27/09/2022
Tvungen lønnsnemd – en siste utvei
Lærernes konflikt med kommunenes interesseorganisasjon handler om en politisk villet nedprioritering av skolen. Dette viser seg gjennom en mindrelønnsutvikling på 14,4% i lønnsoppgjørene siden KS startet å forhandle med lærerorganisasjonene. I valgår sier alle politikere at skole og utdanning er viktig, og under valgkampen i 2021 var de aller fleste politiske partier klare på at lønn var et viktig moment i skoledebatten. Nå har deres stemmer stilnet. Om politikerne ønsker å fremstå troverdige i skoledebatten, må de be KS ivareta lærernes lønnsutvikling.
Når politikerne nå bruker tvungen lønnsnemnd, viser de samtidig at de ikke ønsker å gjøre noe med utfordringene i skolen. Det kan kun sees på som et klart og tydelig standpunkt for å fortsette lærernes mindrelønnsutvikling.
Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter, og skjer hvis regjeringen vurderer at en streik vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet. Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner setter klare grenser for bruken av tvungen lønnsnemnd. Dette for å verne organisasjonsfriheten og streikeretten.
Når arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen bruker tapt undervisning som et av argumentene for å bryte inn i en lovlig arbeidskonflikt, sier hun i praksis at lærerne ikke har streikerett. Med dette mister de som kan mest om den norske skolen et av de viktigste virkemidlene for å påvirke og endre de utfordringene skolen står ovenfor.
Alt i alt en trist dag for framtidens skole.
