10/10/2020
Jeg har sagt det mange ganger, og det må sies igjen: Undervisning er ikke læring.
Jeg har nettopp sett det i praksis på et sertifiseringskurs i en psykologisk evnetest.
Over to hele dager har to pedagoger undervist meg og sirka ti andre om denne testen, dens teoretiske bakgrunn, hvordan den administreres, hvordan man registrerer og en masse annet.
Hverken jeg eller de øvrige deltakere kan etter denne undervisningen faktisk bruke testen ennå. Nå skal vi, mer eller mindre på egen hånd, trene på å gjøre det. Og det blir selvfølgelig med mange feil og gjentatte forsøk, men etterhvert får vi det til.
De fleste pedagoger jobber sånn, og vi er derfor vant med at læring tar lang tid, at vi må tåle at det er litt kjedelig og ofte direkte ubehagelig, særlig når vi ikke får det til i begynnelsen.
Og denne måten å jobbe på er fullstendig meningsløs. I et læringsopplegg, hvor eleven først får anledning til å se hva som skal gjøres, deretter prøver selv under oppsyn med feedback og gradvis mestrer delkomponenter og til slutt kan utføre hele oppgaven uten å ha måttet gjette seg frem eller feile underveis; da lærer man ferdighetene fort og godt. Og det tar sirka en tusendel av den tid pedagogene bruker på å snakke og forklare.
