https://www.nih.no/om/ansatte/matsh/, https://www.linkedin.com/in/mats-hordvik-a55574369?utm_source=share_via&utm_conten

Mats Hordvik - Kroppsøving, forskning og praksis, Norges Idrettshøyskole, Oslo (2026)

18/09/2026

Tenk deg to elever. Den ene har alltid fått gode karakterer i kroppsøving. Den andre har trent mye, kanskje mer enn de fleste andre i klassen. Likevel slutter begge å trene når skolegangen er over. Hva har de egentlig til felles?

En kronikk i Utdanningsnytt har et svar: begge har kanskje aldri kjent ordentlig mestring. Verken en god karakter eller mange treningstimer garanterer det. Mestring utvikles gjennom øving, prøving, motstand og innsats over tid, ikke gjennom å prestere godt på en test eller møte opp mange nok ganger.

Det er denne følelsen, av å faktisk få noe til, som gjør at man vender tilbake igjen når motivasjonen svikter. Uten den har man ingenting å holde seg i den dagen treningen føles tung.

At jevnlig aktivitet betyr noe, støttes også av en fersk nasjonal studie av 53 362 studenter (PLOS ONE, 2026), som kronikken viser til: det er ikke hvor mye man trener som har mest å si for den psykiske helsen, men hvor ofte. Det er ikke urimelig å tenke at dette henger sammen begge veier, mer overskudd gjør det lettere å holde seg i gang, og det i seg selv kan gjøre at man ender opp med å trene mer over tid.

Det er lett å tenke at kroppsøving handler om å få elevene i bevegelse her og nå. Kanskje den viktigste jobben er en annen: å sørge for at hver elev forlater timen med en liten følelse av å ha fått noe til, ikke en perfekt gjennomført økt, men et snev av mestring som er verdt å bygge videre på

15/09/2026

Har du en ungdom som trener mye, spiser «riktig», og likevel aldri virker i form?

Ny forskning fra UiO peker på et paradoks flere kjenner igjen: mange unge utøvere spiser for sunt og dermed for lite. Ernæringsfysiolog Anu Koivisto-Mørk sier det slik: "Noen av dem spiser faktisk for sunt. Mange er opptatt av at det skal være minimalt med sukker, det skal være magert, og det skal være "clean food". Problemet er at magert og "clean" ofte betyr for lite energi til en kropp som trener mange timer i uka".

Konsekvensen har et navn: relativ energimangel i idrett, forkortet RED-S. Det oppstår når treningen krever mer energi enn utøveren faktisk får i seg, og kan gi tretthet, dårligere prestasjon, tilbakevendende skader og uregelmessig menstruasjon hos jenter. Blant unge kvinnelige fotballspillere har åtte prosent opplevd tretthetsbrudd, og forskerne anslår at halvparten av alle idrettsskader kan forebygges.

Det som er interessant, er at dette sjelden handler om bevisst begrensning. Fysioterapeut Håvard Moksnes peker på noe vi kjenner igjen fra kroppsøvingstimer også: de færreste vet egentlig hvor mye mat kroppen deres trenger i forhold til hvor mye den bruker. Kroppsøvingstimen kan dermed være det perfekte stedet for å snakke om kropp og energi som kunnskap, ikke prestasjon.

For unge utøvere som trener mange timer i uka, er rådet til Koivisto-Mørk enkelt: spis nok, selv når du ikke kjenner deg sulten, og sett faste tider for måltidene i løpet av dagen

11/09/2026

De fleste av oss har møtt elever som trenger noe mer enn en god økt, elever som trenger å oppleve at de kan stole på seg selv og på de rundt seg. Personlig og sosialt ansvar, kjent som TPSR (Teaching Personal and Social Responsibility), tar utgangspunkt i akkurat det: elevenes ansvar for egen oppførsel og for hverandre som mennesker, ikke bare som lagkamerater.

Modellen bygger på fem nivåer elevene beveger seg gjennom, og det som skiller den fra en vanlig god kroppsøvingstime er at nivåene er noe elevene øver på bevisst, ikke noe som bare oppstår som et sideprodukt av aktiviteten. Første nivå handler om respekt for andres rettigheter og følelser: å holde kontroll på eget temperament selv når man taper, og ikke avbryte eller le av en medelev som strever med en øvelse. På nivå to handler det om innsats og deltakelse, om å prøve selv på aktiviteter man ikke er god i, og delta for egen del, ikke fordi læreren ser på. Selvstendighet er det tredje nivået, der eleven setter egne mål for økten og jobber mot dem uten at læreren styrer hvert steg. Fjerde nivå dreier seg om omsorg og lederskap: å hjelpe en medelev å mestre noe, eller ta initiativ til å inkludere noen som står utenfor, uten at læreren har bedt om det. Til sist handler overføring om at de samme holdningene og ferdighetene tas med ut av gymsalen, til skolegården, hjemme, eller i fritidsaktiviteter.

