Gode Livsvaner

Gode Livsvaner

Del

Gode Livsvaner er drevet av Cecilie Testman. Hun tilbyr personlig veiledning, foredrag og kurs i mindfulness og livsmestring.

Professor emerita Anna Luise Kirkengen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden - NTNU Nyheter 15/05/2026

https://nyheter.ntnu.no/professor-emerita-anna-luise-kirkengen-utnevnt-til-ridder-1-klasse-av-st-olavs-orden/

Professor emerita Anna Luise Kirkengen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden - NTNU Nyheter H.M. Kongen har utnevnt Anna Luise Kirkengen til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Hun mottar utmerkelsen for sitt banebrytende arbeid med å fremme kunnskap om sammenhengene mellom vold og krenkelser - særlig seksuelle overgrep mot barn - og alvorlig sykdom senere i livet.....

Mindfulness er ikke farlig, men det er heller ingen «feel-good»-teknikk 19/11/2020

Å være bevisst vår erfaring i øyeblikket uten vurdering er definisjonen på mindfulness.

Å trene opp denne iboende evnen vi mennesker har blir mye misforstått.

Mindfulness er ikke farlig, men det er heller ingen «feel-good»-teknikk KRONIKK: Mindfulness er en innstilling vi kan innta til det som utspiller seg i livet vårt, både det behagelige og det ubehagelige. Samtidig er mindfulness lett å misforstå, noe den siste tids mediedekning viser.

– Ta det med stoisk ro 29/03/2020

Å skille mellom det vi kan kontrollere og det vi ikke kan kontrollere, er helt vesentlig for å skille mellom hvilke tanker vi skal lytte til og agere på, og hvilke vi skal se er unyttige og la gå. Dette er kjernen i Stoisisme og i mindfulness basert terapi. Som jeg vil hevde er, ved siden av selv-medfølelse, et av de viktigste komponentene for å leve et godt liv som menneske med indre fred. Vi trenger mer visdom i vår kultur, så veldig glad for at min venn Jens Oscar Jenssen har skrevet denne boken for oss. Her er en link til et aktuelt intervju om hvordan forholde oss til Korona pandemien på en stoisk måte.

– Ta det med stoisk ro Antonius-pesten i år 165-180 var verre enn korona-krisa, men livsfilosofien som ble raffinert da kan hjelpe oss i dagens situasjon, mener filosofisk praktiker og forfatter Jens Oscar Jenssen, som er hyperaktuell med boka «Stoisk ro – livsvisdom for vår tid».

Pandemi-vinduet 25/03/2020

Å ta vare på oss selv og vår emosjonelle helse er ekstra viktig (alltid) og spesielt nå.

Nå som vi er i en tid som forsterker vår utrygghet globalt, siden alt er i uvisse med både økonomi og helse. Det rokker ved fundamentet og vekker frykt og sterke følelser. Hva kan vi gjøre som god medisin mot frykten?

All kjærlig tanke til deg selv, all kjærlig berøring av deg selv. Stryke deg mykt på kinnet. Gi deg selv en god omfavnelse, hold rundt deg selv og si mykt: jeg er her. Jeg passer på deg. Dette går over og det løser seg. Smil til andre og ta kontakt med gode mennesker. Finn noe morsomt å le av. Finn din måte å tø isen i hjertet. Dag N har flere tips i videoen.

Pandemi-vinduet Dag Nordanger har laget en "Koronaversjon" av Toleransevindu-modellen. Han forklarer i filmen hvordan det som ble innprentet i oss da vi var små, gir en opps...

15/03/2020

Egenomsorg og selvmedfølelse - når stress, uro, ensomhet mm. tar overhånd

Frykt for hva som kan komme til å skje, gjør at vi snevrer inn vårt mentale fokus. Redsel er fint som alarm - at nå er det viktig å være ekstra våkne - men ikke godt for noe når det ringer og ringer og ringer. Her er en øvelse jeg bruker selv, og lærer bort til andre, for å tillate uro og bekymring, slik at det ikke skygger over klar tenkning og gleden ved å være til i øyeblikket.

Øvelse:

Først ta inn over deg at du føler redsel, at en del av deg er urolig, redd eller bekymret. Konstanter: «Jeg er redd» eller mer presis «Jeg føler redsel»

Se om du kan fullt ut ta i mot og tillate deg selv å føle denne redselen. Hva skjer om jeg ikke kjemper i mot ubehaget, men tillater meg å føle som jeg gjør akkurat nå?

Føl og kjenn etter hvordan det påvirker kroppen. Hvor kjenner du uro og spenninger?

Hold deg til de fysiske sansefornemmelsene. (Å tenke på hvorfor kan du gjøre siden.) Forhold deg fullt og helt til hvordan det føles i kroppen din akkurat nå.

