Institutt for helse, miljø og likeverd - HEMIL UiB

📢 Kan du hjelpe oss å nå ungdom?

Horisont Europa prosjektet ENGAGED Youth ved Institutt for helse, miljø og likeverd - HEMIL UiB, Universitetet i Bergen søker ungdom (13 og 25 år) til fokusgrupper.

🔍 Tema: ungdoms liv, helse og hverdag
👥 Nå: vi trenger ungdommens egne stemmer

📊Prosjektet benytter data fra undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HEVAS/HBSC Norge), et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (World Health Organization (WHO), Health Behaviour in School-aged Children Study (HBSC) men ønsker også å snakke med unge direkte 🗣️

👉 Vi vet at mange her har kontakt med unge gjennom arbeid eller nettverk – vi blir veldig takknemlige om du deler videre eller tipser oss!

🔗Nettside: www.engagedyouth.eu
🔗Instagram: engagedyouth.no
🔗LinkedIn: ENGAGED Youth
🔗Facebook: ENGAGED Youth

🔗Nettside om HEVAS: https://hbsc.w.uib.no/

🔎 Utvalgte skoler over hele landet bidrar nå til viktig forskning – kanskje er en skole i ditt nærmiljø en av dem? 🏫

Undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HEVAS) er i gang! 🚀 HEVAS er den norske delen av det internasjonale forskningsprosjektet Health Behaviour in School-aged Children Study (HBSC), et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) som involverer rundt 50 land i Europa, Nord-Amerika og Sentral Asia 🌐

Siden 1983 har undersøkelsen samlet kunnskap om unges helse, trivsel, skolehverdag, vennerelasjoner, fritid og levevaner. I Norge gjennomføres studien hvert fjerde år blant elever på 6.-, 8.- og 10. trinn, samt Vg1.

Dataene gir et unikt innblikk i hvordan norske barn og unge har det, og gjør det mulig å sammenligne med jevnaldrende i andre land 📊 . Resultatene brukes aktivt i folkehelsearbeid, politikkutforming og forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

HEVAS-undersøkelsen har sin base ved Universitetet i Bergen, Institutt for helse, miljø og likeverd - HEMIL UiB som også huser også både det internasjonale koordineringssenteret og datahåndteringssenteret for HBSC-studien, ledet av professor Oddrun Samdal. Disse sentrene har nøkkelroller i å koordinere og kvalitetssikre forskningssamarbeidet på tvers av alle deltakerland.

Vil du lære mer om hvordan studien gjennomføres? Se våre nettsider!
🔗 https://hbsc.w.uib.no/

World Health Organization (WHO) WHO Regional Office for Europe

Show translation

Noen dager ser doktorgradsarbeid akkurat slik ut 📄

Her ligger all datamaterialet til Nawar Sayyads tredje og siste artikkel om ettervern i et krysskulturelt perspektiv: 222 koder og 280 sitater, systematisert og under analyse. Artikkelen tar for seg profesjonelle hjelpere og frivillige organisasjoners erfaringer med arbeid med unge voksne med krysskulturell bakgrunn.

All data er selvsagt anonymisert, men på bildet er post-it lappene sladdet for å skjerme de umiddelbare analytiske refleksjoner.

Dette blir bra!

Stipendiat ved HEMIL Hilde Asbjørnsen og veileder Fungisai Ottemöller har i samarbeid med medforsker Nadyie Seg, Amina Mohammed og Emma Gabriel Alexander gitt innspill til høringsutkastet for Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

Innspillene er nå publisert og kan leses i detalj her: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/barselomsorgen
Helsedirektoratet

Vi satt søkelys på kapittel 5: Barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner og la frem følgende poeng:

🧕Et ønske om tydeligere begrepsbruk av sårbare livssituasjoner
Manglende omtale av tidligere fødselshistorikk og traumer: Vi savner omtale av betydningen av tidligere fødselshistorikk, kulturbakgrunn, mulige traumer og andre tidligere erfaringer som kan ha innvirkning på behovet for støtte i barselperioden.

📒Det legges for stor vekt på skriftlighet: uten tilstrekkelig anerkjennelse av viktighetene av muntlig gjennomgang, tolketjenester og tilpasning i forhold til den enkelte sin helsekompetanse.

🌆Utvidet tilbud ved behov: Vi håper at intensjonene som er satt i høringsutkastet kommer med reelle rammebetingelser for å kunne utføre jobben på best mulig måte for å møte hver enkelt kvinne der de er.

