27/07/2025
Forpliktelse i frihet…
«Mange menn som tilsynelatende unngår forpliktelse, flykter egentlig ikke fra selve forpliktelsen … men fra den formen for objektivisering som gjør dem følelsesmessig ufri på en måte som nesten ingen ser eller virkelig forstår.
En kvinnes emosjonelle objektivisering av en mann er like alvorlig som når en mann objektiviserer en kvinne fysisk.
Vi snakker ofte om hvordan menn objektiviserer kvinner, men det motsatte skjer også , bare i en annen form.
Når en kvinne ser på mannen kun som hans tilstedeværelse, lojalitet eller evne til å gi trygghet, uten å se ham som et helt menneske, så objektiviserer hun ham følelsesmessig.
Mannen blir da bare en erstatning for den kjærligheten, tryggheten eller bekreftelsen kvinnen aldri fikk, som oftest fra faren sin.
I en slik relasjon knytter hun seg ikke til ham som person, men bruker ham som et middel for å slippe å møte sine dypere følelser av forlatthet.
Så lenge det finnes en skjult bitterhet eller nag mot menn, er ekte tilknytning umulig.
Du kan ikke elske noen ærlig hvis du ubevisst holder dem ansvarlig for dine egne sår.
Og du kan ikke virkelig ta imot noen mens du projiserer dine uforløste barndomsbehov på dem.
Akkurat som en kvinne har rett til å bli sett som mer enn bare sin kropp, har også en mann rett til å bli sett som mer enn sin følelsesmessige nytteverdi.
Ekte kjærlighet og tilknytning begynner der vi møtes som mennesker, ikke som løsninger eller brikker i et spill.
Og fra dette stedet blir det født en mannlig tilstedeværelse
som virkelig ser den kvinnen som endelig har åpnet sitt eget hjerte.
Hun som ikke lenger undertrykker eller skjuler de dype følelsene
som tidligere fikk henne til å behandle seg selv som et objekt.»
Rafael Sontaya