Hva kjenner jeg?
Undersøk med kjærlig interesse og beskriv alle de ulike måtene du kjenner uroen. Eks. knyting i magen, klump i halsen, spente skuldre, rask puls og hjerterytme. Hva annet kjenner du?

Utvid rommet du observerer og føler i. Som om du tar et fugleperspektiv.

Fra dette utvidede rommet, kjenn at redselen er en liten del i det hele store. Som at du kan lene deg bakover og hvile i en uendelighet.

Med myk og kjærlig undersøkelse spør forsiktig klumpen eller det andre du kjenner: Hva er det du trenger av meg?

Lytt i kroppen. Ta deg god tid. Noen får bilder, noen ord andre bare en visshet, andre ingenting.

Det er oppmerksomheten til det vi vanligvis ikke vil ha, som er viktig.

Legg gjerne hendene på magen, brystet, på armene eller der hvor det kjennes naturlig for deg. Gi deg selv trøst som du ville gitt et lite barn som slo seg. Bare hold en god stund i fullstendig ro.

Hvis du har eller har hatt noen som vekker en god følelse i deg, som vekker et smil om munnen; et kjæledyr, en varm omsorgsperson - så se for deg og ta frem et minne nå, og la følelsen få bre seg og fylle hver celle i hele kroppen.

Husk hjernen skiller ikke mellom en tenkt hendelse/forestilling og en virkelig en. Så vi kan bruke dette som vanligvis får oss redde - snu det - til å bli trøstet, trygg og i godt selskap med oss selv.

❤️

Hvis traumer går i arv, i hvor høj grad er vi så vores fortid? 05/03/2020

Epigenetisk forskning indikerer at vårt psykiske immunforsvar (evne til å tåle stress) er påvirket av traumer våre foreldre og forfedre opplevde. Interessant artikkel!

Jeg er opptatt av å frigjøre oss fra den livsforgiftende skammen - at «Det er noe feil med meg!». Når vi får vitenskapelige og nevrologiske årsaksforklaringer kan vi bruke den livskraften som brukes til å skjule våre «feil og mangler» dvs. sårbarhet, til å gi oss selvmedfølelse OG lære å LEVE et godt balansert aktivt sunt liv hvor vi tar i bruk våre unike individuelle ressurser til alles beste.

Hvis traumer går i arv, i hvor høj grad er vi så vores fortid? Hvis din bedstefar oplevede noget traumatisk i sin ungdom, kan du så – 70 år senere – blive psykisk eller fysisk påvirket af det? Forskning i genetisk arvede traumer bliver taget stadig mere seriøst og rummer enorme perspektiver, men hvordan skal vi handle på den viden?

PSYKISKE LIDELSER ER IKKE SYGDOMME | Dansk Psykolog Forening 22/02/2020

At å ha det vondt er en naturlig del av livet, det er ikke en sykdom når det blir for mye, men peker på at vi trenger mykt åpne oss for å føle smerten. Vi trenger da å bli møtt med medfølelse og forståelse - ikke bli satt merkelapp på.

PSYKISKE LIDELSER ER IKKE SYGDOMME | Dansk Psykolog Forening Psykiatrien er i en krise, hvor de problemer, den er sat til at løse – de psykiske lidelser – er ved at vokse fagkundskaben og alle os andre over hovedet. Dagspressen byder næsten dagligt på lange artikler om, hvor slemt det står til.

About emotions: How do you change emotions? Dr. Leslie Greenberg 07/02/2020

Hvorfor sinne er så viktig? Ikke raseriutbrudd som er destruktivt både for deg selv og for andre, men å romme sinne og bruke den på en gunstig måte. Sinnefølelsen er et varsel om at en grense er brutt, slik at vi kan sette en tydelig grense. Det gir oss selvtillit og trygghet i oss selv å si i fra på en bestemt, tydelig måte når vi opplever oss krenket. Hør Dr. Leslie Greenberg forklare dette i denne videoen.

About emotions: How do you change emotions? Dr. Leslie Greenberg Third film in a series of interviews where we ask different people different questions about emotions!

Traumefeltets viktigste teori? 07/02/2020

Her er teorien om vagusnerven forklart godt på norsk av spesialist i utviklingstraumer Dag Nordanger.

Traumefeltets viktigste teori? Se Dag Nordanger forklare Porges' Polyvagale teori kort og enkelt ved hjelp av en strømkabel (5 min).

Vil du plassere din skole på toppen av Skole-listen i Oslo?

Klikk her for å få din Sponsede Oppføring.

Sted

Telefon

Adresse


Gullkroken 7
Oslo
0377

Åpningstider

Mandag 10:00 - 17:00
Tirsdag 09:00 - 17:00
Onsdag 09:00 - 17:00
Torsdag 09:00 - 17:00
Fredag 09:00 - 17:00