Retorikk - UiO

Filosofen og tekstforskeren Øystein Hide disputerte på en spennende og viktig avhandling om Olav H. Hauges dagbøker tidligere i år. Hvor spennende og viktig? Jeg synes Apollons journalist Morten S. Smedsrud gjennom sitt intervju med doktor Hide svarer på glimrende vis:

På sporet av ein romersk eplebonde på Vestlandet - Apollon Då han las dagbøkene til Olav H. Hauge, fann Øystein Hide noko som var merkeleg kjent. Har eg ikkje lese dette før? undra han.

Filmskaperen og dramatikeren Elsa Kvamme har skrevet en bok som er preget av filmatisk tenkemåte og dramatikk - det er verken en akademisk eller journalistisk sakprosa. Boka handler om den ganske utrolige historien om UiO-studentene som høsten 1943 ble kidnappet og sendt til Tyskland for å bli gode, ariske SS-elitesoldater, men som med ex phil og annen akademisk bagasje greide å gjøre kollektiv motstand, både i den beryktede fangeleiren Buchenwald, i SS-leiren Sennheim og på en nesten permanent nær-døden-vandring gjennom et Tyskland som ble pepret av allierte bomber på slutten av krigen. Vi ha samtalt med forfatteren i podkasten SAKLIG!

SAKLIG! - Institutt for lingvistiske og nordiske studier En podkast om sakprosa og retorikk – garantert fri for usakligheter. Med professor i sakprosa, Johan Tønnesson, og master i retorikk og språklig kommunikasjon, Signy Grape, som har med seg en gjest eller to.

Som de aller best orienterte vil ha lagt merke til, har det vært en viss oppmerksomhet rundt fenomenet "masteroppgave" i offentligheten i vinter. Ubeskjedent anbefaler jeg lytting av siste episode (publisert nå nettopp) av podkasten SAKLIG! Statsviter og prisvinnende underviser Øivind Bratberg er gjest.

SAKLIG! Om masteroppgaven som sjanger - Universitetet i Oslo PODKAST: Hør Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og engasjert masterveileder, i samtale med programleder Johan Tønnesson.

Hvordan snakket Tegnell og hans folk til svenskene på pandemi-pressekonferansene? Les den neste artikkelen i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa!

Ny artikkel i Sakprosa: Å snakke om munnbind og dødsfall I en fersk artikkel i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa undersøker forskerne Gunilla Byrman og Asbjørg Westum hvordan helsemyndighetene uttrykte […]

ChatGPT som klarspråkkonsulent?
Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen hvor det stod «Skyt ham, ikke vent til jeg kommer!» i stedet for «Skyt ham ikke, vent til jeg kommer!» er alltid en god replikk til den som hevder at komma-plassering er en uvesentlighet. Mange trenger hjelp. Kan ChatGPT læres opp til å hjelpe? Det er dette Hans Christian Farsethås, filosof og postdoktor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo undersøker i sin ferske artikkel i tidsskriftet Sakprosa.

ChatGPT som klarspråkkonsulent? Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen […]

Hva bidrar a) avisinnlegg og b) X-tweets med til demokratiet? I en ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa prøver fire svenske forskere å svare på dette.

Ny artikkel i Sakprosa: påvirkning gjennom leserbrev vs. tweets Å utveksle meninger i skriftlig form er grunnleggende viktig i demokratiske samfunn. Siden 1990-tallet har den offentlige debatten gradvis beveget […]

Sjølvkommunikasjon: Da jeg som godt voksen kom tilbake til universitetet med tekstlig kommunikasjon som hovedinteresse, steilet jeg først da jeg fikk presentert selv-kommunikasjon (også under navnet autopoiesis) som kommunikasjon. Det måtte da være kognisjon? I alle fall solipsisme, for å bruke noen riktig akademiske ord. Men det gikk ikke lang tid før jeg kom til å se på vår kommunikasjon med oss selv, mellom vårt ego og alter, som helt grunnleggende for samhandling mennesker imellom. Men hvordan kan slik selvkommunikasjon foregå i tekst, og hvordan kan vi begripe den? I flere år har jeg hatt den store gleden å følge filosofen Øystein Hides undersøkelser av dette i hans gransking av Olav H. Hauges dagbøker. Her ble jeg kjent med nye tenkere, blant andre 1800-talls-amerikanerne Emerson og Thoureau, som Hauge selv var sterkt inspirert av – og jeg ble bedre kjent med andre. Nå er doktoravhandlinga til Øystein Hide her. Den er blitt en bredt orientert tekstvitenskapelig avhandling som det bare er å glede seg til å gå løs på for den nysgjerrige. Se også medveileder Kjell Lars Berges FB-post. Har du mulighet, er du høyst velkommen til disputas fredag 26. januar!

