Botanisk hage Oslo

En ukjent orkidé er i blomst i Victoriahuset.

Det dreier seg trolig om arten Bulbophyllum levanae, men her er vi ikke sikre. Arten er del av et såkalt artskompleks, hvor det er flere svært like arter og ikke klarhet i om og hvordan de er skilt fra hverandre.

Bulbophyllum er den største slekten av orkidéer, med over 2000 arter! Navnet som betyr oppsvulmet blad, beskriver den runde klumpen du ser under hvert blad. Dette er et lagringsorgan hvor planten har vann og næring, og kalles en «falsk løk». I motsetning til ekte løk som består av oppsvulmede blader (som løken vi spiser og en tulipan), er dette isteden stilken som holder på ekstra vann og næring.

Blomsten har et elegant utseende med lange, smale kronblad, men duften er alt annet enn vakker. Den gir fra seg en stram urin-lignende lukt, som tiltrekker pollinatorer.

Ulike orkidéarter lukter svært forskjellig og ikke alle lukter vondt. Noen minner om andre blomster som sitrus og sjasmin, mens andre dufter honning eller sjokolade. Lukten produseres og slippes ut av bittesmå kjertler kalt osmoforer som hovedsakelig sitter på leppen - det spesialiserte kronbladet foran på blomsten, der insekter lander.

🪷I år fyller Victoriahuset 150 år! Hver uke presenterer vi én av de mange spennende plantene du kan se i veksthuset.🪷

Alle gode ting er tre

I den amerikanske delen av Fjellhagen (lengst opp mot Tøyen hovedgård) blomstrer mange arter av treblad nå. Navnet er beskrivende: treblad har tre høyblad i krans, tre grønne begerblad og tre fargete kronblad. I blomsten sitter en griffel med tre arr og tre + tre pollenbærere i to kranser.

Det vitenskapelige navnet på slekten er Trillium og den tilhører giftliljefamilien, Melanthiaceae.

Treblad vokser hovedsakelig vill i N-Amerika, men noen arter vokser i NØ-Asia. Klimaet er ganske likt i N-Amerika og Norge, slik at flere arter kan dyrkes på friland hos oss.

Frøene har et lite vedheng, et oljelegeme (elaisom). I likhet med flere andre vårblomster på den nordlige halvkule, er treblad maurspredd. Maur liker veldig godt å spise dette oljelegemet og bærer avsted med frøet. Når elaisomet er spist opp, kastes frøet, og mauren har derved spredt frøet.

Coelogyne tomentosa blomstrer i dag i Victoriahuset!

Arten vokser i Sør-Øst Asia som epifytt på trær og bergvegger. Den har lange blomsterranker som henger lett nedover med store blomster og har fått tilnavnet «necklace orchid» (halskjede-orkidé). Hos oss vokser den i et flatt bed så blomstene ligger på bakken.

Arten ble først vitenskapelig beskrevet i 1854, basert på et eksemplar samlet på øya Java. Noen tiår senere ble et annet eksemplar beskrevet som en ny art - Coelogyne massangeana. Det siste navnet har vært mest i bruk, men da en oppdaget at dette var én og samme art, dikterer regelverket for botaniske navn at det eldste navnet – C. tomentosa – gjelder, og er det såkalt aksepterte navnet. Foreløpig er det fortsatt det gamle navnet som står på skiltet i Victoriahuset.

Blomsten har ikke nektar, men en sterk duft som tiltrekker seg pollinatorer.

🪷I år fyller Victoriahuset 150 år! Hver uke presenterer vi én av de mange spennende plantene du kan se i veksthuset.🪷

Fra mai til september har vi ulike omvisninger i Botanisk hage hver uke 🌱🌳🌷🪻🪴

Sjekk ut publikumsprogrammet på museet👇

I taket over dammen i Victoria-huset henger det nå noen enorme, merkelige blomster og flagrer i vinden.

Mørkt rød-fiolette, ispedd gulhvite flekker kan de nesten minne om et marmorert kjøttstykke, og det er akkurat det som er poenget.

Blomstene i pipeurtslekten (Aristolochia) pollineres av insekter som kommer for å utforske det de tror er et kadaver, men i midten av blomsten er det et hull med glatte vegger som gjør at insekter sklir ned i en slags grønn pose, bak på blomsten. Her sitter de fast, for den glatte åpningen er dekket av pigger som peker innover i blomsten og gjør det vanskelig å komme ut.

For insektet ser det allikevel ut som om det finnes en annen utvei: helt innerst ved arret til blomsten er det lys. Men dette er også et triks. Det er en nesten gjennomsiktig del av planten hvor lyset slipper inn, men ingen slipper ut. I forsøket på å komme seg ut legger insektet igjen det den har med seg av pollen på arret, og når den noen dager etterpå slippes fri av blomsten, tar den med nylig frigjort pollen videre.

