Os og Fana Montessori

26/04/2024

Mens vi venter på svar fra UDIR, vil vi dele denne artikkelen fra Montessori Norge.

Snobbete eller spesialskole?

Vi møter ofte to motstridende myter om montessoriskoler. Enten at de er private skoler for mennesker med mye penger, eller at de er spesialskoler for barn som ikke «passer inn» i den offentlige skolen.

Montessoripedagogikken har sine røtter i Romas slumstrøk for over hundre år siden. I dag er den verdens mest utbredte alternative pedagogikk, med skoler og barnehager over hele verden og i alle samfunnslag.

Det er få barn som går på friskoler i Norge, og det kan bli sett på som «snobbete» å sende barna sine et annet sted enn den offentlige skolen. Mange forbinder privatskoler med svært kostbare prestisjeskoler i utlandet. I Norge er montessoriskolene godkjent av myndighetene og får statsstøtte; 85 prosent av det en offentlig skole ville fått per elev. De resterende 15 prosentene, men ikke mer, kan skolen ta som skolepenger fra foreldrene.

Den offentlige skolen står sterkt i Norge, og man kan skille seg veldig ut ved å velge noe annet. Mange vet ikke hva montessoripedagogikk er, men kan anta at dette er et alternativ for familier som «ikke får til» den offentlige skolen. Det er også noen foresatte som først ser etter alternativer dersom barnet deres av ulike årsaker ikke trives i skolen. Det kan forsterke inntrykket av at friskoler først og fremst er et sted for den som velger vekk det offentlige. Men det er mange foresatte som har god kjennskap til pedagogikken, og som tidlig tar et bevisst valg om nettopp montessoripedagogikk for sine barn.

Det viktige er: Montessoripedagogikk er for alle barn, enten de kommer fra familier med god eller dårlig råd, enten de ville ha trivdes eller strevd i den offentlige skolen.

30/01/2024

Til deg som har meldt interesse ved Os og Fana Montessoriskole,

Vi har nå mottatt svar på søknaden vår fra UDIR. Det ble avslag i denne omgang, noe som var som forventet, etter kommunens innsigelser mot skolen. Vi kommer til å klage på avslaget, og har fortsatt tro på at skolen skal få starte opp høsten -24, eller senest -25.

UDIR begrunnet svaret med kommunens økonomi. Vi har selvsagt forståelse for at kommunen er i en tøff økonomisk situasjon akkurat nå, og at de trenger de inntektene de kan få. Samtidig virker de å ha glemt at de vil få tilsvarende mindre utgifter til skoledriften. Kommunen skriver at de KAN få dårligere forutsetninger, uten å nevne at det også kan gå motsatt vei, og at kommunen også kan få bedre vilkår. Her er det mange faktorer som spiller inn, noe vi vil ta med i klagen til UDIR.

Vi skal fortsette å holde dere oppdatert.

Hilsen styret ved Os og Fana Montessori,
v/ daglig leder Mie Mari Sløk Rusdal

26/10/2023

har skrevet sak om skolen.

Vi jobber videre med å starte skole i Os. Til tross for negativt svar fra kommunen, håper vi UDIR velger å gi oss tillatelse til å starte til høsten. Svar ventes senest i februar.

Alle som er interessert i skoleplass bes sende inn skjema via vår nettside osogfana.no

22/10/2023

Besøk gjerne nettsiden vår for informasjon om Montessori og skoleplaner i Os

www.osogfana.no

19/10/2023

Vi deler videre fra Montessori Norge. Flere skoler står i fare for å måtte legge ned hele eller deler av driften (f.eks. hele ungdomstrinnet). For vår del kan dette budsjettet bety at vi ikke starter ungdomstrinn på sikt.

Underskriftsskampanje til Regjeringen - Klikk for å lese hele kampanjen!

09/04/2023

Slik har vi begrunnet at det trengs Montessoriskole i Os. Nå er det opp til ett år med venting før vi får endelig svar på søknaden. Bare å smøre seg med tålmodighet.

Har sendt søknad. Slik grunngjev dei behovet.

22/03/2023

Søknad om å starte skole er sendt til UDIR 🎉 UDIR har sendt beskjed til kommunen om å gi sin tilbakemelding innen tre måneder, så nå venter vi spent på hva lokalpolitikerne svarer.

