Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket Velkommen til Nasjonalbiblioteket! Vi holder åpent på Solli plass mandag til fredag kl 9-22 og lørdag 10-20 📖 Vi holder til i Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo.

Nasjonalbiblioteket formidler og tar vare på hele den norske kunnskaps- og kulturarven. Huset er åpent fra 9-21 mandager til fredager og på lørdager fra 10-18. Velkommen!

_________________________________

Nasjonalbiblioteket ønsker å legge til rette for et levende kommentarfelt, og setter pris på alle bidrag, innspill og kommentarer til innholdet som publiseres på våre sider. Kommentarene må være relevante for tematikken som tas opp. Kommentarene skal ikke inneholde skjellsord, sjikane eller angrep på personer eller grupper. Spam og reklame er ikke tillatt. Kommentarer som bryter med disse retningslinjene vil bli slettet. Dersom en Facebook-konto gjentatte ganger bryter med våre retningslinjer, forbeholder vi oss retten til å blokkere kontoen fra våre sider.
_______________________________

Nasjonalbiblioteket tilbyr utstillinger, konserter, samtaler, foredrag og omvisninger som formidler og aktualiserer samlingen. Alt er gratis og åpent for publikum. Alle arrangementer strømmes direkte på nb.no, slik at du kan få dem med deg uansett hvor du befinner deg i landet. Samlingen rommer publisert og upublisert, digitalt og analogt materiale innenfor alle medietyper: bøker, foto, film, musikk, plakater, aviser, småtrykk, kart, brev og mye mer.

20/09/2026

Kjenner du historien bak Den forsvunne diamanten?

Spillet er solgt i over en million eksemplarer og finnes i utallige hytter og hjem over hele landet.

I høst lanserer vi boken Ukjent terreng – 50 historier om kart, mennesker og et moderne Norge. Her forteller kartekspert Anders Kvernberg historien bak Den forsvunne diamanten og 49 andre kart.

Historiene spenner over nesten 300 år og gjør dypdykk i både kjente og mindre kjente deler av norgeshistorien. Boken lanseres på et arrangement på Nasjonalbiblioteket i Oslo 29. september.

Se mer på lenke i kommentarfeltet.

Som den første grunnlegger og redaktør av et norsk interiør- og livsstilsmagasin kan Katti Wankel (f. 1896) regnes som e...
16/09/2026

Som den første grunnlegger og redaktør av et norsk interiør- og livsstilsmagasin kan Katti Wankel (f. 1896) regnes som en pioner innen gjenbruk, interiør og design. Bladet het «Hus og have» og kom ut første gang i 1930.

Med tre barn og en mann som var syk, måtte Wankel i 1920-årene finne en måte å forsørge familien på. Hun hadde ingen utdannelse utover middelskole og husmorskole, og var i tillegg svaksynt, men brukte sin interesse for farger og interiør til å lage sin egen karriere.

I 1920-årene startet hun opp «Sparekursus» for kvinner og barn i Oslo. Ideen var å oppfordre til gjenbruk ved å lage noe nytt av noe gammelt. I forbindelse med kursene begynte hun å sette sammen mapper med enkle mønstre til «en Mængde Nødvendigehedsgenstande» for å lære bort og gi inspirasjon til hvordan man enkelt kunne gjenbruke og sy om stoffrester. Senere kom tilsvarende mapper for broderier og interiørtips.

I 1929 ga Wankel ut boken «Hjemmets innredning», før interiørmagasinet «Hus og have» ble publisert i 1930. I «Hus og Have» var det ofte «hjemme hos»-reportasjer med kjente personer hun kjente personlig. Blant annet var hun på Bygdøy kongsgård og laget en reportasje med dronning Maud med barnebarn. En annen var hjemme hos kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller, som var hennes tante, og som Katti selv var oppkalt etter og hadde et nært forhold til.

Arbeidet til Wankel ble en stor suksess, og foretaket hennes kunne vokse, blant annet ved at hun kunne hyre inn flere medarbeidere til å hjelpe til med arbeidet. Etter hvert kunne hun også få seg egen privatsjåfør takket være suksessen med «Hus og have». Hun kunne nemlig ikke kjøre selv, på grunn av sitt dårlige syn.

Wankels mapper, bøker og blader kjennetegnes ved fargesterke, estetiske illustrasjoner i ulike stiler. Hun hadde nemlig en stor omgangskrets av norske og utenlandske kunstnere, og flere av disse var med på å illustrere innholdet i magasinene og interiørmappene hun utga.

I forbindelse med Handverksfestivalen, som går av stabelen 18. og 19. september på Nasjonalbiblioteket og har «kjøkkenet» som tema, har vi løftet frem noen av kjøkkenillustrasjonene fra Katti Wankels interiørmappe «Kjøkkenet – 32 tegninger i farger» fra 1949.

Du finner publikasjonene til Katti Wankel i arkivet vårt på nb.no.

