16/11/2013
Ytringsinnlegg på NRK.no 16.11.13:
Både norske barnevernsbarn og enslige mindreårige flyktninger har lenge hatt til felles at mange av dem ikke lykkes med å fullføre et utdanningsforløp. Denne alvorlige systemsvikten hadde kunnet vært redusert dersom barnevern og skole hadde hatt et økt fokus på å skape mestringsopplevelser i omsorg og på skole. Barn som opplever mestring, får styrket egenverd og motstandskraft. Dette er nøkkelen til en bedre selvfølelse for barn og unge som vokser opp mot mange odds. Og et barn med en god selvfølelse har langt bedre utsikter for å klare seg rimelig godt senere i livet.
Jeg er verge for en ungdom som er blitt flyttet 16 ganger over hele landet på få år under omsorg i barnevernet! Det er jo å be om trøbbel å skape slike tilknytningsforstyrrelser i et ungt menneske. Prof.(em)dr.med. Hilchen Sommerschild var Norges første professor i barnepsykiatri og har forsket på løvetannbarn i hele sin karrière. Hun viser at ved å skape en fortrolig tilknytning til signifikante voksne, samtidig som man styrker barnas kompetanse, legger man grunnen for mestrings-opplevelser som igjen skaper tryggere, stoltere og gladere barn. Her har både barnevern og skole fortsatt en lang vei å gå.
Hvis den nye regjeringen virkelig mener alvor med å bryte onde sirkler som barn og unge er kommet inn i, mener jeg det må et bevisst og overordnet fokus på mestring inn i dette arbeidet. Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft. Lær av de løvetannbarna som har klart seg rimelig bra! Både barnevernsansatte og pedagoger bør skoleres i mestringens grunnleggende prinsipper, dens menneskesyn og verdigrunnlag, samt metoder som skaper mestringsopplevelser i oppveksten. Skolene er kanskje flinke til å trene elevene til ferdighetsmestring, dvs å bli flinkere i faglige ferdigheter. Men selve grunnlaget for å bli dyktige i fag, er jo livsmestring, dvs en ukuelig vilje til å klare seg mot mange odds og en konstruktiv måte å forholde seg til menneskelig smerte, motgang og små og store nederlag i livet. Og barnevernet er storforbrukere av ressurser til omsorgstiltak - men har de nok kompetanse til å fylle innholdet i omsorgen med mestringsopplevelser for barna?
Solveig Horne og Torbjørn Røe Isaksen: Når har dere en gyllen sjanse til å bryte onde sirkler i barnevern og skole ved å øke de ansattes kompetanse på mestringstenkning og mestringsmetoder! Mestring har en forunderlig - ja nesten magisk - frigjørende kraft i seg. Og mestring vil frigjøre både tid og ressurser i omsorg og opplæring.
