19/05/2026
«NÅR HELE REGNESTYKKET LEGGES FREM»
Debatten rundt etableringen av Montessoriskole i Sør-Odal har i stor grad handlet om frykt for store økonomiske tap for kommunen. Det er forståelig at økonomi skaper engasjement, men da må også hele bildet fram.
Det har blitt vist til at kommunen kan miste rundt 12,3 millioner kroner i statstilskudd dersom Montessoriskolen blir fullt utbygd med 90 elever. Det tallet brukes ofte alene, som om pengene bare forsvinner uten at kommunen samtidig får lavere utgifter.
Slik fungerer det ikke.
Med en kostnad per elev på om lag 176 000 kroner i 2026 vil Sør-Odal kommune bruke rundt 15,84 millioner kroner på de samme 90 elevene dersom de fortsatt går i den kommunale skolen. Når elever flytter over til en friskole, følger det altså også reduserte kostnader med.
I tillegg skjer ikke reduksjonen i statstilskudd over natten. Systemet beregnes på historiske tall, noe som gir kommunen omtrent 18 måneder til å tilpasse drift og organisering før de fulle økonomiske konsekvensene slår inn.
Det betyr at kommunen faktisk har tid til å gjøre nødvendige endringer og hente ut innsparingseffekter dersom man planlegger godt.
Det er også viktig å se på hvorfor kostnadene i Sør-Odal har blitt så høye.
Ifølge informasjon fra Kristne Friskolers Forbund er Sør-Odal blitt en helt spesiell kommune i satsberegningene fordi nesten alle elevene er samlet på én stor skole – Glommasvingen skole – med nærmere 800 elever.
Fra 2023 til 2024 økte skolekostnadene i Sør-Odal med hele 14,8 prosent. Samtidig økte kommunen andelen førte ITO-timer fra 38 prosent til 60 prosent av total undervisning. Disse timene trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget til friskoler, noe som gjorde at kostnadene i beregningene framsto kunstig lave på enkelte satser og kunstig høye på andre.
Resultatet er at Sør-Odal påvirker satsberegningene mer enn de fleste andre kommuner fordi nesten hele grunnskolestrukturen er samlet i én stor enhet.
Dette viser også et annet viktig poeng: Glommasvingen er en svært dyr skole å drifte.
Når kommunen selv har valgt en modell som gir høye kostnader og stor sårbarhet i økonomien, blir det urimelig å legge hele ansvaret på etableringen av en friskole. Da må man også tørre å diskutere om dagens struktur faktisk er bærekraftig på lang sikt.
Samtidig har Sør-Odal Montessori-forening hele tiden forsøkt å møte kommunen med samarbeid og realistiske løsninger — ikke konflikt.
Foreningen har blant annet foreslått en gradvis og kontrollert oppstart med 1.–5. trinn nettopp for å redusere belastningen for kommunen. Tanken er at skolen skal vokse naturlig gjennom egne elevkull over tid, i stedet for å hente elever fra alle trinn samtidig. Dette vil gi kommunen bedre mulighet til å tilpasse struktur, bemanning og ressursbruk gradvis over flere år.
Det er også foreslått samarbeid rundt bruk av eksisterende kommunale bygg som i dag står helt eller delvis ubrukt. Dette kan bidra til:
– bedre utnyttelse av kommunale ressurser
– potensielle leieinntekter for kommunen
– redusert behov for nye investeringer
– bevaring av aktivitet i eksisterende bygg og nærmiljø
Videre har Montessori-foreningen uttrykt ønske om samarbeid rundt elevfordeling, geografisk plassering og skoleskyss for å finne løsninger som fungerer best mulig for både kommunen og familiene.
Dette handler heller ikke bare om dagens skoledebatt. Det handler om Sør-Odals framtid.
Kommunen står, som mange distriktskommuner, overfor store demografiske utfordringer. Dersom man ønsker å beholde og tiltrekke seg unge familier, må man også være villig til å tilby variasjon og valgmuligheter.
Et Montessori-tilbud kan være med på å gjøre Sør-Odal mer attraktiv for barnefamilier — både for dem som allerede bor her, og for nye familier som vurderer hvor de ønsker å bosette seg.
Det er også en realitet at flere familier nå vurderer å flytte dersom et slikt tilbud ikke blir mulig i kommunen. Det er alvorlig. Ikke fordi noen ønsker konflikt, men fordi engasjementet rundt Montessori har gjort at mange familier aktivt vurderer barnas framtid og hvilke muligheter kommunen tilbyr.
Dette initiativet kommer heller ikke utenfra. Det kommer fra innbyggerne selv — familier som bor i Sør-Odal, betaler skatt her og ønsker å investere framtiden sin i lokalsamfunnet.
Derfor bør denne saken diskuteres med fakta, helhet og langsiktighet — ikke bare med ensidige skremselstall.
Ingen er tjent med en debatt hvor halve regnestykket presenteres som hele sannheten!
Sør-Odal Montessoriforening Sør-Odal kommune Montessori Norge Glåmdalen Odalsportalen Utdanningsforbundet Innlandet