I søknaden har vi blandt annet lagt inn
-Elevgrunnlag
-Budsjetter
-Læreplan
-Inntaksreglement
-Ordensreglement

Nå er det mye som begynner å komme på plass! Vi håper på oppstart august 2024.

02/02/2023

Ingen faste pulter? Skal de bare sette seg der de vil?

Et montessoriklasserom kan se ganske annerledes ut enn de klasserommene foreldregenerasjonen er vant til fra sin skolegang. Langs veggene står åpne hyller med materiell. Det er noen gruppebord og enkeltpulter i rommet. Og så er det masse gulvplass og tepper det er godt å sitte, ligge og ikke minst arbeide på.

I montessoripedagogikken snakker vi om et forberedt og tilrettelagt miljø. Det er ikke barnas behov og utvikling som skal tilpasse seg klasserommet, det er rommet som skal være tilrettelagt for dem. Mens barnehagebarna er i gullalderen for å perfeksjonere egen motorikk, øve selvstendighet og mestre alene, er grunnskolebarnet supersosialt. De trenger plass til å samarbeide og mange, mange anledninger til å øve på sosiale ferdigheter.

Materiellet i klasserommet skal alltid være tilgjengelig, og inneholde nøkler til utforskning i alle fagområder. Barna skal lett kunne se hvilke valgmuligheter de har. Både kunst- og musikkmateriell skal stå framme, det er ikke forbeholdt egne spesialtimer.

Materiellet skal også være begrenset, kanskje er det bare én av hver ting. Da får vi samtidig øve på å vente på tur, og på å tåle at vi kanskje ikke fikk førstevalget vårt denne dagen. Samtidig som barna jobber med sine egne prosjekter, får de også se hva de andre i gruppa gjør. Det kan enten gi små frampek om hva de selv vil jobbe med når de blir eldre, eller kanskje de får repetert tidligere lærdom – og til og med veiledet en medelev.

For å ha frihet til å bevege seg i klasserommet, må man også vise ansvar. Barna må øve på å ta vare på miljøet og materiellet, på å vise hensyn og respektere andres arbeid, og på å disponere tiden sin. Det er ferdigheter de vil få god bruk for hele livet.

03/01/2023

Aldersblanding og ingen klasse 3B eller 5A med fast timeplan? Hvordan ser da en vanlig skoledag ut på en montessoriskole?

Vi ønsker ikke å gi elevene en oppstykket arbeidsdag, men legger opp til to lange og sammenhengende arbeidsøkter med en pause etter første økt til spising og aktivitetstid/utetid. Skoledagen er helhetlig, der måltider, praktisk arbeid og læring er integrert.

Elevene undervises i mindre grupper, og jobber både selvstendig og samarbeider med andre. I det samme grupperommet kan elevene jobbe med vidt forskjellige fagområder og aktiviteter.

En arbeidsøkt bør ha en varighet på tre klokketimer. Dette bygger på teorien om elevens arbeidssyklus som består av tre faser:

Den første fasen starter med at eleven velger et lettere arbeid, gjerne praktiske oppgaver, og deretter et litt vanskeligere arbeid. Denne fasen varer cirka én klokketime. Deretter oppstår en periode der mange elever er ferdige med et arbeid, går rundt og snakker litt med hverandre mens de finner frem nytt materiell.

I neste fase tar eleven fatt på en større og mer utfordrende oppgave. I denne perioden arbeider eleven intenst og konsentrert over lengre tid. Den tredje fasen er fasen der eleven har avsluttet arbeidet, betrakter arbeidet sitt, og kanskje også betrakter de andre elevene. Det er i denne siste delen av arbeidssyklusen at det oppstår et kreativt og skapende arbeid som fører til ny læring og utvikling. Derfor er det helt nødvendig at elevene får tid til å følge arbeidssyklusen helt ut.

Skolen skal være et sted der elevene lever og arbeider sammen med andre, og der en viktig del av elevenes sosiale og moralske utvikling i samhandling med andre finner sted.

(Fra Læreplan for montessoriskolen)

16/10/2022

Etter veiledning fra Montessori Norge har vi valgt å utsette oppstart til høsten 2024. Dvs. at barn født i 2018 kan begynne på skolen fra 1.trinn.

Send gjerne en mld. ved interesse for skoleplass eller om du ønsker å bidra på andre måter.