Elevene får tilbakemelding på disse nivåene, på samme måte som de får tilbakemelding på en teknisk ferdighet. Det er det som gjør dem til noe mer enn en hyggelig bieffekt av timen.

Vil du prøve dette i din egen kroppsøvingstime, kan du starte slik: sett av to minutter ved starten av timen til en kort samtale om hva som kreves denne dagen, og knytt det eksplisitt til ett av nivåene i stedet for en generell påminnelse om å være grei. Skal dere øve på nivå én, kan du si rett ut at ingen skal kommentere negativt når noen bommer, og at det er lov å bli irritert, men ikke lov å vise det på andre. Skal dere øve på nivå to, kan du be elevene sette seg et personlig mål for innsatsen i timen, og minne dem på det underveis. Gjennom økten gir du et par elever et bestemt ansvar knyttet til nivå tre eller fire, for eksempel å lede oppvarmingen for gruppa si, eller å sørge for at alle får prøve før noen prøver på nytt. Dette er forskjellig fra å bare rose en elev som er inkluderende, fordi ansvaret er gitt på forhånd og eleven vet at det er akkurat dette som er oppgaven. Avslutt med ett minutts refleksjon i ring: hvordan gikk det med akkurat det dere øvde på i dag, hva merket dere hos dere selv eller andre, og hva vil vi jobbe med neste gang? Over tid kan denne refleksjonen kobles til nivå fem, ved å spørre om noen har brukt noe av dette utenfor kroppsøvingstimen, for eksempel hjemme eller i friminuttet.

10/09/2026

For mange av oss er kanonball og hjørnefotball det som sitter igjen fra kroppsøvingstimene vi opplevde som unge. Kanskje husker du følelsen av å stå og vente på å bli valgt til et lag, eller av å gjemme deg bakerst for å slippe unna ballen. Kroppsøvingslærer Maria Moen sier det slik: «Det er ikkje noko gale med desse aktivitetane i seg sjølv, men det er mange som ikkje opplever meistring i dei. Da trekkjer dei seg heller unna.»

Det er en kjent dynamikk i en travel time: de elevene som allerede er trygge og driver organisert idrett, er ofte de man lettest planlegger rundt. Resultatet kan fort bli ballsport igjen og igjen, mens andre elever sjelden opplever mestring og trekker seg unna. Over tid kan det gi et vanskelig forhold til å være fysisk aktiv. Men kan en gjøre det på en annen måte?

Moen, som jobber ved Sinsen skole, tok mastergrad hos oss på NIH uten noen planer om å bli barneskolelærer. Nå har hun jobbet med faget i flere år, og har bygget en undervisning der flere elever får oppleve mestring, ikke bare de som allerede er trygge i idrett. Hun tar kontakt med lokale klubber og fellesskap for å vise elevene fysisk aktivitet i et bredere perspektiv enn organisert idrett. I timene sine har hun tatt inn parkour, dans, bryting, boksing, volleyball, innebandy og crossfit. Et eksempel hun trekker fram: elever som var på vei til å slutte helt med idrett fordi de ikke ville spille fotball eller håndball lenger, har i stedet begynt med bryting og funnet et fellesskap der.

Moen bruker også en del av FYSAK-timene på sosial kompetanse, og på å forklare hva de ulike bevegelsene faktisk gjør med kroppen, ikke bare på å gjennomføre dem. Poenget hennes er enkelt: «Den største utfordringa med kroppsøving er lærarar som ikkje har kompetanse i faget. Da er det lett å ty til enkle løysingar.»

Det poenget har tyngde bak seg. Nesten 50 prosent av dem som underviser på kroppsøving i grunnskolen mangler utdanning i faget. Det Maria gjør er akkurat det vi trenger: tilpasset opplæring på samme måte som i alle andre fag, for de som er gode i idrett, de midt på treet, og de som er lite aktive. Skal det skje i større skala, holder det ikke med enkeltlærere som finner løsningen på egen hånd.

