robertmyhre.no

«Prisene skal gjenspeile de faktiske kostnadene.»

Høres fornuftig ut, ikke sant? Det syntes også Statens vegvesen da de skrev det i konkurransegrunnlaget for en tunnelkontrakt til over 500 millioner kroner.
NCC ble avvist fordi de priset maskiner til 1 krone timen. KOFA sa: Lovlig krav, rettmessig avvisning.

Men det interessante er ikke 1-kroneprisen. Det er kravet i seg selv.
Prisene skulle «gjenspeile faktiske kostnader» og «inkludere påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste».

Problemet? Ingen to leverandører vil forstå dette likt.

«Faktisk kostnad» for en 27-tonns gravemaskin kan være alt fra 300 kr/t (kun drivstoff og slitedeler) til 1 500 kr/t (innleie i et stramt marked). Begge er «faktiske kostnader». Legg til at «indirekte kostnader» ikke har noen universell definisjon, og at kravet om «fortjeneste» mangler ethvert nivå – da har du et krav som gir oppdragsgiver fritt skjønn til å avvise hvem han vil.

Og et mer grunnleggende spørsmål: Hvorfor skal oppdragsgiver bry seg om leverandørens fortjeneste på én enkelt maskinpost?

Slik priser ingen leverandør som vinner kontrakter. Du starter med totalprisen, ikke med selvkost per post. Indirekte kostnader er der uansett – de er irrelevante for hva denne ene posten bør koste. Ethvert beløp utover direkte kostnader er et positivt bidrag til driften.

Kravet forutsetter en kalkyleteknikk fra en annen tid. Og det straffer leverandøren som priser rasjonelt.

Jeg har skrevet en artikkel som går i dybden på dette – med konkrete eksempler på hvordan tre leverandører i god tro kan ende på priser som spriker med over 100 % for samme maskin, alle i tråd med konkurransegrunnlaget.

«Prisene skal gjenspeilede faktiske kostnadene» Et krav basert på en grunnleggende misforståelse av hvordan leverandører priser anbud1. ProblemstillingenI konkurransen om rv. 70 Oppdølstranda krevde Statens vegvesen at maskinpriser for regningsarbeider skulle «gjenspeile de faktiske kostnadene», og at timeprisene skulle «inkludere påslag ...

Én kontrakt. To forføyninger. Ulike saksøkere – og en tydelig grense for oppdragsgiver.

I en konkurranse om pasienttransport tapte oppdragsgiver først en midlertidig forføyning, reist av den tapende leverandøren. Etter dette valgte oppdragsgiver å snu: Den opprinnelige vinneren ble avvist, og kontrakten ble tildelt nummer to.
Da skjedde det uvanlige – den opprinnelige vinneren gikk selv til sak.

Ny midlertidig forføyning ble reist, først for tingretten og deretter for Borgarting lagmannsrett. Begge ga leverandøren medhold.

Lagmannsretten slår fast at:
En tapt forføyning gir ikke i seg selv grunnlag for å omgjøre en tildeling
Omgjøring krever at den opprinnelige vurderingen var rettslig feil

En ny, etterfølgende skjønnsmessig kvalifikasjonsvurdering er i strid med likebehandling og forutberegnelighet

Saken illustrerer hvor snevert handlingsrommet er etter tildeling – også når saken allerede har vært i retten, og også når presset er betydelig.

Fra tildeling til rettssak. Og så en til. Og så en til. Sykehuset snudde etter å ha tapt en forføyningssak – det skulle de ikke gjortHva skjedde?Sykehuset Østfold gjennomførte en konkurranse om pasientkjøring. Taxi3 leverte lavest pris og ble tildelt kontrakten i mars 2025. Konkurrenten Moss Taxi mente Taxi3 ikke hadde god nok økonomi til å gjen...

Når «ja» betyr «nei» - når skal man akseptere det tilbyder faktisk sier?

I sak 2025/1476 konkluderte KOFA med at en leverandør hadde begått en «åpenbar skrivefeil» da han bekreftet at noe ville endre seg. Problemet er at leverandøren sa nøyaktig det samme to ganger – først i tilbudet, deretter i avklaringen.

Kan noe som sies to ganger på samme måte virkelig være en skrivefeil?
Faktum i saken er at leverandøren først skrev i tilbudet: «Kjøretøysflåten vil endre seg i perioden». Da kommunen ba om bekreftelse på at prosentandelen likevel lå fast, svarte leverandøren med en dobbel negasjon: «Vi bekrefter at denne ikke vil være uendret».

Grammatisk og semantisk betyr dette at endringer vil skje. Likevel la KOFA til grunn at svaret var en skrivefeil, basert på en antagelse om at leverandøren hadde til hensikt å bekrefte det motsatte.

