aspekter ved kvalitet, som bærekraft, lek og barns perspektiver.

👦Et bredere bilde av kvalitet i barnehagen: Barns egne erfaringer og perspektiver, foreldres oppfatninger av kvalitet, og betydningen av bevegelse og fysisk miljø.

👩‍🏫Hvordan forskningsbasert kunnskap kan omsettes til praksis i barnehagene, blant annet gjennom aktiv bruk av rating-skalaer i lederutvikling og pedagogisk arbeid.

Årets samling i Oslo har bidratt til å styrke det internasjonale samarbeidet, og til å bringe fram ny kunnskap om barnehagekvalitet.

📸Igor Shiyan.

On 25 June, Brita Phuthi will defend her thesis entitled "A Critical Study of Education for Sustainable Development in Relation to Structural Racism: South African Teacher Educators’ Praxis and Global Policies" for the PhD programme in Educational Sciences.

Read more about the public defence via the link below👇

"Kanskje trenger vi litt mer pragmatisme i samtalen om barn og barnehage. Litt mindre kulturkrig og litt mer nysgjerrighet på hva som faktisk fungerer. For barn trenger ikke flere voksne som roper høyest. Barn trenger voksne som spør: Hva kan vi gjøre bedre, og hvordan gjør vi det?" skriver masterstudent i barnehagekunnskap Åsa Linnea Gustafsson.

Jeg er ikke lei av debatt. Jeg er lei av debatter som ikke bringer oss videre! Barn trenger ikke flere voksne som roper høyest, skriver innleggsforfatteren.

"Masteroppgaven i lærerutdanningen er fortsatt under utvikling, og implementeringen kjennetegnes av avstand mellom idealer og praksiser. Vi har vist hvordan samarbeid kan organiseres, og lansert en mulig modell der læreren har en mentorrolle. Dette kan være et skritt på veien mot masteroppgaver som vil være mer relevante for studentenes framtidige yrkespraksis og samtidig kunne være et tilskudd til skolens profesjonelle arbeid", skriver Kirsten Elisabeth Thorsen, Siri Mohammad-Roe og Louise Mifsud i Utdanningsnytt.

Praksisbaserte masteroppgaver i grunnskolelærerutdanningen – et vinn-vinn-prosjekt Fagartikkel: Masteroppgavene i grunnskolelærerutdanningen som knyttes til aktuelle problemstillinger i skolen gir studentene relevant innsikt for senere yrkespraksis, mens skolene får mulighet til å rekruttere nye lærere.