Vil du prøve noe av det samme, kan du starte enkelt: ta kontakt med én lokal klubb i nærmiljøet og spør om de kan bidra med en økt eller to, det koster lite og åpner en ny aktivitet for elevene dine. Bytt ut én kjent ballaktivitet med noe elevene sjelden møter ellers, som bryting eller parkour, og legg merke til hvem som plutselig blomstrer. Bruk noen minutter i FYSAK-timen til å snakke om hva bevegelsen faktisk gjør med kroppen, i stedet for bare å gjennomføre den, ofte er det det som skiller en aktivitet elevene glemmer fra en de husker.

Les hele saken hos NIH: https://www.nih.no/om/aktuelt/podden/2026/bytta-ut-kanonball-med-boksing-og-parkour-i-kropps.html

08/09/2026

Vi har snakket mye om tilbakemelding de siste ukene, om at elever sjelden får være noe annet enn mottakere av det læreren sier. Samarbeidslæring, på engelsk omtalt som Cooperative Learning, snur litt på den logikken. Modellen er bygget rundt at elevene lærer sammen, ikke bare ved siden av hverandre, og den plasserer elevene i en helt annen rolle enn det vi er vant til fra en ‘vanlig’ kroppsøvingstime.

Fire prinsipper ligger til grunn.
1. Elevene er avhengige av hverandre for å lykkes, slik at gruppa bare når målet dersom alle bidrar.
2. Hver enkelt har et personlig ansvar for gruppas resultat, så ingen kan gjemme seg bak de andre. 3. Alle skal delta like mye, uansett ferdighetsnivå.
4. Og elevene jobber i mindre grupper samtidig, ikke etter tur foran resten av klassen.

Overført til en vanlig kroppsøvingstime kan samarbeidslæring struktureres som Jigsaw, en kjent arbeidsform i modellen. Klassen deles inn i grupper som hver får ansvar for å bli gode på én øvelse eller ett ferdighetselement. Deretter settes elevene sammen i nye grupper, med én «ekspert» fra hver av de opprinnelige gruppene, og de lærer bort det de kan til hverandre. Ingen kan lene seg tilbake, for uten din del av kunnskapen mangler resten av gruppa noe. Den rollen, som aktiv formidler og støttespiller for medelever, er akkurat det forskningen på tilbakemelding etterlyser mer av.

Samarbeidslæring kan samtidig være krevende å sette i gang. Det stiller andre krav til hvordan man organiserer en gruppe enn en vanlig økt, og det tar tid før elevene er trygge nok på hverandre til at samarbeidet fungerer godt. Man trenger heller ikke innføre alle fire prinsippene fra dag én. Mange lærere starter med å gi elevene ansvar for én liten del av økten, for eksempel å vurdere en medelev på én ferdighet, og bygger videre derfra etter hvert som gruppa modnes. Når strukturen etter hvert sitter, gjør den noe med hvor mye ansvar elevene tar for egen læring, og for hverandres.

03/09/2026

Forrige innlegg endte med et ubesvart spørsmål: om ros hjelper minst, hva hjelper da mest? Den samme studien har noen svar, verdt å ta med seg inn i neste time.

Modellen studien bygger på deler tilbakemelding inn i fire typer:

1. Noe handler om selve oppgaven, altså hvor godt noe gikk akkurat nå, som å si at kastet traff blink eller at pasningen kom fram.

2. Noe handler om strategien, det elevene kan ta med seg videre til neste situasjon, for eksempel en måte å finne rom på i et angrep som fungerer i mange ulike situasjoner.

3. Noe handler om elevens egen evne til å styre læringen sin, som å spørre hva eleven selv tenker fungerte og hva som bør prøves annerledes neste gang.

4. Og så er det ros og generelle kommentarer, som «bra jobba», som havner for seg selv nederst på listen. Det er visstnok den typen som gir minst læring, og de fleste av oss griper nok til den først når timen er travel, rett og slett fordi den koster minst der og da.

Et av funnene som skiller seg ut, handler om hvor man retter oppmerksomheten i tilbakemeldingen. Tilbakemelding rettet mot effekten av bevegelsen, altså hva som skjer med ballen, kroppen i rommet eller motstanderen, gir bedre læring enn tilbakemelding rettet mot kroppen selv. Overført til en vanlig kroppsøvingstime kunne det bety å si «press bakken fra deg» i stedet for «bøy mer i knærne».