Denne tolkningen er problematisk av flere grunner:
Konsistens: En skrivefeil er typisk et avvik fra en intensjon. Her var leverandøren konsistent i begge sine uttalelser.

Objektivitet: Ved å legge «antatt intensjon» til grunn, fraviker nemnda det objektive tolkningsprinsippet. En objektiv lesning tilsier at leverandøren bekreftet sin opprinnelige merknad.

Referanse: Bruken av ordet «denne» er uklar. Det er fullt mulig leverandøren refererte til kjøretøysflåten, som han allerede hadde varslet ville endres.

Avgjørelsen etterlater et ubesvart spørsmål for oss praktikere: Hvor går grensen mellom en «åpenbar skrivefeil» som kan korrigeres gjennom tolkning, og en uklar formulering som leverandøren selv må bære risikoen for?

Vi minner om kurset Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag 27. januar. Les mer: https://www.robertmyhre.no/events/hvordan-lage-et-godt-konkurransegrunnlag-kvalifikasjonskrav-kravspesifikasjoner-og-tildelingskriterier-i-praksis

https://www.robertmyhre.no/single-post/n%C3%A5r-ja-to-ganger-betyr-nei

MARA-DOMMEN BEKREFTER. 30 %-REGELEN MANGLER EØS-RETTSLIG GRUNNLAG

I desember 2025 avsa EU-domstolen dom i sak C-769/23 (Mara). Dommen handler tilsynelatende om italienske arbeidsintensive tjenester. Men den har direkte betydning for norsk anskaffelsesrett.

Domstolen godkjenner at Italia forbyr laveste pris som tildelingskriterium. Begrunnelsen? Direktivet uttrykkelig tillaterslike forbud.

Og der ligger problemet for Norge.

For det finnes ingen tilsvarende bestemmelse som tillater medlemsstatene å påby bestemte kriterier eller vektinger. Tvert imot sier direktivet at det er oppdragsgiver som skal fastsette vektingen.

FOA § 7-9 gjør det motsatte. Den dikterer at miljø skal vektes minimum 30 prosent – uavhengig av om det gir mening for den konkrete anskaffelsen.
At bestemmelsen er dysfunksjonell, ser vi allerede i KOFA-praksis. I sak 2024/639 godtok nemnda 15 prosent miljøvekting kombinert med kravspesifikasjon. Men forskriften sier at kravspesifikasjon kan erstatte tildelingskriteriet – ikke redusere det. Når klageorganet må omskrive ordlyden for å oppnå rimelige resultater, er det regelen det er noe galt med.

Tre argumenter vil anføres mot denne konklusjonen: At miljø er et overordnet EU-mål, at direktivet gir skjønnsmargin, og at unntakene fungerer som sikkerhetsventil. Ingen av dem holder.

Les hele analysen i ny artikkel. https://www.robertmyhre.no/single-post/mara-dommen-bekrefter-30-regelen-mangler-e%C3%B8s-rettslig-grunnlag

Mara-dommen bekrefter: 30%-regelen mangler EØS-rettslig grunnlag Ny dom fra EU-domstolen styrker kritikken mot FOA § 7-9I en tidligere artikkel argumenterte jeg for at anskaffelsesforskriftens § 7-9 – som pålegger oppdragsgivere å vekte miljø med minimum 30 prosent – er i strid med EØS-retten. Argumentet bygget på to pilarer: direktivets klare ordlyd i...

NÅR KOMMUNEN KJØPER EIENDOM SOM ENNÅ IKKE FINNES

Arendal kommune har fått medhold i KOFA om at kjøp av 81 omsorgsboliger for over 300 millioner kroner kunne skje uten anbudskonkurranse. Saken gjaldt prosjektene Bjorbekk og Nyli, hvor kommunen inngikk direkteavtaler med utbygger uten forutgående kunngjøring.

KOFA konkluderte med at det såkalte leieunntaket kommer til anvendelse. Fordi kommunen kjøpte et ferdigutviklet konsept og ikke utøvde avgjørende innflytelse på byggenes arkitektoniske struktur, ble anskaffelsen ansett som et lovlig eiendomskjøp fremfor en anbudspliktig byggekontrakt.

Selv om anskaffelsesreglene er fulgt, gjenstår en betydelig utfordring knyttet til statsstøtte. Når en kontrakt av denne størrelsen tildeles uten konkurranse etter en fem år lang eksklusiv dialog, stilles det svært strenge krav til dokumentasjon av markedspris. Betales for mye for eiendommen, kan dette være ulovlig statsstøtte.

ESA kan pålegge kommunen å betale tilbake ulovlig statsstøtte i inntil ti år etter tildeling. For utbygger og kommune betyr dette at den økonomiske usikkerheten kan vedvare helt frem til 2035.