Bilder:
Katti Wankel, 1920
Forside, «Hus og Have» nr. 11, 1932
Faksimile, annonse for Sparekursus- Ugens Nyt, 1.11.1921.
Fra «Interiørmappe nr. 1., Kjøkkenet, 1949
Katti Wankel i sitt hjem, 1935
Katti Wankel med familie, 1920

12/09/2026

18.–19. september feirar vi det viktigaste rommet i heimen på Nasjonalbiblioteket. Handverksfestivalen har nemleg kjøkkenet som tema i år, og det blir mellom anna verkstader, kjøkkenprat og kjøkkenfest. Det blir òg filmvising med gjensyn med Odd Grythe, Leif Juster og Fjernsynskjøkkenet. Sjå alle arrangementa på nb.no 👨‍🍳🍽️

Prinsesse Astrid døde i dag, 11. september 2026. Hun var datter av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Hun var søster a...
11/09/2026

Prinsesse Astrid døde i dag, 11. september 2026. Hun var datter av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Hun var søster av kong Harald V, som gikk bort for to uker siden. Prinsesse Astrid var Norges førstedame i 14 år, fra 1954 til 1968, da kronprinsesse Sonja overtok disse oppgavene.

Foto: Prinsesse Astrid, 1946.
Anders B**r Wilse.

Kong Harald V, 21. 02. 1937 – 28. 08. 2026 Foto: Kong Harald V, 1993, Nationen
09/09/2026

Kong Harald V, 21. 02. 1937 – 28. 08. 2026

Foto: Kong Harald V, 1993, Nationen

08/09/2026

To nye episoder av «Strid» er ute nå. Ole-Albert Rønning Nordby og Aslak Sira Myhre åpner sesongen med å fortelle om dronning Margrete I, som Ole-Albert kaller en av norgeshistorien viktigste kvinner. Hun var ingeniøren bak Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark. Kalmarunionen ble begynnelsen på det som ofte har blitt omtalt som «dansketiden», eller «400-årsnatten», noe Aslak og Ole-Albert diskuterer i podkasten.

Margrete var født i Danmark, og ble giftet bort til kong Håkon av Norge bare 10 år gammel. På Akershus slott ble hun oppdratt til å være dronning av Norge av sin svenske huslærer. Brevet Ole-Albert finner på Nasjonalarkivet ble skrevet av Margrete da hun var bare 17 år gammel, i 1370.

Hvis du vil vite mer om hvordan dronning Margrete ble en av Nord-Europas viktigste maktpersoner, finner du altså de to første episodene av totalt fem om dette tema i podkast-appen din. Der vil du også se at Strid har fått ny undertittel: den heter nå Strid – historier om Norge fra 500 til 1500. Fremover vil Aslak og Ole-Albert hoppe frem og tilbake i denne perioden og fortelle sine favoritthistorier.

I løpet av sitt virke gjennomførte kong Harald flere reiser for å besøke folk og steder over hele Norge. Her har vi saml...
07/09/2026

I løpet av sitt virke gjennomførte kong Harald flere reiser for å besøke folk og steder over hele Norge. Her har vi samlet noen bilder som viser enkelte av kongeparets reiser tidlig på 1990-tallet.

Foto:
1. Briksdalsbreen. Bergens Tidende, 1993
2. Kristiansand. Bergens Tidende, 1991
3: Troldhaugen. Bergens Tidende, 1993
4. Ved Haldenvassdraget, 1992. Fotograf: Mariann Tvete/Nationen

05/09/2026

Kva har DU bakarst i skapet? Send inn! 👇
19. september kjem Knut Nærum til Nasjonalbiblioteket for å fortelje noregshistoria gjennom avdanka kjøkkenreiskapar, og vi treng di hjelp.
Kven har vel ikkje kjøpt ein kjøkkendings som verka som ein glimrande idé der og då, men som sidan har hamna bakarst i skapet? I foredraget sitt tek Knut Nærum utgangspunkt i avdanka, ubrukt og tidlegare høgt elska kjøkkenutstyr.

📸 Kva har du sjølv bakarst i skapet?

Send oss eit bilete av din favoritt blant dei avdanka kjøkkenreiskapane dine, og fortel kort om kvifor han hamna bakarst i skapet. Bruk e-postadressa [email protected].

Kanskje blir akkurat din kjøkkenreiskap ein del av foredraget til Knut Nærum.

Foredraget er forresten ein del av Handverksfestivalen, som blir arrangert på Nasjonalbiblioteket på Solli plass 18. og 19. september og har kjøkkenet som tema.

04/09/2026

Slik sørget Norge over kong Haakon VII

«Dyp, på ekte, var sorgen hos alle nordmenn, som også gjerne ville gi uttrykk for hva de følte».

En uke etter kong Harald Vs bortgang, deler vi et utdrag av en film som viser den aller første stunden etter kong Haakon VIIs død, 21. september 1957. Folket hadde fulgt med på oppdateringene om kongens sykdom, gjennom avisene og på radioen. «Natten igjennom hadde enkelte ventet foran slottet på sørgebudskapet til land og folk.» Offentlige bygninger firte flagget på halv stang, og kongens minne ble hedret ved høytideligheter, klokkeringing fra landets kirker, og salutt fra Akershus. Etter kong Haakons død ble det innført hoffsorg i fire måneder.

Hele filmen finner du på vår youtubekanal. Takk til Filmparken as for rettigheter til å vise filmen.

Adresse

Henrik Ibsens Gate 110, Solli Plass
Oslo
0255

Åpningstider

Mandag 09:00 - 22:00
Tirsdag 09:00 - 22:00
Onsdag 09:00 - 22:00
Torsdag 09:00 - 22:00
Fredag 09:00 - 22:00
Lørdag 10:00 - 20:00

Telefon

+4723276000

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Nasjonalbiblioteket legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Skolen

Send en melding til Nasjonalbiblioteket:

Snarveier

Del