Det andre funnet handler om hvem som vurderer. Studien anbefaler å vise elevene eksempler på utførelse av ulik kvalitet, slik at de selv lærer å kjenne igjen hva som er bra og ikke.
I praksis kan det bety å vise to klipp av samme øvelse, ett som løser oppgaven godt og ett som ikke gjør det, og la elevene diskutere seg fram til hva som skiller dem.
Kombinert med at elevene får vurdere hverandre og seg selv litt oftere, for eksempel med noen enkle kriterier før læreren sier noe i det hele tatt, flytter det noe av ansvaret fra læreren som eneste dommer til elevene som aktive deltakere i egen læring. Det er en liten forskyvning i timen, men en stor forskyvning i hvem som eier læringen.

Ingen av disse endringene krever ny utstyrspakke eller en hel dag på kurs. De krever bare at vi tør å si noe annet enn «bra jobba» i det korte øyeblikket vi har med hver elev. For det er ikke bare et spørsmål om bedre kroppsøving. Det er et spørsmål om hva slags bilde elevene bygger av seg selv som bevegelige mennesker, time etter time, gjennom hele oppveksten.

01/09/2026

Vi gir tilbakemelding hele tiden i kroppsøvingstimen. «Bra jobba», «prøv igjen», «pass på knærne». Denne typen ros og generelle kommentarer er noe de fleste kjenner igjen fra egen undervisning, men ifølge en ny gjennomgang av 110 studier om tilbakemelding i kroppsøving er det den typen som ser ut til å hjelpe elevene minst.

Studien er en oversikt over eksisterende forskning, ikke en ny undersøkelse av elever selv, men den sier noe viktig om hva forskningen har brydd seg om å se på. Nesten sytti prosent av de 110 studiene bygde ikke på noen teori om hva tilbakemelding er eller skal gjøre, og forskerne fant nesten femti ulike begreper brukt om det samme. Feltet er ikke engang enig med seg selv om hva tilbakemelding betyr.

Enda mer talende er hvordan tilbakemeldingen er gitt. I nesten seks av ti studier gikk den bare én vei, fra lærer til elev. Nesten ni av ti så kun på verbal tilbakemelding. Og av alle de 110 studiene var det bare sju som undersøkte elevenes egen rolle i prosessen. Vi vet med andre ord mye om hva lærere sier i timen. Vi vet nesten ingenting om hva som skjer i hodet til eleven som hører det.

Det elevene har mest nytte av er ikke ros, men å forstå hvor de skal og hvordan de kommer seg dit. Likevel var det bare fire av ti studier som så på om elevene fikk vite hvor de var på vei. Det er kanskje det enkleste å endre i egen undervisning: si klart hva målet er, ikke bare hvordan det gikk akkurat nå.

25/08/2026

Spennende å få diskutere en tematikk vi har vært borti før, Kari Nessa Nordtun, kunnskapsminister. I dag slapp NIH-podden en ny episode som går rett inn i praten vi har hatt gående denne sommeren. Der møtte jeg Maria Moen, kroppsøvingslærer på Sinsen skole i Oslo, sammen med programlederne Gjermund og Christina, for å snakke om det som er blitt løftet fram: barn og unge beveger seg for lite, og skolen er en av de viktigste arenaene vi har for å gjøre noe med det.

I episoden går vi løs på om flere minutter med aktivitet i seg selv er nok, eller om det egentlig krever noe mer av selve undervisningen. Maria delte erfaringer fra egen praksis, om hvordan hun har jobbet på utradisjonelle måter for at elevene skal oppleve mestring og finne bevegelsesformer som passer for dem, ikke bare fotball, håndball og kanonball. Et av forslagene hennes er at skolen samarbeider mer med lokale klubber innenfor idretter foreldrene ikke nødvendigvis har introdusert barna for selv, som bryting og klatring. Det kan være akkurat den typen bevegelse som treffer for mange elever, uten at de noen gang har fått sjansen til å prøve.

Selv snakket jeg mer om verdien av å møte flere ulike bevegelseskulturer i kroppsøvingen, utover det vi er vant til fra organisert idrett, og om noe som er relevant for arbeidet Udir nå har satt i gang med å revidere læreplanen. Jeg mener den bør si mer presist hva elevene skal lære. I dag er den ganske åpen, og selv om det kan høres fleksibelt ut, ender kroppsøvingen fort opp med å ligne det læreren selv er trygg på, i stedet for det som gir elevene bredest erfaring.

Om jeg skal oppsummere hvor vi lander, handler det mindre om flere minutter med aktivitet, og mer om bedre kroppsøving: en læreplan og en lærerkompetanse som gjør det mulig.

