Institutt for sammenliknende politikk, UiB

Sampols Jana Belschner og Aaron Spitzer er ute med ny artikkel i European Journal of Political Research: «Representation by proxy? The democratic inclusion of youth and migrants». Artikkelen er samforfattet med Ingrid Faleide, UiB, og Josefina Sipinen, Tammerfors universitet.

Artikkelen tar opp spørsmålet om interesserepresentasjon for to grupper som ikke har stemmerett: Unge under stemmerettsalder og migranter. Kan disse gruppenes interesser representeres av andre, stedfortredere? Teoretisk sett kan stedfortrederrepresentasjon skje gjennom to mekanismer: mekanisk eller ved solidarisk representasjon. På bakgrunn av undersøkelser blant borgere og politikere i 14 land, finner analysen at begge gruppene har noen preferanser som ikke automatisk matches av verken velgerne eller politikere. Mens preferansene til mindreårige unge i det minste matches av unge velgere i alderen 18 til 25 år, er dette ikke tilfelle for migranter uten stemmerett. For det andre viser analysen at borgere og politikere i stor grad anser ungdom, barn og framtidige generasjoner, men ikke migranter, fortjener politisk representasjon lik den voksne borgerne har. Oppsummert tyder materialet på at stedfortrederrepresentasjon er et svakt alternativ til stemmerett, spesielt for migrantbefolkningen.

Artikkelen er publisert med åpen tilgang og kan nås hos tidsskriftet på denne nettadressen
https://www.cambridge.org/core/journals/european-journal-of-political-research/article/representation-by-proxy-the-democratic-inclusion-of-youth-and-migrants/B17F1898F92C17579B8216A2A97A5B25

📸 Eivind Senneset / skjermbilde EJPR

Sampol gratulerer Jana Belschner, som er valgt til styret for Selskapet til Vitenskapenes Fremme! 🤝

📸 Eivind Senneset

Tidsskriftet Juristen retter oppmerksomhet mot rekruttering av kvinner til embeter som dommer i Høyesterett og har da naturligvis snakket med Sampol-professor Gunnar Grendstad. Hans undersøkelser av rekrutteringsprosessene i løpet av de siste 20 årene viser at kvinner som søker dommerembeter i Høyesterett, ofte blir innstilt, men sjeldnere rangert som nummer én. – Høyesterett er tjent med at den deskriptive representasjonen over tid ikke avviker betydelig fra befolkningen, sier Grendstad til Juristen.

Les hele saken på Juristens nettsted 👇
https://juristen.no/nyheter/2026/06/kvinner-topper-sjeldnere-innstillinger-til-hoyesterett

📸 Eivind Senneset

Sampol gratulerer Rebekka Frøystad med overstått disputas! Frøystads phdavhandling tar for seg Folgefonna og konsekvensene av bresmelting for fysiske og politiske landskap. Det er et tverrfaglig arbeid, basert på UiB-finansiering til tverrfakultære prosjekter. Sampol-professor Yvette Peters har vært biveileder – og medforfatter på en av artiklene som inngår i avhandlingen. På bildet ses kandidaten også med hovedveileder professor Andreas Born, Institutt for geovitenskap, der Frøystad har vært stipendiat.

I dag har instituttet hatt sitt halvårlige stabsmøte og tradisjon tro delt ut priser. Ruben Bergen Mathisen får instituttets formidlingspris for sin evne til å sette den politiske agendaen i fjorårets stortingsvalg. I fjorårets valgkamp satt Ruben agendaen rundt pengedonasjoner til politiske parti først på sosiale medier med solide data og god grafikk som siden ble plukket opp av nasjonale medier som NRK og Aftenposten og satt på agendaen i valgdebatter. Ruben nærmest laget overskriftene i valget!

Julià Tudó-Cisquella ble tildelt instituttets publikasjonspris for artikkelen "Aliança Catalana and Vox in Catalonia: united in nativism, divided by the nation." publisert i fjor i Regional and Federal Studies. Artikkelen omhandler hvordan ytre-høyre og nativistpartiene Aliança Catalana og Vox i Katalonia strides om hvilken nasjon deres nasjonalisme søker tilhørighet til. Artikkelen er av høy kvalitet om et svært relevant tema og den har fått stor internasjonal oppmerksomhet og mediedekning i Norge, Spania og USA. Julià er på reise så fysisk tildeling skjer til høsten.

