Fremgang Med Henrik Mærsk

Jeg har alltid latt meg fascinere av bruken og forståelsen av ordet motivasjon!

La oss dele den i to.

Bruken og forståelsen av ordet når det gjelder;

1️⃣ Det som er godt for deg og ikke krever mye og har konsekvenser om du ikke gjør det.
2️⃣ Det som krever mer av deg og også er godt for deg og som også har konsekvenser for deg om du ikke gjør det.

Hvor ofte involvere du ordet motivasjon når du pusser tenner? Jeg går og pusser tenner jeg fordi jeg kjenner jeg akkurat nå er veldig motivert for det.

Aldri vil jeg tro. Du gjør det ikke grunnet du er motivert for det. Du gjør det fordi du vet hva konsekvensen blir om du ikke gjør det. Du er oppdradd til det. Hele oppveksten er du blitt fortalt det er bra og hva som skjer om du ikke gjør det.

Det blir en vane. En god vane.

La oss ta trening, bevegelse og kost under et da.

Her vil jeg tro de fleste involvere ordet motivasjon. Ofte mangel på motivasjon. Her blir vi plutselig umotiverte. Du tenker du må og burde trene, du må og bør spise sunt og du vet at generell bevegelse er bra for deg. Du har jo hørt om 10.000 skritt greiene du å.

Du vet også her at konsekvensene for deg ikke er positive om du ikke trener, beveger deg eller spiser ordentlig. Også her er du mest sannsynlig blitt fortalt opp i gjennom at alt dette er bra for deg og hvilke konsekvenser som kan komme om du ikke gjør det.

Hvorfor gjør du det ikke bare? Det er jo bra for deg!

Her kommer det plutselig mye andre tanker i spill. Orker ikke. Dørstokkmila. Er så krevende, gidder ikke og så videre.

Tannpussing og trening. Samme greie. Konsekvensene kan bli fatale om du ikke gjør det. Likevel gjør vi det ene, ikke på grunn av vi er så voldsom motiverte, men fordi vi vet konsekvensene av ikke å gjøre det ikke er bra for oss.

Ja jeg vet tannpussing ikke er like tidskrevende som trening, bevegelse og det å spise sunt.

Men dette handler ikke om tid. Dette handler om vaner. Når du gjør ting til en vane stopper du med å forhandle med deg selv. Du forstår det er viktig for deg og du oppbygge lyst til å gjøre det.

Du gjør det bare!

Hva gjør du?

Diskutere og krangler du med deg selv om tannpussingen? Treningen kanskje? Hva med kostholdet og den sunne middagen?

Er du den umotiverte typen eller den gode vanen typen?

Slik gjør du målstyring til en energikilde – ikke en belastning

Mål kan være en drivkraft for motivasjon – eller en kilde til stress. Det som avgjør effekten, er ikke hvor ambisiøse målene er, men hvordan de blir utformet, forankret og fulgt opp. Når medarbeidere får medvirke og kjenne eierskap, skaper mål både mening og energi. Men når mål oppleves som ytre krav, kan de tappe arbeidsdagen for engasjement. Her får du innsikten som gjør målstyring til et verktøy for utvikling – ikke utmattelse.

1️⃣ For det første må målet være spesifikt og tydelig. Jo mer konkret det er, desto lettere er det å forstå hva som menes og forventes. Forskning viser at slike mål skaper mer motivasjon enn vage, generelle formuleringer. Samtidig må målet oppleves som meningsfullt. Når en ser hvordan målet henger sammen med egne oppgaver blir det lettere å holde motivasjonen oppe over tid.

2️⃣ Motivasjonen styrkes ytterligere når en får delta i målprosessen. Enten det handler om å sette egne mål eller bidra i utformingen av felles mål, gir medvirkning en følelse av eierskap og engasjement. Denne involveringen skaper indre motivasjon. Det gir retning og relevans, og gjør at arbeidet oppleves som viktig.

3️⃣ Opplevelsen av autonomi og mestring spiller også en nøkkelrolle. Når du har frihet til å velge hvordan du vil jobbe mot målet, og samtidig opplever fremgang og utvikling, bygges en positiv drivkraft. En kjenner at innsatsen nytter, og dette gir energi til videre innsats.

Både tallfestede mål og meningsdrevne mål har betydning for motivasjon og prestasjoner i en organisasjon.

