18/02/2016
Lærer, gi meg di hånd
Gi meg din hånd, lærer.
Jeg er ikke som jeg skulle.
Er ikke som du vil.
Forstyrrer i timene, skravler,
kommer med kommentarer
til ting du sier.
Er vel litt frekk enkelte ganger.
Du får klager på meg
Bråk i gangene ved inn- og utmarsj.
De sier jeg sloss i timene.
Doven? Ja, jeg virker vel slik.
Mye slurv i hjemmearbeidet.
Regneboka er ikke pen,
fettete og stygg
med mange feil.
Jo, jeg leser nok litt lekser,
Men ikke mye.
Det hjelper så lite.
Jeg får ikke noe inn i hodet.
Du sier jeg må konsentrere meg.
Ikke så lett det, lærer,
når en ikke er glad,
og når tankene flyr
som fuglene over hav
uten kvist å sette fot på.
Stort å vere glad, lærer.
Da ville jeg ikke vert slik
som jeg er nå.
Ikke vær sint på meg, lærer.
Jeg mener egentlig ikke å være
vemmelig.
Gi meg din hånd, lærer,
en usynlig hånd, av kjærlighet.
Jeg venter ikke ros for prøver
eller for orden i skriftlige arbeider.
Men lyset i dine øyne,
det leter jeg etter,
det som jeg ser der
når de flinke får sine prøver
tilbake,
de med få eller ingen feil.
Gi meg litt vennlighet, lærer.
En hånd av kjærlighet,
fordi jeg er et menneske
med et hjerte som er tungt
bak en flirende maske.
Gi meg din hånd, lærer,
en utstrakt hånd av kjærlighet.
Av Magnus Midthjell
