Romerike Logopedklinikk

23/03/2017

Løpsk tale

Løpsk tale blir omtalt som stammingens ukjente fetter.

18/11/2015

Frykt hindrer oss i å gjøre det vi allerede vet det er fornuftig eller lurt og gjøre.

Dette kan overføres til stamming også. Mange forteller at de unngår å gjøre ting, si ting, og følge drømmene sine, fordi de er redd for å stamme. Eller rettere sagt hva som kan komme til å skje når de stammer. Hvordan andre kan reagere når de hører stammingen. Hvordan de vil bli oppfattet. Frykten for å bli ledd av. Frykten for å ikke strekke til. Frykten for å bli sett ned på. Alle som stammer vet hva som egentlig er fornuftig og gjøre. Bestille mat selv på restauranten. Ta telefonen når den ringer. Søke på drømmejobben. Gå på intervju. Hvordan begynne og gjøre det man allerede vet at man burde gjøre?

Hva skal til for at valg ikke lenger motiveres av frykt?

Morten Teien snakker om å ta valg basert på tillit. Tillit til at man klarer å håndtere situasjonen uansett resultat. Målet er altså ikke å lykkes første eller andre eller tyvende gang. Det har man ingen garanti for. Når man stammer har man heller ingen garanti for at det man er redd for aldri vil kunne skje. Man kan få en negativ reaksjon fra noen, men man vil også komme seg gjennom det. Denne tilliten til seg selv er viktig.

På den andre siden, er sjansen også tilstede for at man leter etter de minste tegn hos andre som kan bekrefte antagelser man allerede har. Når vi er fokusert på noe, fungerer hjernen slik at vi går glipp av mye annen informasjon. Blir vi bedt om å huske røde gjenstander i rommet er det vanskelig å huske de grønne etterpå. Når en som stammer er redd for å bli sett ned på er hjernen opptatt med å bearbeide informasjon som kan bekrefte dette. Da går de ofte glipp av informasjon som kunne fortalt det motsatte. Vi tolker også informasjon rundt oss. Det medfører at en antydning til et smil kan tolkes som en bekreftelse på at stamming er noe å skamme seg over.

Det å skulle endre slike tankemønstre, ta valg basert på tillit og ikke på frykt, er en prosess. Det handler om læring. For å lære må man tørre å ta steget, og gi seg selv lov til å feile.

Helhetlig stammebehandling tar tak i slike prosesser, i tillegg til å arbeide med teknikker som gir økt kontroll over taleflyt.

Stine Brubak

Morten Teien er ekspert på lederutvikling og kommunikasjon. Morten er pedagog og har studert klassisk og moderne retorikk ved Universitet i Oslo. Motivasjons...

27/08/2014

På tide å holde av dato til faglig påfyll for alle som er interessert i taleflyt.

International Fluency Association Congress 2015

14/08/2014

Dessverre gjelder dette også logoped:

"...Tenk om vi hadde et samfunn der trengende barn ikke falt mellom alle stolene vi har satt frem i form av ulike tjenester? Helsestasjon, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, fastlege – det er så mange instanser som deler skolens ansvar for ungenes helsetilstand. Koordineringen av disse tjenestene imellom er imidlertid svak – fordi de er forankret i ulike lovverk, direktorater og departementer. Derfor faller barna mellom stolene. Sektortenkningen er en tung arv i norsk politikk. Den hindrer oss i å koble opplagte sannheter..."

Mangel på psykologisk kunnskap og kompetanse i skolene er et langt større problem enn vi hittil har erkjent. Psykiske problemer er nemlig hovedårsaken til frafallet i skolen.

02/03/2014

"– Det er ikke farlig å gjøre barnet oppmerksom på stammingen. Barn vet hva stamming er. Hvis du tror du beskytter barnet ved å ikke snakke om det, så gjør du en stor bommert. Selv små barn kan utvikle negative følelser knyttet til stammingen. Problemet kan ikke ties i hjel. Jeg har alltid jobbet for å få vansken alminneliggjort, sier Sønsterud." Les mer her:

Pappa Bjørn Erik Sættem (41) stammer. Derfor tok han og kona Tonje Aaby grep med en gang de merket at sønnen Christian (3) var litt treg med språket.

25/01/2014

Så sant, så sant. Skal vi sikre alle hjelp må vi få en klar ansvarsdeling eller én ansvarlig instans, ikke en misforstått primær rettighet med tilhørende "sikkerhetsnett". Hva er vitsen med en sekundær rettighet hvis det finnes en primær rettighet? Vi kan ikke forvente annet enn at kommuner benytter seg av dette. Hvilke løsning kan vi alternativt se for oss? Dersom en vanske utløser behov for logoped og skyldes skade, sykdom el. bør retten til behandling utløses automatisk. Kommunen kan kanskje ha et primært ansvar for logopediske vansker som går inn under opplæring men HELFO bør som et minimum ha primært ansvar for behandling. Hvis vi ikke kan definere hva som er hva er det kanskje på tide å sikre hele retten til logoped i helsesystemet? Hvorfor? Utdanningssektoren har gjort det klart at de ønsker generalister i sitt system. Helsesektoren verdsetter spesialisert kompetanse. Spørsmålet er kanskje: Bør andre enn en logoped utføre logopediske arbeidsoppgaver, og hvor vil det gis mest gehør for dette?

Flere tusen mennesker med språkvansker etter hjerneskade får dårlig rehabiliteringstilbud på grunn av unødig byråkrati og uklar ansvarsfordeling.

27/11/2013

Retten til logoped for barn, unge og voksne som stammer er også klart hjemlet i lov om folketrygd paragraf 5-10 med tilhørende rundskriv (sist endret 12.09.13):

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147613.cms

Her nevnes taleflytvansker (herunder både stamming og løpsk tale) som et konkret eksempel på en vanske hvor utgifter til behandling hos logoped i privat praksis kan dekkes av HELFO.

Rundt 40.000 nordmenn har taleflytproblemer, men ved god hjelp tidlig kan stammingen reduseres veldig eller forsvinne. Da trenger vi flere stammelogopeder, ikke færre.

31/10/2013

The ODC aims to bring together researchers and clinicians, providing a showcase and forum for discussion and collegial debate about the most current and innovative research and clinical practices in the field of dysfluency.

11/10/2013

Husk den internasjonale stammedagen 22. oktober.

Stamming og løpsk tale har forskjellige uttrykksformer og kan i noen tilfeller være vanskelig å skille fra hverandre. Begge vanskene kan medføre problemer i kommunikasjon med andre.