Seilskøyta Fenris

Seilskøyta Fenris Kontaktinformasjon, kart og veibeskrivelse, kontaktskjema, åpningstider, tjenester, stjerner, bilder, videoer og kunngjøringer fra Seilskøyta Fenris, Utdanning og læring, Utfrøyveien 1574, Kverva.

26/02/2026

Tilbakeblikk fra da vi seilte under Uttianbrua på Frøya. På papiret går vi klar, men jeg har i ettertid funnet ut av at toppseilet må berges ved passering.

18/01/2026

Og med det var en uke på slipa ferdig, og bars det tilbake til fjorden.
Tusen takk til Kjerknesvågen kai- og båtforening for enestående service!

Etter setting av vannlinje og å ha gått over de minste og krongleteste (det er et ord nå) stedene, ble resten av underva...
18/01/2026

Etter setting av vannlinje og å ha gått over de minste og krongleteste (det er et ord nå) stedene, ble resten av undervannsskroget tatt med rulle igjen, og fikk en fin rødfarge. Som vant til en grønn vannlinje, ble alt det røde litt mye for min del, men jeg går ut fra at det er en tilvenningssak.

Jeg er usikker på hvor mye av hva som gikk med, men til sammen ble det brukt over 14 liter maling, som jeg synes er en rimelig grei mengde. Det gir meg også tro på at de 20 litrene med hvitmaling jeg har kjøpt skal holde til fribordet, når våren kommer.

Så med de siste flekkene flekket over, alle skroggjennomføringer dobbeltsjekket, margarinen i beredskap og sola på sitt høyeste (ikke all verden det altså, såpass seint på året), rigget jeg ned, og gjorde slipa klar til sjøsetting igjen. Nå var det bare for floa å komme.

Sakte men sikkert ble vogna firt ned i fjorden, og med kun et par små lekkasjer under vann lå Fenris igjen og duppet ved kaia.

Med flagget i topp markerte hun en intens uke vel bestått, og starten på en ny standard ombord.

Arbeidet som ble lagt ned denne uka har vært med på å legge grunnlaget for arbeidet framover, og peile ut en bærekraftig og gjennomførbar kurs for denne snart 100-årige skøyta.

Første skritt er tatt – nå gjenstår bare resten.

Så var det endelig blitt tid for maling. Fornøyelig arbeid det der, maling, dog ikke helt uten bruk av hjernekapasitet h...
15/01/2026

Så var det endelig blitt tid for maling.

Fornøyelig arbeid det der, maling, dog ikke helt uten bruk av hjernekapasitet heller.

Jeg hadde tenkt å male alt med rulle, både for å spare tid, men også håndledd. Samtidig – har du sett hva en malekost koster nå til dags? Men da jeg fortalte om min geniale plan (syntes jeg da) til Mama, fikk jeg høre at skulle jeg male, måtte jeg ha i allefall én god kost.

Jeg vi med det kunngjøre sponsor for malekosten. Takk , jeg ser fram til flere gode samarbeid i framtiden!

Og som med de fleste ting mødre sier, så var den til svært stor hjelp med å få på starten av grunningslaget under vann. Det første strøket la jeg kun over natene, og jeg skal si deg – jeg tror ikke Fenris har hatt maken til fartsstriper noen gang. 15 ekstra knop umiddelbart!

Med det strøket tørt kunne jeg ta rulla tak og begynne å helmale undervannsskroget, og jeg skal være ærlig og si at det var forfriskende å se Fenris delvis i ny farge. Men gråfargen fikk ikke vare, og før jeg visste ordet av det var det klart for første strøk med bunnstoff. Her igjen kom malekosten godt med, etter en grundig vask i penselrens. Vannlinja ble tatt for hånd, og fulgte kanten der ishuden hadde gått før, og før lunsj ble et midlertidig budskap malt i skipets lengde, i håp om kanskje å lokke til seg noe middag.

Jeg kan rapportere at dette var uten hell.

29/12/2025

De som kjenner meg vet at jeg har en litt uheldig historie med bunnplugger. Så med Fenris ville jeg være helt på den sikre siden, og brukte i overkant av 900 plugger for å t***e hullene i hudplanken🤪

Jeg har ikke drevet all verden før, så det tok litt tid å bli kjent med drivkølla og de forskjellige jernene. Men etter ...
29/12/2025

Jeg har ikke drevet all verden før, så det tok litt tid å bli kjent med drivkølla og de forskjellige jernene. Men etter hvert fikk jeg dreisen på dem, og det tok ikke lange tida før jeg forstyrret roen på Kjerknesvågen ut i de sene kveldstimer (fram til 22, i hvertfall).

Det var et par støyter som trengte å drives opp, i tillegg til en del drev som hadde vært utsatt i vannlinjen og som hadde litt dratt ut av naten. Opp langsmed forstevnen, og ellers de stedene jeg ikke ville kunne nå når båten var tilbake i vannet ble også gått over med nytt drev.

Da det var gått runder med både jern 4 og 5 var det på tide å t***e natene med masse, som jeg hadde bakt sammen av litt av hvert – asfaltmasse, zinkvitt, hvetemel og pittelitt tjære. Lukter godt, og funker fjell -tror jeg. Spør meg igjen ved neste slippsetting...

Massen måtte fintrimmes litt, da første runde var aaaalt for løs, og hadde rent ut av natene da jeg kom ned i slipa morgenen etterpå. Det var heldigvis ikke noe litt hvetemel ikke kunne årdne.

I natene over vannlinja benyttet jeg linoljekitt i stedet. Denne er -så lenge den males med rett maling- fleksibel en god stund, og vil ikke vises eller trekke gjennom hvitmalingen som fribordet på båten vil males i. Og så lukter det godt, det og.