🪆Ressursperspektiv: Vi savner en omtale om ressursbehov som inkluderer involvering av kvinner med levd erfaring, brukerorganisasjoner og frivillige tiltak og støttetjenester i lokalsamfunnet. Disse aktørene bør omtales som sentrale ressurser i utviklingen/etablering av gode barseltilbud.

Kva slags bilete har vi eigentleg av ungdom?
I denne kronikken skrevet av Olin Blaalid Oldeide, fyrsteamanuensis ved HEMIL, Øyvind Wiik Halvorsen, fyrsteamanuensis ved institutt for pedagogikk, og Liv Eide, fyrsteamanuensis ved institutt for pedagogikk. blir det vist korleis førestillingane våre om ungdom påverkar måten vi tenkjer – og handlar – i rusførebygging. Les meir her:

Biletet vi har av ungdom påverker korleis vi tenkjer om rusforebygging

Kan man snakke om ungdoms kropp og kroppsbilde på en helsefremmende måte? Les i kommentarfeltet

, , , , £HVL, , , , Yttri, -Siri Fismen, Christoffer Skogen, Wold Robson, Haug

Bilde: Arild Yttri, Knute /BONO

"Norge fikk både flest gull og flest medaljer i OL. Hvorfor gjør befolkningsmessig lille Norge det så godt? Det er ikke bare det at vi har lett tilgang på snø. Også i sommer-OL og andre store internasjonale mesterskap er Norge internasjonalt kjent for å prestere på et høyt nivå. Når antall medaljer justeres for befolkningsstørrelse, er Norge helt i verdenstoppen. Kan Norges prestasjoner forklares av den sterke satsingen på breddeidrett?

Forskningen viser ingen direkte «årsak–virkning»-sammenheng, men peker på flere plausible mekanismer som knytter den norske breddeidrettsmodellen til toppresultater. For det første er den sterke offentlige og frivillige satsingen på breddeidrett unik i verdensmålestokk, også i Skandinavia. Norge har svært høy deltakelse i idrett blant barn og unge. Hele 92 prosent har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten, og 74 prosent er innom et idrettslag i ungdomstiden. Gjennom breddeidretten erfarer de fleste barn og unge systematisk utvikling av kompetanse i trygge omgivelser med gode trener–utøver-relasjoner og god foreldrestøtte.

Idrettslagenes organisering av aktiviteter gjør også at barn og unge naturlig blir kjent med både vinter- og sommeridretter i løpet av året og finner da ut hvilke aktiviteter som motiverer dem mest. Den allsidige treningen i unge år bidrar til en solid basis for seinere spesialisering.

Forskning viser at de norske barneidrettsbestemmelsene, som betoner lek, trivsel, deltakelse, allsidighet og sen spesialisering, gjør at mange barn og unge forblir i idretten og utvikler seg over tid. Når deltakelsesnivået er høyt og frafallet skjer senere enn i mange andre land, får toppidretten flere årganger med potensielle talenter å rekruttere fra.

Hva så med den motsatte effekten? Kan vi forvente oss at Norges suksess i vinter-OL i 2026 vil bidra til økt rekruttering til vinteridretter? Her er forskningsresultatene mer nedslående. Nasjonal suksess i et mesterskap uavhengig av idrett gir kun en forbigående økning i deltakelse innen idretten, som ikke vedvarer over tid. Men kanskje er det igjen en understreking av at Norges sterkeste vinnerkort innen alle idretter er vår kraftige offentlige og frivillige satsning på breddeidrett."

– Oddrun Samdal, professor i helsefremmende arbeid og helsepsykologi

Gatenær er ei bok om oppsøkjande sosialt arbeid. Det er arbeidet som skjer ute der ungdom faktisk oppheld seg, ikkje der dei må oppsøkje hjelpetenestene sjølve. Boka viser korleis fagpersonar byggjer relasjonar til ungdom i utsette livssituasjonar gjennom å vere tilgjengelege, til stades over tid, fleksible og møte ungdom på deira eigne premissar.

Olin Blaalid Oldeide frå HEMIL har bidreg med eit kapittel som løftar fram kva som skjer når kommunar får eit større ansvar for å førebyggje problem blant barn og unge, men må gjere dette gjennom system som ikkje alltid heng saman. Kapittelet går tett på det kommunale helsefremjande og førebyggande arbeidet, og viser korleis dei som jobbar nær ungdom, som Utekontakten, må navigere i eit landskap av sektorar med ulike språk, logikkar og prioriteringar.

Her kan du førehandsbestille boka:

Gatenær Hjelpetjenestenenår ikke alltid ut til ungdom i utsatte livssituasjoner. Så hvem møter dem da?Oppsøkende sosialt arbeid foregår der ungdom faktisk er