13/05/2026
Kolorektalkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge hos både kvinner og menn, og rundt en fjerdedel av tilfellene oppstår i endetarmen. Behandlingen kan medføre betydelige akutte bivirkninger og seneffekter, noe som tydeliggjør behovet for god beslutningsstøtte ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient.
Denne forskningen har hatt som mål å bidra til mer presis og skreddersydd strålebehandling for pasienter med lokalavansert endetarmskreft. Et sentralt tema har vært adaptiv fotonbehandling, der strålebehandlingen tilpasses individuelt underveis i behandlingsforløpet. Slike justeringer kan baseres på anatomiske endringer som oppstår i løpet av behandlingsperioden, og kan gjennomføres mens pasienten ligger på behandlingsbordet.
En annen adaptiv tilnærming er bruk av bildediagnostikk for å vurdere svulstens respons under behandlingen, noe som kan gi et forbedret grunnlag for beslutninger om videre behandlingsløp. Studien har også omfattet protonterapi, som er et relativt nytt behandlingstilbud i Norge, og har sammenlignet denne metoden med de dosimetriske fordelene ved adaptiv fotonbehandling.
Resultatene viser at kombinasjonen av individuelt tilpasset strålebehandling og avansert bildediagnostikk kan bidra til økt presisjon og redusert strålebelastning på friskt vev. Samtidig belyser arbeidet utfordringer knyttet til nøyaktig avgrensning av behandlingsområdet, noe som fortsatt gjør det nødvendig med sikkerhetsmarginer. Samlet gir studien et grunnlag for videre utvikling av mer individuelt tilpassede behandlingsstrategier ved endetarmskreft.
Johanna Austrheim Hundvin disputerer 20.5.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Improving current treatment of locally advanced re**al cancer through adaptive radiotherapy ".
Masse lykke til!
Utvikling av tilpasset strålebehandling ved endetarmskreft
Johanna Austrheim Hundvin disputerer 20.5.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Improving current treatment of locally advanced re**al cancer through adaptive radiotherapy ".
27/04/2026
En innholdsrik uke ved reservoarfysikkgruppen! 🌍
Forrige uke ble det arrangert et felles CCS-seminar med to internasjonalt anerkjente eksperter fra Storbritannia. Tim Dixon delte perspektiver på CCS i en global klimasammenheng, inkludert oppdateringer fra COP30, mens Katherine Romanak ga verdifull innsikt i miljøovervåking og sikker geologisk lagring av CO₂. Et svært engasjerende seminar for alle med interesse for klimapolitikk og undergrunnsenergi.
Samtidig samlet PoroTwin-miljøet seg ved IFT, der våre masterstudenter Jakob Haaland Fosvold og Thomas Håstø Karlsen presenterte sin forskning med bruk av FluidFlower. PoroTwin-gruppen demonstrerte også vellykket sanntidsintegrasjon av eksperimenter, analyse og automatisert tilbakemelding mellom digitale og fysiske systemer – et viktig steg mot mer adaptive og intelligente forskningsprosesser.
Tusen takk til alle foredragsholdere, samarbeidspartnere og deltakere som bidro til to inspirerende og produktive arrangementer.
16/04/2026
Denne uken arrangerte forskerskolen HySchool - Norwegian Research School on Hydrogen and Hydrogen-based Fuels sin årlige nettverkskonferanse, med over 100 deltakere fra Norge og internasjonale gjester fra Japan, USA, Canada, Sverige og Italia. Konferansen fant sted i Forskningsparken, Oslo, 13.–16. april med Universitetet i Oslo (UiO) som hovedarrangør.
Fra UiB deltok en stor delegasjon, inkludert HySchools vitenskapelige direktør Trygve Skjold, administrativ koordinator Merry Navjord, prodekan og styremedlem Øyvind Frette, energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa, forsker Na Liu, samt PhD-studentene Ingrid Marie Stuen, Melito Soares, Frank Viveros Acosta, Sudesh Rathnayake, Kangxue Zheng, Lucie Pratabuy Tran-Quang og Leif Hertwig. I tillegg deltok professor Ignacio Herrera Anchustegui fra Det juridiske fakultet som panelist.
Det tekniske programmet bestod av 21 presentasjoner, en fyldig postersesjon og en engasjerende paneldiskusjon. UiB-studentene fikk også anledning til å utvikle sine presentasjonsferdigheter gjennom posterpresentasjoner på scenen. I tillegg holdt Frank Viveros Acosta fra reservoarfysikkgruppen en full presentasjon av sin forskning tilknyttet HyDRA-prosjektet.
