Coach Irene Elvheim

Coach Irene Elvheim Kontaktinformasjon, kart og veibeskrivelse, kontaktskjema, åpningstider, tjenester, stjerner, bilder, videoer og kunngjøringer fra Coach Irene Elvheim, Personlig veileder, Brekkavegen 2, Buvika.

Hvorfor dele !Hvorfor skriver jeg om det som har skjedd meg? Hvorfor legger jeg ut denne informasjonen på sosiale media ...
30/10/2024

Hvorfor dele !

Hvorfor skriver jeg om det som har skjedd meg? Hvorfor legger jeg ut denne informasjonen på sosiale media og potensielt deler med hele verden?

Det er så ulikt meg å dele slik informasjon! Det er et av mitt mønster. Gjemme unna det som er vanskelig, fortie, bagatellisere, glatte over og si; joda det går bra, alt er fint her. Perfekt fakstisk!

I starten etter anfallet mitt, ville jeg bare gjemme meg bort, ikke fortelle eller dele. Jeg kjente på en skam over det som hadde skjedd.

I løpet av en samtale med sykepleier som har fulgt meg opp, ble jeg oppfordret til å fortelle om diagnosen, dele med andre slik at mine omgivelser skal vite dersom jeg får nytt anfall.

Så det har nå blitt en del av min aksept prosess. En måte å prosessere og akseptere det jeg står i.

Jeg har ingen ønsker om sympati, jeg bare vil at du skal vite.
Og derfor skriver jeg, rått og ærlig. Tar ansvar for endring, bryter gamle innarbeidede mønster og deler der det er mest skummelt.

Jeg tror også at det kan hjelpe andre at jeg deler min histore. Lar mitt lys skinne, slik at jeg også gir tillates til at andre kan viser frem mer av seg selv

Å be om hjelp - det sitter langt inne!Jeg er veldig vandt til å klare det meste selv, og spør sjeldent om hjelp fra andr...
22/09/2024

Å be om hjelp - det sitter langt inne!

Jeg er veldig vandt til å klare det meste selv, og spør sjeldent om hjelp fra andre. I løpet av de siste 4 månedene har jeg fått endre på det.

Å be om hjelp er likestilt med å være til bry for meg. Og det å være til bry eller en last for andre kjennes ikke godt ut. Likestilt med å be om hjelp, er også å tillate andre å hjelpe, når de tilbyr det.

Hvor dette kommer fra, vet jeg ikke. Men det er et mønster som har vært med meg i mange år. Overbevisninger som er tilegnet over tid og vedlikeholdt over år.

Men nå måtte jeg be om hjelp! I Ukene som fulgte etter anfallet trengte jeg å bli kjørt til ulike avtaler. Legekontoret, sykehuset, øyeklinikken osv.

For en tid tilbake så jeg en video av Simon Sinek som snakket om at det å ikke be om hjelp, frarøver andre å kunne gi.
«Asking for help is an act of service. Don´t deny the people that love you the honor of being there to support you»

Det satte sine spor i meg. For det er mange som er takknemlige for å kunne gi. Det har endret noe i meg, og har gitt meg mot til å be mer om hjelp.

Barna tjener også på dette, de ber sine besteforeldre om hjelp når de trenger å bli kjørt til eller fra, gjennom uka. Så her klarer jeg kanskje å bryte et generasjonsmønster✨

Og jeg må bare spørre - hvordan er ditt mønster når det kommer til å be om hjelp?

(Del tre)Det ble brått en annen hverdag for meg. Der jeg tidligere «huslet» rundt fra morgen til kveld, er det nå hvile ...
17/09/2024

(Del tre)

Det ble brått en annen hverdag for meg. Der jeg tidligere «huslet» rundt fra morgen til kveld, er det nå hvile som gjelder.

🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen løping til bussen
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen back-to-back møter på jobb
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen oppgaver som venter meg
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen administrering og planlegging av uka
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen kjøring av barn til aktiviteter på ettermiddagen
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen todo lister å skrive
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen kveldsmøter med coaching nettverket eller kunder
🏃🏻‍♀️‍➡️Ingen studering av kursmateriell

Bare hvile!
Men hvilte jeg? Nei!

