Skoleberedskap

Ukens tema i Skoleberedskap: SIKKERHETSKULTUR

Hvordan skaper man egentlig god sikkerhetskultur i en skole eller barnehage?

De fleste ansatte er først og fremst pedagoger. De er opptatt av undervisning, relasjoner og hverdagsdrift. De går fra oppgave til oppgave med et tydelig faglig fokus. Sikkerhet er ikke det som ligger fremst i tankene. Og det er helt naturlig i utdanningssektoren.

Derfor må sikkerhet løftes frem – bevisst og jevnlig – som en naturlig del av arbeidshverdagen.

Her har ledelsen en avgjørende rolle.

Når rektor eller styrer setter sikkerhet på agendaen, snakker om det i fellestid og følger det opp over tid, skjer det noe i organisasjonen. Ansatte begynner å legge merke til det. De begynner å tenke mer over det. Og gradvis påvirker det hvordan de handler.

Sikkerhetskultur handler om hverdagen.

Om ansatte tør å reagere når noe ikke stemmer.
Om de sier fra når noe oppleves utrygt.
Om de tar ansvar – også i små situasjoner.

Det kan være en dør eller et vindu som står åpent.
En ukjent person i skolegården.
En situasjon som er i ferd med å utvikle seg i feil retning.

I flere alvorlige hendelser internasjonalt har det i ettertid vist seg at personer har vært synlige i forkant – uten at noen har reagert eller tatt kontakt.

Ikke fordi ansatte ikke bryr seg, men fordi det ikke oppleves naturlig å gjøre noe. «Det er ikke mitt ansvar.»

I en god sikkerhetskultur er terskelen lav for å bry seg.

Like viktig er det at ansatte opplever trygghet i rollen sin.

Trygghet til å handle.
Trygghet til å si fra.
Trygghet til å be om hjelp.

Selv med erfaring og trening kan situasjoner oppleves uforutsigbare. Da er det avgjørende at det finnes en kultur for å be en kollega om hjelp – uten å bli møtt med forventninger om å håndtere alt alene.

Det er ikke svakhet. Det er god sikkerhetskultur.

Når ansatte vet at de blir tatt på alvor, tør de også å ta ansvar. Og når mange ansatte blir litt mer bevisste i hverdagen, øker den samlede sikkerheten betydelig.

Spørsmålet er derfor ikke bare om dere har fokus på sikkerhet.

Men: Hvordan merkes det i praksis – i hverdagen?

UKENS TEMA I SKOLEBEREDSKAP: VARSLING

Varsling er avgjørende når noe skjer i en skole eller barnehage. Likevel er det ofte her usikkerheten oppstår.

Når en situasjon oppstår, kan ansatte plutselig lure på:

• Hvem skal varsles
• Hvem ringer
• Hvilket nummer
• Hva skal meldes
• Hvordan alle ansatte og avdelinger får rask og lik informasjon

I stress kan slike spørsmål føre til nøling. Nøling kan koste tid.

112 ELLER 02800

Dette er et punkt mange er usikre på.

112 er nødnummeret. Det brukes når liv og helse er i fare, for eksempel ved:

• alvorlige skader eller mistanke om alvorlig skade
• vold eller trusler
• PLIVO eller lignende situasjoner
• behov for umiddelbar bistand

112 skal også brukes dersom det nylig har vært fare for liv og helse, selv om situasjonen fremstår roligere når man ringer.

113 og 110 kan også brukes direkte. Ved uklare eller sammensatte situasjoner vil 112 sørge for varsling av riktige nødetater.

02800 er politiets servicenummer. Det brukes når situasjonen ikke er akutt, og det ikke er behov for rask politirespons.

For eksempel:

• bekymringer eller observasjoner
• hendelser uten fare for liv og helse
• forhold som trenger politiets vurdering, men ikke utrykning

02800 skal ikke brukes dersom det kan være behov for rask politirespons.

DEN ENKLE HUSKEREGELEN

Er du i tvil, ring 112.

Det er bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite.

HVA MÅ VÆRE AVKLART PÅ FORHÅND

For at varsling skal fungere i praksis, må dette være tydelig:

• Hvem ringer 112
• Hva som skal meldes
• Hvem som varsles internt og hvordan
• Hvem som møter nødetatene
• Hvordan ansatte og vikarer får informasjon
• Nøyaktig adresse og hvordan den oppgis (bygg, inngang, avdeling)

En enkel struktur for meldingen kan være:

• Hva har skjedd
• Hvor er det (så presist som mulig)
• Hvem er involvert
• Hva er gjort så langt

Varsling må være konkret og kjent, ikke bare stå i et dokument.

VARSLING MÅ ØVES

Varsling er en ferdighet. Den må trenes, akkurat som HLR og evakuering.

En kort øvelse kan være nok:

• øv på å formulere meldingen til 112
• øv på intern varsling
• avklar hvem som gjør hva

Allerede etter én gjennomgang øker tryggheten betydelig.

