Bergseng Bondegårds-barnehage

Såing av solsikkefrø🌻og produksjoner av egne solsikkeskilt🤗.

Dagene i en bondegårds barnehage på denne tiden av året, går blant annet til arbeidet med å sette poteter🥔.
Gjennom arbeidet med poteter får barna oppleve mestring og medvirkning,
utvikle respekt for naturen,
erfare sammenhengen mellom natur, mat og bærekraft😉.

I barnehagen får barna muligheten for å lære gjennom opplevelser, utforsking og deltakelse i ulike hverdagslige gjøremål. Nærkontakten med dyrene gir barna erfaringer med omsorg, ansvar og respekt for levende vesener. Gjennom observasjon, kos, stell og samvær med dyrene utvikler barna kunnskap om naturen, dyrenes behov og sammenhengen mellom mennesker, dyr og miljø. De praktiske erfaringene bidrar til læring, mestring og glede i et trygt og inspirerende læringsmiljø❤️

Ansatte i private og kommunale barnehager skal ha like gode pensjonsvilkår! 💪 Enig? Gi en 👍 i kommentarfeltet!

Regjeringen har ikke sikret finansiering av private barnehagers pensjonsutgifter i revidert nasjonalbudsjett 😭

Dette går utover de ansattes pensjonsvilkår ‼️

Nå håper vi at samarbeidspartiene klarer å rette opp i dette 🙏

Barnehage er så mye mer enn “bare” lek og pass. ❤️

Det er trygghet.
Relasjoner.
Konflikter.
Omsorg.
Planlegging.
Læring.
Trøst.
Store følelser.
Små øyeblikk.

Og midt i alt dette står ansatte som prøver å se, forstå og møte hvert enkelt barn — hver eneste dag.

For barnehage handler ikke bare om det som skjer.
Det handler også om menneskene som får det til å skje. 🌿

Jeg går ut døra.

Og med én gang jeg lukker den,
får jeg lyst til å åpne den igjen.

Bare for å sjekke.

Bare én gang til.

“Ha det” ble litt rart i dag.
Litt stressa.
Litt sånn “kom igjen nå, mamma må gå”.

Der var jeg god.

Jeg setter meg i bilen.

Og så starter det:

“Burde jeg vært litt lenger?”
“Var det for brått?”
“Kommer det til å gå over fort… eller ikke i det hele tatt?”

Jeg ser på telefonen.

Ingenting.

Ok.
Ingen melding er bra.

…men hva hvis de bare ikke har rukket å sende ennå?

Jeg kjører.

Tenker at jeg skal la det gå.
Stole på det.

Gi det litt tid.

(Gir det cirka tre minutter.)

Så begynner jeg igjen.

Ser for meg ting
jeg egentlig ikke har noen grunn til å se for meg.

At det fortsatt er vanskelig.
At noen ikke får det til å slippe.

Og samtidig vet jeg jo:

Det pleier å gå over.

Det gjør det.

Men den følelsen
gir seg ikke helt likevel.

⸻

Og så, plutselig:

En melding.

Et bilde.

Et lite glimt av en helt vanlig dag
som allerede har gått videre.

Og jeg kjenner det med én gang:

Det slipper litt.

Jeg puster litt roligere.

⸻

Så jeg kjører videre.

Inn i jobb.
Møter.
Alt som skal rekkes.

Og prøver å late som jeg ikke fortsatt
tenker på akkurat det samme.

⸻

Det er litt rart
hvor mye en så liten avskjed kan fylle.

💛

Vi rydder og reduserer med hønseholdet og selger unna to Kaklebuer som er koplet sammen.
Selges til høystbydende over 2500.-ved snarlig avgjørelse. Du må demonterer og hente selv. Bud fram til lørdag 25.april kl.18:00. Send pm

🔥💔 STILLING LEDIG – FOR DEG SOM TØR Å BETY NOE

Noen dager går du hjem med vondt i kroppen.

Andre dager går du hjem
med et barns stemme i hodet:

“Kan du sitte her litt til?”

Dette er en jobb der du ikke rekker alt.
Der du gir mer enn du trodde du hadde.
Der du står midt i store følelser
– hver eneste dag.

Du må tåle gråt.
Sinne.
Uro.

Men også være litt handy.
Fikse, finne løsninger, rydde opp i det som plutselig skjer.

Og likevel…

blir du.

For midt oppi alt det krevende
finnes det også noe annet.

Latter som smitter.
Lek som tar helt av.
Vennskap som vokser.

Et barn som finner ro i fanget ditt.
Et barn som tør litt mer enn i går.
Et barn som kjenner seg trygg.

Og det er der det skjer.

Det er der det betyr noe.

Vi trenger flere i barnehagene.

Ikke fordi det er lett.
Men fordi det er viktig.

Dette er ikke en jobb for alle.

Men for barna
er det alt 💛

—

Fiktiv stillingsannonse basert på erfaringer fra barnehagehverdagen.

“Stengt igjen?”
“Kan de ikke bare sette inn vikarer?”
“Redusert åpningstid nå også?”

Vi skjønner at det kan oppleves frustrerende.

Det gjør det for oss også.

For sannheten er:

De fleste barnehager strekker strikken langt.
Veldig langt.

Vi omorganiserer.
Flytter på folk.
Dekker inn så godt vi kan.

Vi prøver å holde åpent.
Vi prøver å holde hverdagen i gang.

Men noen ganger må vi redusere åpningstiden.
Og noen ganger må vi stenge helt.

Ikke fordi vi vil.
Men fordi vi må.

For dette handler ikke bare om å være mange nok voksne.

Det handler om trygghet.
Stabilitet.
Kjente ansikter.
Oversikt.

Om å faktisk kunne være til stede for barna.

Når fraværet blir for stort,
så står vi i situasjoner hvor vi ikke lenger kan garantere det.

Og da må vi ta valg
som ingen egentlig ønsker å ta.

Ikke fordi det er lett.

Men fordi det er riktig.

For barna 💛

Vi vet det påvirker dere.
Vi vet det skaper utfordringer.

Men vit dette:

Når åpningstiden reduseres,
eller døra holdes stengt…

så er det ikke fordi vi ikke prøver.

Det er fordi vi tar ansvaret vårt på alvor.

Hva tenker dere?

Hvor går grensen
mellom å få det til –
og å måtte si stopp?

Barnehagen skal…

– gi omsorg
– skape trygghet
– bygge relasjoner
– jobbe med språk
– støtte sosial utvikling
– jobbe med inkludering
– drive pedagogisk arbeid
– planlegge aktiviteter
– evaluere aktiviteter
– dokumentere
– observere
– vurdere
– følge rammeplanen

– være ute i all slags vær
– ha kontroll på klær, votter og støvler
– finne savnede sokker (helst i par)
– rydde, vaske og organisere
– lage mat
– passe på allergier
– håndtere konflikter
– trøste
– motivere
– sette grenser
– være tålmodig

– se hvert enkelt barn
– møte alle behov
– være tilstede
– være varme
– være profesjonelle

– samarbeide med foreldre
– samarbeide med kollegaer
– samarbeide med andre instanser

– og helst ha oversikt… hele tiden.

Og midt oppi alt dette:

Et barn som tripper bort,
ser på deg og sier:
“Vet du hva…?”

💛

Og akkurat da
legger du bort alt det andre