🤝 Tallfestede mål gir tydelighet, struktur og mulighet for å måle fremgang, noe som er viktig for styring og evaluering. Men hvis målene kun er kvantitative og mangler en dypere mening, kan det svekke motivasjonen og engasjementet hos dem som skal nå dem. Meningsdrevne mål, derimot, appellerer til verdier, identitet og formål. De skaper engasjement fordi de oppleves som relevante og betydningsfulle for den enkelte. Når medarbeidere ser sammenhengen mellom egne mål og virksomhetens mål, styrkes innsatsen – ikke fordi de må, men fordi de vil.

👌Den mest effektive målsettingen oppstår når disse to perspektivene kombineres. Et mål som både er konkret og målbar, og samtidig forankret i en felles forståelse av hvorfor det er viktig, har større kraft i endringsprosesser og daglig drift. En slik kombinasjon gir både retning og motivasjon. For å sikre denne effekten bør målene også oppleves som relevante på individnivå. Medarbeidere må ha eierskap til målene. Dermed blir både tall og mening nødvendige komponenter i mål som virkelig virker.

Hvorfor snakker vi egentlig så mye om å sette mennesker først?

Det gjør vi fordi det er mennesker som skaper resultater. Ikke bedriften, men menneskene i bedriften.

Bedrifter er en sosial konstruksjon skapt og bygd av mennesker. Uten mennesker ingen bedrift! Du kan ha alle produkter du vil, uten mennesker til å håndtere disse har du ingenting.

Når disse mennesker har det bra og er glade gjør de alt bedre. ALT!

Jeg møter mange bedrifter og ledere som diskutere effektivisering og produktivitet. Gjerne gjennom optimering av systemer og struktur.

Jeg møter bare sjeldent noen som involvere arbeidsglede i diskusjonen!!

Og det taper de på.

Tenk deg to ansatte.

Begge har samme kompetanse. Samme verktøy til rådighet. Samme leder.

Den ene gleder seg til å gå på jobb.

Den andre gjør ikke.

Hvem tror du presterer best?

Ikke sant. Det er en no brainer!

Så hvorfor setter ikke flere arbeidsglede øverst på agendaen? Det er lønnsomt. Det er gøy å jobbe med. Det bringer alle i godt humør. Det skaper nærvær.

Det gjør kun gode ting for folk.

Og for tallene.

Arbeidsglede påvirker tallene mer enn tallene påvirker arbeidsgleden.

Det menneskevennlige vinner alltid til slutt!

Er du bevisst på hvordan du møter folk rundt deg?

Hvordan du fremstår i både kroppspråk, fysisk, holdninger og handlinger?

Møter du folk med et smil?

Tenker du over om du påvirker folk positivt eller negativt.

Går du inn i saker og ting med positiv eller negativ intensjon?

Lytter du for å forstå eller venter du blott på at du kan fortelle hvordan det egentlig er eller bør være?

Hvor nysgjerrig er du på hvordan andre har det? Bryr du deg egentlig om hvordan andre har det?

Hvor ofte gjør du noe for noen andre uten å forvente noe i retur?

Hvor ofte roser du andre? Kokken for en god middag. Ekspedienten for fortreffelig hjelp.

Hvor ofte holder du tilbake for noen i trafikken fremfor kun å tenke på deg selv og det å komme rask frem?

Hvor ofte legger du telefonen fra deg og snakker med folk, lytter til folk?

Hvor ofte klapper du anerkjennende folk på skulderen? Ja hvor ofte klapper du deg selv anerkjennende på skulderen?

Hvor ofte ser du opp fremfor ned?

Smil smitter. Anerkjennelse skaper glede. Å hjelpe andre føles godt.

Så hører jeg folk si de har det så travelt. Ikke har tid.

Blir vi for egoistiske? Blir vi lykkeligere at å ha det så travelt? Blir vi gladere av kun å tenke på oss selv? Skaper den evige optimerings-jakten og prestasjons-fokuset egentlig det vi trenger for at vi kan være glade?

Ensomheten øker. Depresjonene står i kø. Stresset herjer. Angsten rår. Bekymringene står i kø. Alt mens jakten på det perfekte liv foregår i overhalings-banen!

Vet ikke jeg. Men når du smiler til meg smiler jeg til deg. Det gjør meg gladere. Når jeg lytter til deg, lytter du til meg. Når jeg gir til deg, får jeg av deg.