Men det rare med Aristolochia gigantea er, at i motsetning til mange av de andre artene i slekten, så lukter den ikke råttent kjøtt. Isteden har den en duft som minner umiskjennelig om myggmiddel. At planten tilsynelatende frastøter nettopp de insektene man antok den skulle tiltrekke er fortsatt et mysterium. Men nærmere studier har vist at den citronella-lignende myggmiddel-duften kommer fra blomsterbladet, mens en mer kadaverlignende duft kommer fra selve åpningen i blomsten. Noen planter bruker duft for å filtrere bort uønskede pollinatorer, og kanskje er det et slikt komplekst system som gir Aristolochia gigantea de overraskende duftene.

🪷I år fyller Victoriahuset 150 år! Hver uke presenterer vi én av de mange spennende plantene du kan se i veksthuset.🪷

Praktmagnolia - nok den mest fotograferte planten i Botanisk hage i dag (søndag).

Praktmagnolia (Magnolia x soulangeana) har foldet ut sine store rosa-hvite blomster.

Slekten Magnolia har navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol (1638-1715), mens det er Etienne Soulange-Bodin (1774-1846) som står bak hybriden Magnolia x soulangeana. Soulange-Bodin var med i hæren til Napoleon, men viet seg på eldre dager til hagebruk og krysset frem den vakre praktmagnolian i 1820. x i artsnavnet viser at det er en hybrid.

Du finner praktmagnolia og andre arter i slekten i øvre delen av Fjellhagen og i kanten av gressplen til høyre om Fjellhagen.

Link til våre nettsider med mer om magnolia:

https://www.nhm.uio.no/botanisk-hage/avdelinger/arboretet/trar/magnolia/

🌸 Vår i Botanisk hage!

Snømagnoliaen er for mange et høydepunkt, men i år har den dessverre færre blomster enn vanlig.

Til gjengjeld er Japanmagnoliaen i full prakt! Den blomstrer ved inngangen til Fjellhagen, hvor du også finner flere andre planter som lyser opp i vårfarger nå.

Kom innom og få med deg det som blomstrer akkurat nå 🌿

Søndag 26. april kan du lære mer om det summende livet i Botanisk hage - bli med på Insektdagen! 🐝

Hva skjer i et insekthotell og hvordan lever humler? Bli med på humlevandring, bygg ditt eget insekthotell og lær fra noen av Norges fremste insekteksperter.

Les mer: https://www.facebook.com/events/1420043579917192/

🍌En banan-slektning i Victoriahuset!

Bananfamilien har tre slekter: Musa (bananslekten), Ensete, og Musella. For tiden kan du se en Musella lasiocarpa i Victoriahuset, i det subtropiske rommet hvor bananen også står.

Den store gule rosetten er satt sammen av høyblader som skjuler små blomster innerst, veldig like de du ser på bananen når den er i blomst.

På engelsk kalles planten "Golden Lotus Banana". Blomsterstanden har symbolsk betydning innen buddhismen der de åpne høybladene representerer Buddhas trone mens de uåpnede høybladene representerer Buddha selv.

Musella er, som alle medlemmer i bananfamilien, en urteaktig plante der bladslirene er lukket omkring hverandre i mange lag som til sammen danner en struktur som ligner en stamme. Denne stengelen kan bli opptil 1,5 meter høy. Frukten kan kanskje minne litt om en banan, men er bare ca 3 centimeter lang.

Når det gjelder pollinering, skiller Musella seg litt ut i bananfamilien. Ensete og Musa (banan) pollineres nemlig av flaggermus og fugler, men hos Musella er det bier som har vært kjent som de viktigste pollinatorene. Alt er allikevel ikke kjent om slekten, og i fjor oppdaget forskere at blomstene også besøkes av mange ulike fugler, som trolig bidrar til pollineringen. Blomsterkarakterer som fargerike høyblader, nektar som er lett tilgjengelig for fugler, lang blomstringstid, samt fraværet av blomsterduft passer godt til fuglepollinering.

Musella lasiocarpa har betydning som mat- og medisinplante, og den brukes i kulturelle og religiøse sammenhenger. Stengelen spises som grønnsak, og blomsterstanden brukes medisinsk i det sørvestlige Kina. Jordstengler, stengler og blader, brukes som husdyrfôr. Planten dyrkes også som prydplante, men den overlever ikke vinteren utendørs i Norge. Når det blir litt varmere skal vår plante settes ut i Systematisk hage, men enn så lenge kan du se den inne i Victoriahuset.

🪷I år fyller Victoriahuset 150 år! Hver uke presenterer vi én av de mange spennende plantene du kan se i veksthuset.🪷