Instituttet gratulerer begge to med fantastiske prestasjoner.

Og så har det vært masterseremoni !🎉🥳🥂 Gratulerer til alle våre kandidater!

Bachelorseremoni i dag! Stor stas med Sampol-alumn og NRK-kommentator Lars Nehru Sand som taler. Sampol og europastudier var naturlig nok sterkt representert ettersom instituttet har et så høyt antall uteksaminerte kandidater. Gratulerer til alle som har fullført graden! 🎉🥳🥂

Foto: Charlotte Lillefjære-Tertnæs

🌹 🌹 🌹 I dag har studentene våre levert masteroppgaver og snart kan de kalle seg kandidater. Tradisjonen tro var vi derfor samlet for å feire. Påmeldte i dag var:

Sander André Fjærestad, Una Skomedal Nilsen, Mari Lien Børseth, Erik Stolpestad, Maria Engelstad, Sofie Barr Heusinger von Waldegg, Rolv Egelandsdal, Caroline Sørhus Indbjo, Selma Ebne Røeggen, Birk Hovland-Sunde, Jakob Mikelsen, Suzane Tveit, Vetle Davanger, Andreas Foldnes Hov, Mathilde Kordt Sundet, Tora Aarre Seip, Kari Døving Feste, Andreas Ølvestveit, Erik Andreas Mohn Danielsen, Andreas Evenstuen, Isak Røssevold Christensen og Haakon Tjore Soltveit.

Gratulerer til våre dyktige masterkandidater! 🍾🥂🎉

Og stor takk til rektor som kastet g***s over øyeblikket. Med rektorkjede!

Vi håper at sommeren snart kommer til alle 🌞 ⛱️ 🌴 og ønsker lykke til i arbeidslivet! 💼⏱💻

🇳🇴 Vi har to stipendiatstillinger ledig! Søknadsfrist 11. august 2026. Utlysningsteksten nedenfor👇

🇬🇧 Join us! We have a call out for two PhD positions. Application deadline 11th August 2026. Full call below 👇

https://www.jobbnorge.no/en/available-jobs/job/302783/phd-positions

📸 Jan Oskar Engene

Affektiv polarisering handler om antipati mellom tilhengere av motstridende politiske leirer og er regnet som en trussel mot demokratisk stabilitet. I en ny artikkel tar Sampols Jonas Linde og kolleger opp dette spørsmålet. Artikkelen er samforfattet med Eelco Harteveld og Haylee Kelsall, Universiteit van Amsterdam, Lars Erik Berntzen, UiB, Andrej Kokkonen, Göteborgs universitet, og Stefan Dahlberg, Mittuniversitetet.

Forståelsen av affektiv polarisering og årsakssammenhengene er mye basert på forskning fra USA. Artikkelen retter på dette ved å benytte et spørreundersøkelseseksperiment utført i ni land – Brasil, Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania, Sverige, Storbritannia og USA. På dette grunnlaget analyseres konsekvensene av affektiv polarisering for sosial unngåelse og diskriminering av motstandere, støtte til aggresjon, aversjon mot politiske kompromisser, demokratiske normer, demokratisk misnøye og politisk engasjement. Resultatene viser at reduksjon i affektiv polarisering gjør det mindre sannsynlig at folk diskriminerer eller unngår politiske motstandere. I motsetning til forskning fra USA, som konkluderer med at konsekvensene hovedsakelig er mellommenneskelige, finner analysen at redusert affektiv polarisering i flere av landene kan styrke støtten til demokratiske rettigheter og kompromissvilje. Affektiv polarisering kan altså ha en innvirkning på holdninger til demokrati, men det er avhengig av den politiske konteksten.

Artikkelen er publisert i European Journal of Political Research og kan leses med åpen tilgang på tidsskriftets nettsted
https://www.cambridge.org/core/journals/european-journal-of-political-research/article/alleged-consequences-of-affective-polarization-a-survey-experiment-in-nine-democracies/22A263E738B4718273BE92A52D2582ED

📸 Eivind Senneset / skjermbilde EJPR