Har jeg det jeg trenger av penger, gjør jakten på mer meg ofte ikke lykkeligere. Hvordan jeg ser ut bryr ikke mange andre seg om, så hvorfor jakte det "perfekte"? Og hva er det perfekte? Hvem definerer det?

Livet skjer. Spørsmålet er blott hvordan og i hvilken form vi ønsker det skal skje. For oss selv og andre.

Noe er klart å foretrekke mer enn annet. Og mye av det tenker jeg mangler litt.

Hva tenker du?

Hvorfor gjør vi ofte det motsatte av det vi vet fungerer best?

Vi vet at mennesker har det best, er gladest og presterer på topp når de har følgende på plass;

🤝 Autonomi
🤝 Tilhørighet
🤝 Mening

Dette er tre veldokumenterte behov som booster menneskers følelser, adferd og handlinger på en positiv måte. Når dette er på plass hjelper vi hverandre, vi tar ansvar og opptrer generelt relasjonelle og hyggelige.

Hvorfor bygger vi da stadig systemer, strukturer og organisasjoner som henger så fast på tidlig 1900-tallet? Den gang mennesker skulle være maskiner, der samlebånd var "in".

Den verden er jo forsvunnet for lengst.

De fleste ønsker seg samarbeid, omsorg for hverandre, fellesskap og nærvær. Dette gjelder både ledere og medarbeidere. Vi vil skape en kultur der vi løfter hverandre.

Men hvorfor er virkeligheten da ofte annerledes? Hvorfor bygger vi da rammer og struktur som belønner individuelle prestasjoner? Som legger opp til intern konkurranse? Hvorfor måler vi individuelt og forfremmer de som bygger opp egne siloer?

Vi merker jo hva som er riktig. Vi reagerer jo på det som belønnes.

Gode intensjoner kommer aldri til å vinne over struktur og rammer bygd på rett fundament.

Ofte mister folk forbindelsen til hver andre og det gjør de fordi vi er relasjonelle individer. Vi trives med folk rundt oss. Vi trives med samhørighet. Vi mennesker er bygd til å være forbundne.

Da må vi bygge organisasjoner der vi kan være forbundne. Der vi aktivt kan engasjerer oss. Der vi kan finne mening. Der vi kan gjøre det vi hver i sær er gode på og hjelpe hverandre til å levere samlet.

Organisasjoner skal ikke motarbeide menneskelig natur, den skal bygges opp slik mennesker kan leve i dem. En plass vi kan være oss selv, uten maske. Hvor vi kan være nysgjerrige, menneskelige, nærværende og glade.

Organisasjoner er noe vi har funnet opp! Vi har skapt dem. Vi har bygd dem.

Det betyr vi kan bygge om. Pusse opp. Revitalisere.

Vil vi bygge moderne organisasjoner for fremtiden? Der mennesker kan være autonome, tilhøre og skape mening. For det er det som funker best for alle.
-------------------------------------------------------
Skap et bedre arbeidsmiljø, tydeligere kommunikasjon, bedre relasjoner og samarbeid på 30–90 dager.

Arbeidsglede som strategisk prioritet gjør det mulig.

Har dere lyst til å teste det hos dere også?

Jeg hjelper dere gjerne med prosessen.🤝🏼

Du skal LEDE mennesker og ADMINISTRERE oppgaver.

Det tok meg mange år før jeg virkelig forsto den forskjellen og jeg opplever dette også er vanskelig for mange andre og styre dette.

Men da jeg først gjorde det, begynte jeg å se mennesker – ikke som ressurser som skal administreres – men som individer som skal ledes med retning og omtanke.

Organisasjoner er sosiale konstruksjoner.

Menneskene er verdien som skaper verdier!

