Johannes Korneliussen - B.Sc Fysioterapi, Personlig trener & Medisinstudent

Aldri før har norske sykehus tatt imot så mange med "uforklarlige symptomer". I TV 2 sin nye serie, uten synlig teng, følger vi Elin og Hans Petter, to leger som tar seg tid til å se hele barnets historie og stiller spørsmål som ofte ikke har blitt stilt tidligere.

Kan anbefale å se denne serien for å få et innblikk i hvor komplekse menneskelige plager kan være. Den minner oss om at symptomer og ubehag ikke alltid har en direkte, biomedisinsk forklaring, men kan stamme fra et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Som jeg har delt tidligere, er den biopsykososiale modellen en viktig tilnærming i helsevesenet. Likevel ser vi ofte at denne tankegangen blir overskygget av et biomedisinsk rammeverk som i mange tilfeller ikke klarer å omfavne menneskets komplekse liv.

Her får du mulighet til å reflektere over egne plager og symptomer, og hvordan vi ser på andres helse. Selv når en sykdom har en klar biologisk årsak, vil alltid psykologiske og sosiale komponenter bidra til å gjøre bildet mer komplekst.

Livet er sjeldent sort-hvitt, og denne serien gir et verdifullt perspektiv på hvorfor det å forstå hele mennesket er så viktig.

[https://play.tv2.no/programmer/underholdning/uten-synlige-tegn]

Ett område der man har dokumentert betydelig overaktivitet er bildediagnostikk. For enkelte undersøkelser er det dokumentert at 100 % av undersøkelsene ikke har noen helsemessig verdi (8). I snitt antar man at 20–50 % av all bildediagnostikk er unødvendig (9, 10).

«Det gir dårlig kvalitet, det bryter med grunnleggende etiske prinsipper, og det undergraver faglig integritet»

[https://tidsskriftet.no/2024/07/kronikk/pa-forhand-kan-man-ikke-vite?fbclid=PAZXh0bgNhZW0CMTEAAaag2KY6v-8h_yNMaAHNX7CDYKHkKqxuP74bZmSb2OY81R0EX9vXxHMgV6s_aem_7kqXZPKx7ggznTlwoDGewg]

Vi kan ikke undersøke alt hos alle

Det er ikke bærekraftig. Kunnskapsoppsummeringer viser at generelle helsekontroller av friske ikke gir noen helsegevinst (30), særlig ikke hos de med lav risiko for sykdom (31). Selv om vi på forhånd ikke kan vite om en diagnostisk test er nyttig eller til ulempe for akkurat denne pasienten, vet vi at det er fortsatt gode grunner til å unngå tester og undersøkelser som gir deg svar med lav prediktiv verdi.

På forhånd kan man ikke vite 04.07.2024: Kronikk - Selv om tilfeldige funn kan være av stor betydning for enkelte pasienter, er tilfeldige undersøkelser dårlige undersøkelser.

- Det er ingenting som indikerer at en kvinne vil være i mer, eller mindre form, i en spesifikk fase av menstruasjonssyklusen. I det minste på en måte som vil være lik for alle kvinner -

"After the rapid spread of the "Superuke" (i.e. "super week") trend online, we offered some critical feedback about why it might not actually be so simple.

"Superuke" suggests that women get various physical and psychological benefits around ovulation related to the rise in estrogen. Its been suggested that women would benefit from saving their heaviest training for the Superuke because this is when they feel and perform the best. The trend spread rapidly on TikTok and in the news. However- there is still very little research to support this concept.

Nice to see work from our recent hashtag publication shared through the general media."
- Madison Taylor

Kritisk til mensen-trend på TikTok: – Misvisende En gruppe forskere konkluderte nylig at mensen ikke påvirker den fysiske formen din. Nettopp derfor stiller de seg kritiske til trend som sprer seg i sosiale medier.

50% lege 🧑🏼‍⚕️🩺

"En kjent radiolog i MSK-fagmiljøet sier at vi burde «forby MR av korsryggen». Kanskje han har rett? Fordi vi har studier som viser at man kan få mer plager når man tar MR. Pluss at det er veldig kostbart for personen og samfunnet (6,12)."

