24/07/2024
Moder Jord er sliten:
Peter Senge (2020) tydeliggjør at i et systemperspektiv eksisterer ingenting separat, natur og mennesker er i et sammenkoplet medlemskap.
Gregory Bateson skrev: at når vi mennesker har anerkjent vårt sammenkoblede medlemskap innenfor den biotiske verden, kan vi lære å se det totale levende systemet selv som guddommelighet eller som det hellige.
Datteren til Bateson, Mary Bateson skrev i sitt etterord i boken Our Own Metaphor (1991) Det står klart for meg at menneskeheten ikke plutselig vil oppnå økologisk ansvarlighet, og at vi og de andre artene vi lever sammen med lider som et resultat. Men vi er i bevegelse. Jeg begynner å tro at stemmene som etterlyser nye mønstre, de forskjellige forkjemperne for kybernetisk fred - lidenskapelige, fortvilte, men også visjonære - har blitt en del av prosessen. Hvis vi er økologiske tenkere, er det det meste vi bør forvente (1991, s. 324).
Her er et sitat hentet fra urfolk i bok av Nerburn, (1999) av høvding Seattle, Suquamish og Duwamishav: "Vi vet at den hvite mannen ikke forstår våre måter. En del av landet er det samme for ham som den neste, for han er en fremmed som kommer om natten og tar fra landet det han trenger. Jorden er ikke hans bror, men hans fiende – og når han har erobret den, drar han videre. Han forlater sine fedres graver, og hans barns fødselsrett blir glemt. "
Jeg undrer på om vi egentlig er på veg, slik Mary Bteson tror, til å ivareta moder jord på en slik måte at det gagner økologi, dyreverden og menneskeheten?
Bateson var en engelsk antropolog, samfunnsviter, lingvist, visuell antropolog, semiotiker og kybernetiker og hans arbeid krysset mange andre fagfelt. Han skrev blandt annet: Steps to an Ecology of Mind (1972) and Mind and Nature (1979).