Hør podcasten her: «Mer kroppsøving eller bedre kroppsøving? Slik kan skolen bidra til bedre folkehelse», NIH-podden. https://open.spotify.com/episode/0c8QRudVb6j5fxPKCLHDAl

20/08/2026

Nå er det nytt skoleår igjen. Nye klasser, nye ansikter, og for mange av oss den følelsen av at alt fortsatt er mulig i august. Årsplanen ligger klar, men starten av et skoleår gir et handlingsrom vi ikke alltid bruker resten av året.

Beni, Fletcher og Ní Chróinín gjennomgikk i 2017 forskningen på hva elever selv opplever som meningsfullt i kroppsøving. De fant fem gjengående kjennetegn: sosial interaksjon, moro, passe utfordring, opplevelse av å mestre bevegelser, og læring som elevene selv kjenner seg igjen i og synes er relevant. Ingen av delene er overraskende hver for seg, men mange av oss planlegger likevel periodene våre uten å tenke gjennom om de faktisk er til stede.

Poenget er ikke at alle fem må være med fra første time eller hele veien gjennom en periode. Du kan starte med å bygge inn ett av elementene, og la resten vokse frem etter hvert. Samtidig henger de gjerne sammen. Passe utfordring kan i seg selv gjøre noe morsommere, og god sosial interaksjon kan gjøre at elevene tåler mer utfordring enn de ellers ville gjort. Det handler mer om å være bevisst på hva som faktisk skjer i timene dine, enn å krysse av en liste.

Det trenger ikke å bety en ny plan fra bunnen. Ofte handler det om å justere noe du allerede gjør, slik at flere av de fem elementene får plass over tid.

Kilde: Beni, S., Fletcher, T., & Ní Chróinín, D. (2017). Meaningful experiences in physical education and youth sport: A review of the literature. Quest. https://doi.org/10.1080/00336297.2016.1224192

06/08/2026

Tenåringer slutter med idrett. Det er ikke nytt, og det er ikke alltid et problem. Men for mange foreldre kjennes det ut som et nederlag, både for barnet og for dem selv.

Hvorfor er det så vanskelig å la dem slutte?

En del av svaret ligger i hva foreldre faktisk tror idrett gir barna. Ikke trofeer og talent, men vennskap, struktur, en sunn livsstil og et fellesskap utenfor skolen. Når tenåringen sier at han eller hun vil slutte, er det ikke bare idretten som forsvinner i foreldrenes hode. Det er alt dette. Og mange foreldre frykter at dersom hun slutter nå, ved 15 eller 16, er det vanskelig å finne tilbake til noe tilsvarende senere.

Den frykten er forståelig. Men den kan også gjøre oss blinde for hva tenåringen faktisk prøver å fortelle oss.

Forskning på foreldre i nettopp denne situasjonen viser at de beste samtalene starter ikke med argumenter, men med spørsmål. Ekte spørsmål. Ikke «er du sikker?» eller «tenk på alt du har lagt ned», men «hva er det som gjør at du ikke vil lenger?» Det høres banalt ut, men det er vanskeligere enn det virker når du sitter der og vet at du egentlig vil at de skal fortsette.

For det er noe som skjer i den samtalen. Noen tenåringer oppdager at de egentlig ikke vil slutte med sporten, de vil slutte med en spesifikk trener, et dårlig lagmiljø eller en periode som har vært tøff. Det er noe helt annet. Og det er noe som faktisk kan løses.

Andre vet veldig godt hva de vil. Og de har kanskje visst det lenge, men ikke funnet et rom der det var trygt å si det høyt.

Det er der vi som foreldre kan gjøre mest. Ikke ved å overbevise. Men ved å skape et rom der tenåringen faktisk kan tenke høyt uten at svaret allerede er gitt. Det krever at vi midlertidig legger vekk vår egen frykt og lytter til noe som kan oppleves ubehagelig.

Noen ganger er konklusjonen at de tar en pause. Noen ganger fortsetter de. Og noen ganger slutter de, og det er det beste valget de har tatt på lenge.

Det vi vet er at tenåringer som opplever at foreldrene genuint prøver å forstå, ikke bare argumenterer for fortsatt deltakelse, er langt mer tilbøyelige til å ta en gjennomtenkt beslutning selv.
Og en beslutning de har tatt selv, er en de kan stå i.

Mats Hordvik - Kroppsøving, forskning og praksis

18/09/2026

15/09/2026

11/09/2026

10/09/2026

08/09/2026

03/09/2026

01/09/2026

25/08/2026

20/08/2026

06/08/2026

Adresse

Nettsted

Varslinger

Snarveier

Del

Type

Forespørsel om å fjerne oppføringen