27/12/2025
Ifølge den britiske hjerneforskeren og professoren i kognitiv og beregningsmessig nevrovitenskap ved Sussex Universitetet, Anil Seth og den amerikanske psykologen og professoren Robert Sternberg ved Cornell Universitetet i New York, er intelligens noe ganske annet enn en velutviklet logisk sans, sterk hukommelse og evnen til å tenke løsninger fort. De hevder at de fleste ALDRI utvikler den intelligensen som de har oppdaget, pluss at de som gjør det, utvikler sin intelligens uten å skryte av den.
I følge deres forskning handler intelligens om evnen til å reflektere over sin egen tenkning når de merker at de reagerer automatisk på noe. Fremfor å gå på «autopilot» er disse menneskene opptatt av å observere egen tankegang i sanntid. Dette kalles METAKOGNISJON og dreier seg om å reflektere rundt det de tenker for å øke sin bevissthet om egen tankegang.
I praksis innebærer metakognisjon følgende:
‒ Du legger merke til tankene dine
‒ Du stiller spørsmål ved reaksjonene dine
‒ Du avbryter emosjonelle refleksive reaksjoner
‒ Du oppdaterer egen tro fremfor å forsvare den
Når vi stopper opp og sier: «Vent nå litt … hvorfor reagerte jeg på denne måten?» da oppdaget forskerne at hjernen forandret seg. De fant ut at da aktiveres en region i hjernen som kalles fremre prefronale cortex. Dette er den forreste delen av pannelappen. Denne regionen av hjernen dreier seg hverken om handling eller om følelser. Den er forbeholdt selv-observasjon. Dette innebærer at hjernen vår bokstavelig talt vender oppmerksomheten innover.
De fleste mennesker kjører imidlertid sin mentale programvare på autopilot, mens metakognisjon er annerledes. Forestill deg en datamaskin som redigerer sitt eget program MENS programmet brukes. Dette beskriver godt hva metakognisjon er.
Metakognisjon er forklaringen bak hvorfor selvbevisste mennesker utvikler seg raskere enn alle andre. Bevissthet forandrer nemlig hjernen fysisk. Bare ved å sette navn på følelsene – for eksempel «Jeg er sint», «Jeg er overveldet», «Jeg er engstelig» – endres hjerneaktiviteten UMIDDELBART! Det aktiverer den fremre pannelappen på høyre side samtidig som det beroliger fryktsenteret vårt, d.v.s. amygdalaen. Dette overrasket forskere ved UCLA (Universitetet California i Los Angeles) da de først oppdaget dette.
Dette handler om at det foregår en nevro-elektrisk omprogrammering i hjernen i sanntid.
Det handler om at bevissthet alene sørger for at hjernecellene endrer både hva de sender av signaler til hverandre og hvordan de sender dem.
Ved å sette navn på en følelse reduseres m.a.o. intensiteten i den!
Dette betyr at observasjon er i seg selv det som svekker impulsive reaksjoner. Det betyr at hjernen vår omprogrammeres bare ved at vi legger merke til våre egne reaksjoner i øyeblikket – d.v.s. MENS vi har reaksjonene.
Forskningen på hukommelse har dessuten avdekket følgende: Når vi husker et minne mens vi er oss bevisste at vi husker det, går hjernen inn i en tilstand som kalles minnekonsolidering. Dette betyr at:
‒ den emosjonelle betydningen vi har gitt noe, mykner opp
‒ gamle fortolkninger og definisjoner løser seg opp
‒ nye assosiasjoner begynner å overskrive de gamle
Det er slik dyp forandring skjer. Det er slik vi helbredes og endrer oss.
Vi helbredes m.a.o. IKKE først og fremst ved å «tenke positivt». Helbredelse skjer når vi observerer tankene våre uten å engasjere oss i dem. Dette er forklaring bak hvorfor meditasjon og mindfullness er så effektivt.
Disse øyeblikkene der vi skaper en avstand mellom tanker og reaksjonen på tanken:
‒ hjelper oss å distansere oss fra våre gamle historier
‒ reduserer den emosjonelle ladningen vi måtte ha i tankene
‒ gjør det mulig for oss å endre det vi tror fullt og fast på om den virkeligheten vi opplever
Konklusjonen er derfor at bevissthet redigerer de ubevisste programmene som styrer tankegangen vår og den atferden som denne automatiske tankegangen produserer.
Dette er forklaringen bak hvorfor folk flest har problemer med å utvikle seg.
Metakognisjonen kan nemlig være svært ubehagelig ‒ særlig hvis vi har mange negative og fordømmende oppfatninger om oss selv, om andre og om forskjellige saker og ting i livene våre.
Metakognisjon krever nemlig at vi
‒ tar en kort pause før vi tillater oss å reagere.
Dette krever disiplin
‒ stiller spørsmål ved det vi tror i stedet for å forsvare det
‒ tillater oss selv å mislykkes åpent og ærlig
Dette hater egoet vårt, mens vekst og utvikling krever at vi gjør dette.
Følgelig:
‒ Logikk løser problemer
‒ Hukommelsen lagrer informasjon
‒ Hastighet behandler data
‒ METAKOGNISJON STYRER ALT DETTE
Metakognisjon bestemmer når vi trenger å stoppe opp, når vi trenger å tilpasse oss og når vi trenger å endre strategi. Uten disse operasjonene stagnerer intelligensen vår!!!
Det viser seg nemlig at svært selvbevisste mennesker
‒ lærer raskere
‒ regulerer følelsene sine bedre
‒ kommer seg raskere etter at de har begått feil eller mislyktes
‒ unngår å gjenta de samme feilene om igjen og om igjen
Dette skjer ikke fordi de er smartere, men fordi de reflekterer over hvorfor de tenker, føler og reagerer slik som de faktisk gjør.
Hver gang vi legger merke til våre egne tanker i stedet for å adlyde dem blindt og slavisk oppgraderes nemlig hjernen vår av seg selv.
De små øyeblikkene med våken bevissthet om det som skjer inne i oss handler derfor ikke om svakhet som noen i sin uforstand ser ut til å tro. I stedet er dette evolusjon i sanntid.
Det er slik selvinnsikt blir til vekst.
Det er slik det menneskelige sinnet oppgraderer seg selv.