Er det egentlig noe med trebåt som ikke lukter godt?

P.S.
Jeg var veldig dårlig på å ta bilder denne dagen, så som erstatning får dere et par bonusknips fra turen opp Trondheimsfjorden forrige oktober – helt uten motor!

05/12/2025

Til tross for råtne planker ligger dekket fortsatt tett. Her vises også bommullsdrevet som er slått mellom plankene for å holde dekket tett.
Og voila - Fenris har blitt cabriolet!

De neste to dagene sto jeg i ulike- og varierende grad av ergonomiske stillinger for å skrape av det av bunnstoffet som ...
05/12/2025

De neste to dagene sto jeg i ulike- og varierende grad av ergonomiske stillinger for å skrape av det av bunnstoffet som hadde sluppet skroget. Litt her, litt der, for så å gå tilbake til her, og gjenta prosessen bort til der.

Neste på lista var å fjerne ishuden. Et tyvetalls kobberplater er festet i vannlinja, og beskytter hudplanken mot is, men også andre ting som ligger i vannflaten. Det har siden vi seilte Fenris nordover manglet to plater på hver side, etter en røff seilas mellom Risør og Arendal. Dette er synlig i hudplaken, hvor den har vært mer utsatt en de som har ligget under kobberplatene.

Ishuden har vært fester med kobberspiker, rundt 30 per plate. Etter at disse var fjernet etterlot disse seg små hull i hudplanken... ca 30 per plate. Så de 900 pluggene jeg nevnte, du kan jo forestille deg hvor de skulle hen.

Med alle hullene plugget var det å begynne med å få en oversikt over tilstanden til hudplanken. Syl, kniv og et skarpt blikk gikk over hver plank, og vurderte i hvilken stand den var. Spanter ble markert, det samme ble støyter i planken. Så var det å markere hvilke som var dårlige, og fylle alt inn i plankekartet jeg hadde laget i Excel. I tillegg til forstevnen, som det for alvor begynner å bli på tide å skifte, har jeg nå en visualisering, og oversikt over hvilke lengder jeg trenger å få skiftet ut.

Etter at dataarbeidet var unnagjort var det på tide å drive etter der det trengtes. Et par nater hadde løsnet, i tillegg til et par støyter som bare trengte rutinemessig etterdriving. Her fikk jeg bruk for de nye drivjernene jeg hadde kjøpt i Aberdeen da jeg var der i sommer. Og snakker om service, de var til og med seilt til Norge under dørken i seilkøya på Radich!
Kontakt meg igjen når Posten tilbyr levering med fullrigger - Jeg kan vente.

29/11/2025

Demontering av dekksluke i høst. Neste steg blir å rive de midterste dekksplankene!

Det er mye shady greier med trebåter, men Fenris kan si å ha sitt på det tørre. Det var i hvertfall sant for den uka hun...
29/11/2025

Det er mye shady greier med trebåter, men Fenris kan si å ha sitt på det tørre. Det var i hvertfall sant for den uka hun sto på slipp i september.

Før slipsettinga var det en del som måtte forberedes. Verktøy skulle på plass, maling måtte bestilles, logistikk skulle avtales, og nærmere 900 plugger skulle lages. Gjette seg til hva disse var til...

En tid i forveien hadde jeg revet ut de midterste plankene i ruffen, slik at det skulle bli bedre ventilasjon nede i båten. Jeg har slitt med sopp nede i salongen, og håpet ved å forbedre gjennomtrekket av tørr luft, at det skulle bli litt lettere for lungene å oppholde seg under le.

Det var spesielt å ta fra hverandre nedgangsluka, og finne dekket under like fint og nylakkert som den dagen det ble lagt. Til tross for dette var det en del steder hvor trevirket hadde gitt etter for råte, hovedsakelig langs natene. Selve drevet derimot, satt som bare juling.

Da, når Fenris kan pynte seg med tittelen «Verdens eneste Risørskøyte med cabriolet-løsning.» er hun klar for slep bort til hellinga, hvor vogna allerede står klar til å ta henne imot. Takket være de lokale helter går prosessen fort, og før jeg vet ordet av det er båten tørr.

Med steg én ferdig var det bare å hive seg på spylinga for å få av det av groe som hadde satt seg siden sist. Jeg har vært flink til å skrape av det jeg har nådd fra kaia, men alt i alt var jeg overrasket over hvor lite som hadde grodd på de to og et halvt årene siden vi hadde henne opp på Hitra.
Mens jeg holdt på ble det tydelig at det ikke nødvendigvis var groe som var det jeg kom til å måtte skrape mest av, men gammelt bunnstoff.

Og skraping av bunnstoff ble det...

Skrape, skrape, skrap, skrap.Og sånn går no dagan.Det store arbeidet med kartlegging av tilstanden av hudplanken starter...
12/08/2025

Skrape, skrape, skrap, skrap.
Og sånn går no dagan.
Det store arbeidet med kartlegging av tilstanden av hudplanken starter med å skrape av all malingen, og komme ned til treverket.
Det er som om båten endelig puster lettet ut når jeg fjerner flak for flak med maling, og lar treverket få puste, og tørke.
Og det er ikke særlig lite…
Det har dukket opp en del råteskader, ikke overraskende, men alt i alt er styrbordsida i relativt god stand.
Så får vi se hvordan det er når vi får snudd skuta…

Adresse

Utfrøyveien 1574
Kverva
7266

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Seilskøyta Fenris legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Skolen

Send en melding til Seilskøyta Fenris:

Snarveier

Del