Disputas: Dagbøker skrives kronologisk, men hva skjer om vi leser de kronotopisk? - Institutt for lingvistiske og nordiske studier Cand.philol. Øystein Edvardsen Hide ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling «Eg trur på deg, mi sjel…» Om sjølvkommunikasjon i Olav H. Hauge: Dagbok 1924 – 1994 for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Trenger du en klok og konkret veiledning i skriving av god akademisk prosa?
I en tid hvor mange, også på universitetene, griper til Chat GPT når skrivesperren setter inn, er det befriende å lese en rykende fersk veiledning i akademisk skriving fra filosofen og juss-skrivelæreren Hans Christian Farsethås. Det finnes en mengde veiledninger med vekt på form og stil. Men: «Sikker form og velformede setninger er vel og bra, men ingen garanti for gode akademiske tekster.», innleder Farsethås, og fortsetter: «Noe vesentlig mangler. Følger vi veiledningene til punkt og prikke, kan resultatet se ut som og ha form som en akademisk tekst, men likevel, og til tross for at alle råd er fulgt, savne et godt faglig innhold. Det er som om alle forutsetter at så lenge formen er god, blir innholdet også godt – at akademisk skriving i hovedsak er en øvelse i form.»

I artikkelen benytter han en forbilledlig tekst skrevet av professor Hans Petter Graver for å presentere sine tre teknikker: «å skille tydelig mellom en redegjørende og en diskuterende skrivemåte, å skrive med god tekstbinding mellom setningene og å skrive argumenterende, sammenhengende resonnementer.»

Som redaktør av det nordiske tidsskriftet Sakprosa er jeg litt stolt av å publisere artikkelen «Tre teknikker for gode akademiske tekster», som vi tror kommer til å få et langt liv, på linje med f.eks. Niels Christies klassiker «Små ord for store spørsmål». Til vanlig publiserer tidsskriftet bare vitenskapelige artikler med «dobbel blind» fagfellevurdering. Men i høst har vi publisert en serie med ikke-fagfellevurderte artikler skrevet av fremragende fagfolk i det store og voksende praksisfeltet «klarspråk». Farsethås’ artikkel er den siste i denne serien.

Tre teknikker for gode akademiske tekster | Sakprosa Tre teknikker for gode akademiske tekster Forfattere Hans Christian Farsethås Universitetet i Bergen DOI: https://doi.org/10.5617/sakprosa.10758 Sammendrag Klarspråk – internasjonalt kjent som Plain Language eller Clear Language – er et satsingsfelt i både offentlig og privat sektor over hele...

Er du en av dem som ikke rakk å lese Trygve Riiser Gundersens omfangsrike og prisvinnende boka om haugianerne? Nå kan du kompensere litt ved å lytte til en lærerik samtale i podkasten SAKLIG! på Universitetsplassen mellom ham og Kjell Lars Berge om hvordan vi kan forstå denne første store norske folkebevegelsen som ytringskultur i den strenge dansk-norske staten sist på 1700-tallet. Minst like interessant vil samtalen være for deg som har lest boka.

SAKLIG! Haugianerne: Bevegelsen som trosset det dansk-norske diktaturet - Universitetet i Oslo PODKAST: Hør Trygve Riiser Gundersen, Brageprisvinnende forfatter av boken «Haugianerne», i samtale med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge.

Sterkt om sterk sakprosa!

Imitatio på dansk! Sterk sakprosa om sterk sakprosa Det er en tung tradisjon for, både i utdanning og offentlighet, å søke etter kvalitet, […]

Det var flere godt opplyste folk som gikk på limpinnen 1. april da jeg rapporterte om en spontan og verdensomspennende interesse for tidsskriftet Sakprosas nummer om sakpoesi. Men de tok ikke helt feil. Intet tidligere nummer har blitt omtalt i Dagens nyheter - og nå også i en innsiktsfull kommentar av Espen Stueland i Klassekampens bokmagasin!

Stedsans og forførelse | Rhetorica Scandinavica Stedsans og forførelse Christina Pontoppidan, Jonas Gabrielsen og Heidi Jønch-Clausen: Retorikkens hemmelige steder. Författare Johan L. Tønnesson Universitetet i Oslo https://orcid.org/0000-0002-8433-1178 Abstract Christina Pontoppidan, Jonas Gabrielsen og Heidi Jønch-Clausen: Retorikkens hemm...