Her er 6 viktige lærdommer jeg har tatt med meg som jeg tenker kan være interessante for deg også:

Menneskelige relasjoner > Forretningsmål
💡 KPI-er og måltall er viktige, men ledere bør bygge relasjoner. De burde bruke tid på å bli kjent med personen bak rollen – ambisjonene deres, bekymringene deres og hva som motiverer dem utover tallene. Fordi det er menneskene som innfrir forretningsmål.
💡Fordel beslutningskraft utover i organisasjonen
Ledere bør stole på teamet sitt og lar folk ta egne beslutninger. Når du gir folk ansvar, bygger du selvtillit, kreativitet og eierskap. Det skaper gode prestasjoner som påvirker resultatene.
💡Møt folk der de er
Ledere tilpasser seg menneskene de leder. Ha fleksibilitet, personlig tilbakemelding, møt ulike behov ulikt – møt folk der de er hvis du vil at de skal lykkes.
💡Det er styrke i sårbarhet
Ledere som er åpne om at de ikke alltid har alle svarene vil folk være rundt. Jeg har lært at når jeg er åpen om egne utfordringer og ber om hjelp, bygger det tillit. Når du deler, vokser du. Og vi vil jo at folk rundt oss skal vokse, eller?
💡Se og verdsett forskjeller
Høytytende team er sammensatte team. Finn styrkene til hver enkelt, utvikle dem, og skap et miljø der folk tør og vil bidra. Ulike perspektiver og ferdigheter gjør teamet bedre.
💡Skap arbeid med mening
Folk blir motivert når de forstår hvordan deres bidrag henger sammen med det store bildet. Hjelp folk å finne mening i jobben – da vil de også kjempe for virksomheten.

Ledelse handler selvfølgelig om å skape resultater. Det som er viktig, er å påvirke mennesker til å skape disse resultatene.

Det handler derfor også om å gjøre livet bedre for menneskene du leder.
Og det krever at vi leder med medmenneskelighet, respekt og empati.

Det menneskevennlig vinner alltid!
--------------------------------------------------------------------
Skap et bedre arbeidsmiljø, tydeligere kommunikasjon, bedre relasjoner og samarbeid på 30–90 dager.

Arbeidsglede som strategisk prioritet gjør det mulig.

Har dere lyst til å teste det hos dere også?

Jeg hjelper dere gjerne med prosessen.🤝🏼

Det du aksepterer får du mer av!

Vi må slutte å velge kortsiktig profitt over god og langsiktig kultur, glede og velvære.

Mange snakker om fellesskap, samarbeid, felles retning, gode holdninger, adferd og oppførsel er det viktigste for dem.

Men ofte ser de samme personene den andre veien når dårlig adferd og holdninger blir standarden fordi det leveres gode tall.

Jeg opplever alt for mange akseptere det stikk motsatte av det de sir er viktig for kulturen når alle er samlet;

📍 Jeg snakker om når den flinkeste fagpersonen din er umulig å samarbeide med, men får fortsette fordi hen leverer best tall.
📍Jeg snakker om når en leder skaper frykt og høy turnover i avdelingen sin, men får fortsette fordi avdelingen leverer gode resultater.
📍Jeg snakker om når en ansatt sprer negativitet, baksnakker og ødelegger arbeidsmiljøet, men ingen tar tak fordi personen er «for viktig å miste».
📍Jeg snakker om når noen konsekvent bryter normer, verdier og prinsipper, men dere lar det passere fordi de presterer bra.
📍Jeg snakker om når dere ansetter en «stjerne» uten å bry dere om hvordan personen påvirker teamet.
📍Jeg snakker om når dere vet at folk gruer seg til møter med én bestemt person, men ingen gjør noe med det.
📍Jeg snakker om når dere belønner individuelle resultater, selv når resultatene skaper problemer for resten av organisasjonen.
📍Jeg snakker om når dere sier at kultur er viktig, men i praksis er det tall som bestemmer hvem som får holde på som ønsket.

Det du aksepterer, er det du får mer av.

Akseptere du alt jeg beskriver over her, ja da kan du ikke samtidig stå og fortelle hvor viktige alle er, hvor god og positiv kultur dere har og hvor viktig det er å følge de fastsatte normer og prinsipper som har til hensikt å løfte folk, skape arbeidsglede og god stemning, slik alle kan gjøre en god jobb.

Å se den andre veien når noen utlever dårlig adferd kommer aldri til å skape noe bra for noen. Ja det kan gi deg kortsiktig profitt, men dette skader ofte den gode økonomien langsiktig.

Kultur skapes av det vi alle sammen gjør når vi er på jobb. Det vi tolerer og aksepterer blir standarden som påvirker alt!

Ord og handling må henge sammen om du ønsker å skape tillit og troverdighet, om du ønsker å løfte alle opp og frem!