Tankene surrer, de går i ring. «Hvorfor skjedde dette meg» «Hva er grunnen»Jeg kjenner spenninger i kroppen, den knytter seg og jeg får ikke slappet av.
Det strømmer på med hilsninger fra venner, familie og kolleger, men jeg klarer nesten ikke å svare. Vil bare gjemme meg bort fra alt dette som har skjedd.

Ligger på sofaen, rømmer inn i Netflix, selv om jeg vet at dette ikke hjelper på hjernerystelsen.

Fokuset er på alt jeg ikke kan gjøre, og spesielt tap av førerkortet.

Jeg tenker på mannen min, som nå må gjøre mange av oppgavene som vi tidligere har delt mellom oss.

Kjøring og henting av 3 barn til fritidsaktiviteter; treninger, kamper, korps, kor, e-sport
Han må ta seg fri fra jobben for å kjøre barn til lege, tannlege, optiker eller andre avtaler som en hverdag inneholder
Kjøre til butikken for storhandling, bare for å nevne noen.

Jeg holder meg inne og borte fra, selv om været ute er nydelig☀️ Det er som det er!
Heldigvis har jeg selskap på sofaen, av katten Mia🥰

(Fortsettelsen fra forrige innlegg) Tiden går, men jeg har ingen opplevelse av tid. Jeg er bare matt, sjokkert og uforst...
15/09/2024

(Fortsettelsen fra forrige innlegg)

Tiden går, men jeg har ingen opplevelse av tid. Jeg er bare matt, sjokkert og uforstående når mannen min forteller meg hva som har skjedd. Jeg forsøker å huske tilbake på hva jeg gjorde tidligere på dagen, men det kjennes ut som en fjern fortid som jeg knapt nok husker.

Etterhvert begynner det å demre, og jeg får fortalt nevrologen om det som skjedde og det siste jeg husket;

- Kvalmen!
- Ubehaget i halsen og øvre del av brystet!
- Og en kjent, men ubeskrivelig smak og lukt bakers i halsen…

Og dette har jo skjedd før, to ganger i løpet av de siste 5 månedene. Men da hadde kvalmen roet seg etter noen minutter, jeg kunne puste normalt og fortsette som før. «Sikkert ikke noe å bry seg om, det gikk jo over»

Men denne gangen hadde det ikke gått over! Jeg hadde falt om, med hodet først, rett i flisgulvet.

Det verket i hele meg når jeg våkner på 17. mai med historisk godt vær i Trøndelag. Smertene i hode og dunkingen i ansiktet bekrefter at hjernerystelsen er et faktum, Jeg forstår ennå ikke hva som har skjedd meg og det kommer som et sjokk når nevrologene forteller meg at jeg har Epilepsi. Symptomene i forkant av krampeanfallet dagen før, og de to foregående hendelsen bekrefter diagnosen.

Jeg bare ligger der, hører på hva de sier, nikker forstående uten å forstå.

Årets 16. mai ble ikke som planlagt, ikke dagene etter heller. På tross av alt ble 17 maifeiringen veldig bra for barna, med god hjelp fra besteforeldre som stilte opp, slik de alltid gjør. Og jeg fikk komme hjem, med hjernerystelse, en uønsket diagnose og medisin som skulle hindre nye anfall.

Kom mai du skjønne milde🎶🎶I midten av mai, gikk jeg bokstavlig talt i gulvet og livet ble brått endret. Det var en helt ...
13/09/2024

Kom mai du skjønne milde🎶🎶

I midten av mai, gikk jeg bokstavlig talt i gulvet og livet ble brått endret.

Det var en helt vanlig 16. mai. Jeg var på kontoret og hodet var fullt av arbeidsoppgaver; planlegging av faglig innhold til vår team samling uken etter, kartlegging av requirements for et nytt Learning Management System og ulike teams møter gjennom dagen. I tillegg var todo listen for å ha alt klart til 17. mai og pinsefeiring stadig i tankene som en irriterende flue.