God varsling gir raskere respons, bedre situasjonsforståelse og tryggere håndtering.

Denne uken har Skoleberedskap deltatt på Skolelederkonferansen på Gardermoen – og for noen fine dager det har vært!

Vi har møtt mange engasjerte skoleledere, hatt gode samtaler om beredskap i skolen, og delt ut refleksvester, handlenett og materiell til de som tok turen innom standen vår.

Takk til alle som kom bort til oss – det er både inspirerende og viktig å få diskutere hvordan vi sammen kan bidra til en tryggere skolehverdag.

Ukens tema i skoleberedskap: Øvelse

Brann håndteres som regel godt i skoler og barnehager.

Når brannalarmen går:
• ansatte vet hva de skal gjøre
• roller er tydelige
• evakuering skjer strukturert

Det er ikke tilfeldig.

Det er et resultat av øvelse.

For andre typer hendelser er bildet ofte annerledes:

• alvorlig vold
• ulykker
• PLIVO-situasjoner

Her oppstår det oftere usikkerhet.

Ikke nødvendigvis i planverket
– men i den konkrete handlingen:

Hva gjør jeg hvis to elever begynner å slåss i klasserommet?

• Hva gjør jeg med den som slår?
• Hva gjør jeg med den som blir utsatt?
• Hva gjør jeg med resten av elevgruppen?
• Hva gjør jeg med de som står og heier?

Og videre:

• Hvem varsler jeg – og hvordan?
• Hva er forventet av meg som ansatt?
• Hva har jeg faktisk lov til å gjøre?
• Hvordan gjør jeg det i praksis – hvis jeg har lov?

I slike situasjoner blir håndteringen ofte individuell
– og mindre koordinert.

Ikke fordi ansatte ikke vil eller kan
– men fordi de ikke har fått trent på det.

Øvelse handler derfor ikke om å teste ansatte.

Det handler om å gjøre dem trygge.

Både gjennom praktisk trening
– og ved å forberede seg mentalt på situasjoner som kan oppstå.

Når ansatte sammen får jobbe med konkrete scenarioer, oppstår noe viktig:

Felles situasjonsforståelse.

Det gjør ansatte tryggere i møte med krevende hendelser
– og styrker deres egen sikkerhet i arbeidshverdagen.

De hendelsene som oppleves mest uforutsigbare
– er ofte de det øves minst på.

Det kan være verdt å reflektere over.

Skoleberedskap deler jevnlig faglige refleksjoner om beredskap i skoler og barnehager.

Ukens tema i skoleberedskap: Risikovurdering.

Alle skoler og barnehager er pålagt å gjennomføre risikovurderinger.

De fleste har derfor også et dokument som ligger i kvalitetssystemet.

Men det viktigste spørsmålet er egentlig et annet:

Kjenner ledelsen faktisk risikobildet på sin egen skole eller barnehage?

En risikovurdering handler i praksis om å stille noen grunnleggende spørsmål:

• Hvilke hendelser kan ramme oss?
• Hvorfor kan de oppstå?
• Hva kan konsekvensene bli dersom de skjer?
• Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen?

I noen virksomheter blir dette arbeidet lagt til en person:

“Kan du lage en risikovurdering til neste uke?”

Da mister man ofte noe av det viktigste med arbeidet.

Risikobildet bør utvikles i fellesskap – av dem som kjenner virksomheten best.

Rektor, ledelse og verneombud skal derfor delta i arbeidet.

En enkel workshop kan være nok.

Med gule lapper på veggen – eller en strukturert gjennomgang – kan man identifisere hendelser som kan oppstå:

• på skolen
• i barnehagen
• eller i aktiviteter i regi av skolen/ barnehagen

For skoler vil risikovurderingen i praksis ofte handle om en ting:

liv og helse til elever og ansatte.

Når hendelsene er identifisert vurderer man:

• sannsynlighet
• konsekvens
• hvilke tiltak som kan redusere risikoen

For mange skoler tar et slikt arbeid 3–4 timer første gang.

Året etter er det ofte langt enklere.

Da kan rektor stille et enkelt spørsmål:

Har risikobildet vårt endret seg siden i fjor?

Hvis svaret er nei, oppdaterer man dato og hvem som deltok.

Hvis svaret er ja, vurderer man bare de nye forholdene.

For eksempel:

• nye bygg
• nye aktiviteter
• nye elevgrupper
• endringer i organiseringen

Mange skoler har en risikovurdering fordi de må ha det.

Færre skoler har en ledelse som faktisk kjenner risikobildet.

Resultatet er at ledelsen kjenner virksomhetens risiko – og ikke bare har et dokument i arkivet.

Og når tilsyn etterspør risikovurderingen, fremstår arbeidet både gjennomtenkt og profesjonelt.

(Bildet er kun ment som illustrasjon)