Les mer... https://www.robertmyhre.no/single-post/når-kommunen-kjøper-boliger-som-ennå-ikke-finnes

Vi minner samtidig om kurset: Konkurransegjennomføring i praksis 13. januar: https://www.robertmyhre.no/events/konkurransegjennomforing-i-praksis-1

Når kommunen kjøper boliger som ennå ikke finnes En ny KOFA-avgjørelse (2025/1435) belyser grensene for direktekjøp av omsorgsboliger – og avdekker et komplisert samspill mellom anskaffelsesregler og statsstøtteArendal kommune ville kjøpe 81 omsorgsboliger til over 300 millioner kroner uten å kunngjøre anskaffelsen. Klagenemnda sa ja. Men ...

Nytt heldagskurs! Anbud og forhandlinger i praksis.

Full kontroll på gjennomføringen – enten det er ren anbudskonkurranse eller med forhandlinger. Lær å håndtere avklaringer, avvisning og forhandlinger korrekt.

Anbud og forhandlinger i praksis | robertmyhre.no Full kontroll på gjennomføringen – enten det er ren anbudskonkurranse eller med forhandlinger. Lær å håndtere avklaringer, avvisning og forhandlinger korrekt. Nytt heldagskurs!

DU OPPARBEIDER DEG IKKE ERFARING VED Å SE PÅ AT ANDRE JOBBER...

Jeg kommer stadig tilbake til Flage Maskin-dommen i kurs og rådgivning.
Ikke fordi jussen er komplisert. Den er faktisk ganske klar.
Men fordi den illustrerer en feilvurdering jeg ser gang på gang: Troen på at det å ha styrt et arbeid er det samme som å ha utført det.

Flage Maskin hadde laveste pris. De hadde reell gjennomføringsevne. De vant i lagmannsretten. Likevel tapte de 170 millioner i Høyesterett.

Grunnen? I tidligere prosjekter hadde de satt bort akkurat den arbeidsoperasjonen kravet gjaldt. Og i tilbudet fantes ingen nødutgang – ingen underleverandør å peke på.

Høyesterett var tydelig: Ledelse er ikke utførelse.

Jeg har skrevet en analyse av hva som gikk galt, og hva både leverandører og oppdragsgivere kan lære.



Les artikkelen her:

Du opparbeider deg ikke erfaring ved å se på at andre jobber. En kontrakt på 170 millioner kroner. Laveste pris. Seier i lagmannsretten. Likevel tap i Høyesterett.Jeg har fulgt Flage Maskin-saken siden den startet, og dommen i HR-2022-1964-A er blitt en av de jeg oftest kommer tilbake til i kurs og rådgivning. Ikke fordi jussen er komplisert – den er fakt...

FORSINKEDE ANSKAFFELSER: KOSTNADEN VI OVERSER

Når offentlige anskaffelser trekker ut i tid, skjer én ting helt forutsigbart: Det blir dyrere. Ikke fordi leverandørene vil utnytte systemet, men fordi prosessen skaper risiko som må prises inn.

Tre konkrete konsekvenser av forsinkelser:

1) Bundet kapasitet. Navngitte nøkkelpersoner står på vent i måneder. Etter innleieinnstrammingene er dette direkte kostnadsdrivende.

2) Utløpte priser. Underleverandører gir korte frister. Når evalueringsløpet varer lenger, sitter leverandøren igjen med prisøkningen.

3) Risikopåslag. Når forsinkelser blir normalen, legger markedet inn en buffer. Det er rasjonelt, men det gjør offentlige kontrakter dyrere enn de trenger å være.

Samtidig finnes det en reell grunn til treghet:

Innkjøpere står i komplekse regelverk, høye krav til etterprøvbarhet og et konstant press for å unngå formelle feil. Noen prosesser må ta tid for å bli riktige.

Men bildet er klart:

Når planlagte tidslinjer ikke holder, går kostnadene opp. Når de holdes, går prisene ned.

Det mest undervurderte konkurransevirkemiddelet i offentlige anskaffelser er ikke pris, ikke kvalifikasjoner – men tempo. Ikke hastverk. Bare forutsigbar gjennomføring.

hashtag hashtag

De skjulte kostnadene ved forsinkede anbudskonkurranser Når innkjøpsprosesser trekker ut i tid, øker risikoen for leverandørene – og regningen sendes til slutt til skattebetalerne. Forsinkelser er ikke bare uheldige, de er en systematisk kostnadsdriver.Den offentlige debatten om anskaffelser handler ofte om sluttprisen på kontrakten. Mindre oppmer...

VIDÅPEN DØR FOR KRIMINELLE I OFFENTLIGE ANBUD

Kripos kan ikke kreve politiattest av de som skal vaske lokalene. Men et museum kan kreve det av vaktene. Dette er ikke en spøk. Det er norsk rett.