Konferansen ble avsluttet med to ekskursjoner til IFE og HyStar. Alt i alt var dette en svært lærerik uke, preget av gode gjensyn, faglig påfyll og etablering av nye forbindelser.
Neste år arrangeres HySchool Days 2027 i Stavanger, og vi gleder oss allerede! 🙌🏻
08/04/2026
Hydrogen er løfta fram som ein mogleg berebjelke i framtidas lågutsleppssamfunn – ein rein energiberar som kan lagrast i stor skala i geologiske formasjonar i undergrunnen for å sikre stabil tilgang når produksjonen frå vind og sol varierer. Men i slike porøse reservoar kan det finnast eit rikt mikrobielt liv med appetitt som kan påverke lagringseffektiviteten.
I doktorgradsprosjektet sitt undersøker Mushabe korleis mikrobiell aktivitet i reservoarbergartar kan føre til hydrogenkonsum, energitap og endra gassflyt, noko som igjen kan påverke både effektivitet og føreseielegheit ved syklisk lagring av hydrogengass i undergrunnen. I arbeidet er det utvikla og testa ein reproduserbar laboratoriemetode som genererer høgkvalitetsdata, samt avansert avbilding (MRI og PET) for å studere hydrogentransport i porøse bergartar under mikrobiell påverking. Tapsratane for hydrogen minkar etter fleire lagringssyklusar, noko som peikar mot meir stabil og føreseieleg lagring på lengre sikt. Laboratoriearbeidet er kopla til reservoarsimuleringar på feltskala, og maskinlæring er nytta for å predikere lagringsdynamikken og utvikle raske, treffsikre modellar.
Forskinga integrerer reservoarfysikk, biogeokjemi og datavitskap, og bidreg med ny kunnskap for å utvikle trygg og føreseieleg undergrunnslagring av hydrogen.
Raymond Mushabe disputerer 17.4.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Underground hydrogen storage in porous media: Microbial controls and multiphase flow."
Masse lykke til!
Hydrogenlagring i undergrunnen og mikrobar med appetitt
Raymond Mushabe disputerer 17.4.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Underground hydrogen storage in porous media: Microbial controls and multiphase flow.".
31/03/2026
Det er påske, og fortsatt flere steder i landet som har skiføre! ☀️ Mange er opptatt av hvordan skiene kan ha best mulig gli på skituren, både når det er påske og resten av vinteren.
Men hvorfor er isbjørnen viktig for at du skal ha god gli på påskefjellet? 🐻❄️ Det handler om fett. Det handler om isbjørnpels, og om nanofysiker Bodil Holst fra Universitetet i Bergen. Og et forskningsprosjekt utenom det vanlige - med flere samarbeidspartnere og støtte fra blant annet Forskningsrådet.
Fettet i isbjørnpelsen viser seg å inneholde spesifikke stoffer som gjør den is-avvisende. ❄️ Pelsen er kald, men likevel fryser ikke vannet til i is i den. Og en bjørneskinnfell hvor isen ikke fryser fast kan være ganske nyttig, for eksempel for å lage bedre felleski. ⛷️
Håpet er å produsere miljøvennlig skivoks basert på komponentene fra isbjørnpelsen. Forskningen har også ført til en bedre forståelse av isbjørnens tilpasning til omgivelsene.
Her kan du lese mer i en artikkel på Universitetet i Bergen sin nettside Hvorfor fryser ikke isbjørnpels til is? https://bit.ly/4saqTSS
Du kan også finne mer om selve forskningsprosjektet her 👉🏻https://bit.ly/4b7jNIO
God gli og god påske! 🐣
Universitetet i Bergen Norsk Polarinstitutt Åsnes University of Surrey VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap
30/03/2026
Kvanteteknologi satses det stort på i hele verden. Studerer du kvanteteknologi, kan du jobbe innen veldig mange ulike bransjer.
Husk at fristen for å søke integrert master (sivilingeniør) i kvanteteknologi gjennom Samordna opptak er 15. april! 👍
7 grunner til å studere kvanteteknologi
Kvanteteknologi satses det stort på i hele verden. Studerer du kvanteteknologi, kan du jobbe innen veldig mange ulike bransjer. Vi gir deg syv gode grunner til hvorfor du bør vurdere dette studiet.