«Når startet toget i morgen?»
«Hvor var det blitt av bunadsskoene mine?»
«Rekker jeg å stikke innom Falkanger nede i gata og kjøpe nye før jeg tar bussen hjem?»
«Har vi handlet inn alt annet vi trenger?»

Det er ikke ukjent at en krevende agenda og lange, hastende todo-lister skaper stress, og at det er en fordel å ha fokus på en ting av gangen. Men denne torsdagen var jeg absolutt ikke til stedet i nuet.

Straks etter avslutningen av et teamsmøte kjenner jeg det, igjen!
- Kvalmen!
- Ubehaget i halsen og øvre del av brystet!
- Og en kjent, men ubeskrivelig smak og lukt bakers i halsen…

«Jeg må kaste opp… går raskt mot toalettet …..

Ikke noe av dette husker jeg, da jeg kommer til meg selv på akutten ved St. Olavs. Hjernen spinner når jeg blir spurt om jeg vet hvilken dag det er, hvor jeg er og navnet mitt. Jeg kjenner et stikk i armen og rekker å tenke «kanyle» før jeg får beskjed om at jeg har falt om på jobb og at mannen min er på vei.

Det er en stor kontrast å tenke på dagen før, da jeg satt ved Nidelvens bredd, sammen med to gooode kollegaer, spiste «mat fra hagen» lunsj mens vi nøt varmen og en stekende sol fra blå himmel. Og bare 24 timer senere lå jeg på akutten og forstod ingenting av det som hadde skjedd.

Så takknemlig og glad for å få referanse fra fornøyd kunde🌟
11/04/2024

Så takknemlig og glad for å få referanse fra fornøyd kunde🌟

Våren altså🤩Min favorittårstid🌱Jeg og katten Mia har tilbrakt dagens pause i hagen.Jeg liker denne tiden da ting knopper...
08/04/2024

Våren altså🤩
Min favorittårstid🌱
Jeg og katten Mia har tilbrakt dagens pause i hagen.
Jeg liker denne tiden da ting knopper seg på busker og trær, og det begynner snart å komme små skudd opp fra jorda✨👏🏻😻

Hva er din favorittårstid?

En stille morgen i den stille uke✨Nyter stillheten og roen mens jeg ventet på bussen☀️ krysser fingrene for at dette pås...
26/03/2024

En stille morgen i den stille uke✨
Nyter stillheten og roen mens jeg ventet på bussen☀️ krysser fingrene for at dette påskeværet holder til i slutten av påske også☀️🐥🎉

Veldig glad og stolt når jeg nå sitter med beviset på fullført Breaht Coach Training. Sammen med en herlig gjeng damer b...
14/03/2024

Veldig glad og stolt når jeg nå sitter med beviset på fullført Breaht Coach Training. Sammen med en herlig gjeng damer ble jeg sist helg sertifisert Breath Coach (pusteveileder) og jeg er veldig takknemlig for hver og en av de for læring, trening, deling, undring og mot✨

Spesielt takk til Sanni i https://mindgrit.no/ for dette fantastiske kurset, spekket av kunnskap om pust i alle former. Takk for at du holder space for oss på denne læringsreisen✨ Du er herrlig raus og kunnskapsrik! Takk også for alle flotte gjesteforelesere som har besøkt kurset gjennom vinteren.

Jaaaa, selvfølgelig vil jeg bli med å snakke om coaching og det å være coach for ungdom og unge voksne via appen til    ...
16/02/2024

Jaaaa, selvfølgelig vil jeg bli med å snakke om coaching og det å være coach for ungdom og unge voksne via appen til ✨

Tusen takk for en flott start på helga og
Ordentlig god stemning i TV studioet hos TrondheimTV- frivillighetshjørnet

Adresse

Brekkavegen 2
Buvika
7350

Telefon

+4747614505

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Coach Irene Elvheim legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del