Anskaffelsesforskriften § 24-2 pålegger oppdragsgiver å avvise leverandører dømt for organisert kriminalitet, korrupsjon og menneskehandel.
Men politiregisterloven krever lovhjemmel for å utstede politiattest. Og "offentlige anskaffelser" står ikke på listen.

Resultatet? Oppdragsgiver har plikt til å avvise kriminelle. Men ingen rett til å sjekke.

Hele systemet hviler på at personer dømt for bedrageri og korrupsjon svarer ærlig på et avkrysningsskjema.

Et hull i regelverket som står vidåpent.

I kurset Anbud og forhandlinger i praksis 13. januar, går jeg dypere inn i dette og andre viktige spørsmål:
https://www.robertmyhre.no/events/anbud-og-forhandlinger-i-praksis

Les hele artikkelen: https://www.robertmyhre.no/single-post/sikkerhetshullet-gjengkriminelle-kan-vinne-anbud-hos-kripos

Sikkerhetshullet: Gjengkriminelle kan vinne anbud hos Kripos Anskaffelsesregelverket krever at leverandører dømt for organisert kriminalitet skal avvises. Men oppdragsgiver har ingen lovlig måte å sjekke det på.Avvisningsplikt uten verktøyEtter anskaffelsesforskriften § 24-2 skal oppdragsgiver avvise en leverandør dersom leverandøren eller personer i...

NRK GA INGEN ULOVLIG FORDEL I ARKITEKTKONKURRANSEN

KOFA har konkludert med at NRK ikke ga Nordic en innsidefordel i konkurransen om nytt hovedkontor. BIG mente at Nordics arbeid i reguleringsfasen ga et urimelig forsprang, men nemnda legger avgjørende vekt på at alt materiale fra forfasen ble delt åpent og tilgjengelig for alle tilbydere.

KOFA slår fast at tidligere involvering ikke er ulovlig når dokumentasjonen deles og juryen er anonym. Det er et viktig signal i store byggeprosjekter der kontinuitet og likebehandling ofte kolliderer.

Saken viser også en annen side: BIG og AART leverte et forslag i strid med reguleringsplanen. Når et tilbud ligger utenfor rammene, har oppdragsgiver ingen plikt til å forhandle designet inn igjen.

Kort oppsummert:
Transparens nøytraliserer historiske fortrinn. Og å tegne utenfor linjene svekker egen forhandlingsposisjon.

Les mer: https://www.robertmyhre.no/single-post/nrk-ga-ingen-ulovlig-fordel-i-arkitektkonkurransen

NRK ga ingen ulovlig fordel i arkitektkonkurransen Nordic Office of Architecture hadde ikke en innsidefordel da de vant konkurransen om NRKs nye hovedkontor på Ensjø. Det fastslår KOFA (2025/0976), etter at Bjarke Ingels Group (BIG) klaget på inhabilitet og manglende likebehandling.NRK utlyste i år arkitektkonkurransen for «Prosjekt Normannsl....

STANDARDISERING GIR IKKE FRITAK FOR KONKURRANSE

KOFA har i sak 2024/1727 slått fast at interne strategier om «ett felles system» ikke kan brukes som grunnlag for direkte anskaffelser. Vestre Viken ønsket å kjøpe lungefunksjonsutstyr til tre sykehus uten konkurranse, med henvisning til teknisk umulighet og behov for standardisering. KOFA var ikke enig.

Tre lærdommer peker seg ut:

1. Man kan ikke definere seg frem til et monopol. En intern beslutning om én løsning gjør ikke leverandøren enerådende i juridisk forstand.

2. Eksklusivitet må være faktisk, ikke konstruert. At andre sykehus bruker parallelle systemer, viser at det finnes et marked.

3. Innlåsing må planlegges bort. Ønsker man standardisering på tvers, må det legges inn i den opprinnelige konkurransen – ikke brukes som argument i etterkant.

Vi minner om kursene:

Anbud og forhandlinger i praksis 13. januar: https://www.robertmyhre.no/events/anbud-og-forhandlinger-i-praksis

Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag 27. januar: https://www.robertmyhre.no/events/hvordan-lage-et-godt-konkurransegrunnlag-kvalifikasjonskrav-kravspesifikasjoner-og-tildelingskriterier-i-praksis

Basiskurs 3. februar: https://www.robertmyhre.no/events/basiskurs-35

Les hele artikkelen: https://www.robertmyhre.no/single-post/standardisering-gir-ikke-fritak-fra-konkurranse

Standardisering gir ikke fritak fra konkurranse Kan en oppdragsgiver unnta en anskaffelse fra konkurranse fordi ledelsen har vedtatt en strategi om «ett felles system»? En KOFA-avgjørelse slår fast at interne preferanser ikke setter anskaffelsesregelverket til side.Faktum i sakenSaken (KOFA 2024/1727) gjaldt anskaffelse av lungefunksjonsutsty...