21/10/2020
HÅP OG SOSIALT ARBEID
Arvanitidis, Marianne Mikalsen ; Olsen, Bennedichte C. Rappana sin vitenskapelige artikkel i Fonteneforskning.
HÅP OG SOSIALT ARBEID
Arvanitidis, Marianne Mikalsen ; Olsen, Bennedichte C. Rappana
(Fra Fontene forskning)
Mine notater fra artikkelen.
Håpet er eksisteniselt. Det er en styrke til å takle de vanskeligste situasjoner og skape endring. Relasjonen er det avgjørende for å skape og opprettholde håpet. Mangel på håp, fører til mørke.
De har basert sin forskning på et litteraturstudie i bacheloroppgaven, der man så på ulik pensumlitteratur og forskningsartikler. Indekser og pensumbøker ble undersøkt. Håp ble sjelden koblet til sosialt arbeid. I andre fase omarbeidet man bacheloroppgaven til en vitenskapelig artikkel om Håp.
Hope and helping in sosial work (Collins). Håp er menneskelig livsfundament. Den favner om mangfoldige og komplekse prosesser i folks liv. Tillit og kjærlighet er på lik linje. Håpe er en indre kraft man klorer seg fast i. Man får næring av den levde erfaring. Kraften til å møte usikkerhet. Håpet er der for å være i stand til endring av en livssituasjon. Utsatte grupper og undertrykte trenger troen på at det fins muligheter. Håpet gir mot. Det er en menneskelig livsbøye. Uten håp er menneske tilsidesatt. Rent psykisk er håp knyttet til liv og vekst. Det preger vårt indre landskap. Det gjør oss årvåkne og observante. Det er forskjell på håp og begjør. Håp og tro henger sammen.
Håpets bestanddeler:
1. Affektiv del der tillit, humor og positive følelser inngår.
2. Kognitiv del hvor refleksjon over tidligere erfaringer inngår. Man setter seg mål, planlegger og vurderer ulike muligheter.
3. En del som handler om atferd med vekt på motivasjon og personlig handling.
4. En del som legger vekt på omgivelsene og der tilgang på ulike ressurser, helsetilstand og sosiale relasjoner er viktige.
Omgivelsene og relasjonene fått større betydning. Dette er sentrale element i sosialt arbeid. Håp gir en positiv drivkraft. Håpet tilstreber aksept i vanskelige situasjoner. Håp kan øke livskvalitet. Håpet innrammes av det relasjonelle (forholdet mellom mennesker). Dette skjer i og gjennom relasjon. Håp er noe vi kan samarbeide om
Det er en bro mellom håp som teori og praksis. Håpet myker opp motsetningene mellom håp og håpløshet. Dette gir fenomenet HÅP en stor bredde. Håp er et livsfundament, som kan gi nye nyanser. Det som er innen rekkevidde.
RIMELIG HÅP
1. Et relasjonelt fenomen
2. Praksis sammen med andre
3. Framtid er åpen, usikker og påvirkelig. Det vil si også muligheter for endring
4. Mål og veien for å nå det. Ydmykt håp.
5. I håp er det plass for tvil, motsetninger og fortvilelse.
RIMELIG HÅP OG SOSIAL ARBEID
Viser til Weingarten. Håpe er en bro mellom den eksistensielle håpsforståelsen og den mer lineære kognitive forståelsen. Fundamentet kan utvikles. Håp kan gripe mulighetene når de rette øyeblikk dukker opp. Det gir en mer bevisst tilstedeværelse. Det gir også en meningsfylt tilstedeværelse, det som er verdifullt for den enkelte.
Håp, mestring og endring er utgangspunktet for god allianse og gir håp i samtalen.
1. Håpe = Handle
2. Håp også med tvil og fortvilelse
3. Andre kan bistå i håpsarbeidet.
Styrke og få frem indre drivkraft. Håpe sammen, og i det er relasjonen viktig. Være moderat, et skritt av gangen, også anerkjenne negative følelser. Handler om synkronitet mellom tid-sted-riktig øyeblikk.
ÅNDELIGHET
Kan gi kilde til håp. Det å være på søken etter sannhet og mening, trøst og støtte. Det kan erstatte destruktivitet og fremme refleksjon. Håp er en buffer mot skuffelser i livet.
SYMBOLER OG METAFORER
Noe som betyr noe, som kan frembringe håp. Det kan være dikt, sanger, sten, smykke maleri eller noe som har en spesiell affeksjonsverdi.
Metaforer er rike assosiasjoner, bilde på noe og bruke billedspråk.
DEN PROFESJONELLES EGET HÅP
Man må også selv pleie sitt håp som sosialarbeider. Håp utvikles og vedlikeholdes i skjæringspunktet mellom personlige livserfaringer, klientmøter og faglig ballast i form av teorier.
Håp kan beskytte mot utbrenthet. Tegn på utbrenthet
1. Emosjonell utmattelse
2. Redusert evne til empati
3. Redusert personlig ytelse.
4.
Håpe om endring og en bedre verden kan hjelp. En «Down to Earth» forventning. Små handlinger i retning håp er vesentlig.