(https://manuellterapeuten.net/2024/05/29/prolaps-i-korsrygg-hvem-skal-henvises/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR2y82WWJGXjE6jcXPN5Gphop7DZlg0mDRVoVeglM2EfZARrfd0vcB1Son0_aem_AVgWzHc3JxWvohoNbk7IsKHE_cc2Bc032wjcPo5brVxNfaOo_2qVac8nuv40gbfFXKsDTp7uch_pGuAeP51x448M)

Prolaps i korsrygg – Hvem skal henvises? Klokka er tre på en fredag, du er egentlig klar for å dra hjem fra jobb og slappe av med helg, men du har en siste pasient. Inn på kontoret kommer en 35-åring med rygg- og bensmerte. De siste to da…

«Er løft på jobben årsaken til ryggsmerter? Nei, skriver jeg i samarbeid med tre nederlandske kolleger basert på en ny studie.

Det er tusenvis av mennesker som får vondt i ryggen i forbindelse med løft, men vår studie viser at risikoen for å få vondt øker hvis man allerede har ryggsmerter. Løft på jobben er altså en del av et stort puslespill, men langt fra den eneste (eller viktigste) delen!

Hvis man vil gjøre noe effektivt mot invaliderende ryggsmerter på arbeidsplassen, må man forstå at årsakene er mange, og at det ikke nytter å sette alle ressursene på forebygging og løfteteknikk. Det er behov for individuelle hensyn, som kan inkludere alt fra bedre forståelse for smertenes komplekse natur til mer fleksible møtetider.»

-Morten Høgh

[https://videnskab.dk/krop-sundhed/forsker-tunge-loeft-alene-giver-ikke-ondt-i-ryggen/?utm_medium=email&utm_source=vores-nyhedsbrev]

Forsker: Tunge løft alene giver ikke ondt i ryggen Sammenhængen mellem lændesmerter og belastende løft er ikke så stærk, som tidligere antaget. »Der er mange andre faktorer i spil,« lyder det fra forsker bag nyt studie.

«Overforbruket av kirurgi for å behandle kroniske smerter bør, ifølge en ekspert, bli med blodtapping på listen over foreldede medisinske praksiser.» Dette er et interessant perspektiv fra professor Ian Harris.

[https://www.nzherald.co.nz/nz/chronic-pain-rarely-improved-by-surgery-academic-says-surgery-not-a-silver-bullet/4WWATCDFWFDANE5RAPVR3KEZ7U/]

Chronic pain rarely improved by surgery, academic says Studies have shown little evidence for performing surgery on people with chronic pain.

«Helsevesenet forbereder seg på fremtiden. Dette gjøres i mange avdelinger ved hjelp av kunstig intelligens. Men også ved å eliminere overbehandling og overdiagnostikk.

I nye Sund i Syd kan du lese om fremtidens helsevesen, som allerede er her.

Møt overlege Jakob Blaabjerg Espesen i Danmark, som leder et nytt prosjekt som har ført til at det ikke lenger er utført unødvendige ryggskanninger og unødvendige kontroller.

Et prosjekt som skal rydde opp i overbehandling og føre til bedre valg for deg som pasient.»

[https://regionsyddanmark.dk/om-region-syddanmark/presse-og-nyheder/magasinet-sund-i-syd/tema-om-fremtidens-sundhedsvaesen/nogle-gange-er-det-bedste-vi-kan-gore-for-patienterne-faktisk-ingenting]

"Nogle gange er det bedste, vi kan gøre for patienterne, faktisk ingenting" Unødvendige rygscanninger og overflødige kontroller, der alligevel ikke gør en forskel for din behandling. Læge Jakob Blaabjerg Espesen står i spidsen for et nyt projekt, der skal rydde op i overbehandling og føre til bedre valg for dig som patient.

Kostilskudd, et tveegget sverd?

Det er viktig å merke seg at vitenskapelig forskning ikke støtter at langvarig inntak av næringsstoffer gjennom kosttilskudd reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft.

Tvert imot kan høye doser av kosttilskudd, eller samtidig inntak av flere tilskudd med de samme næringsstoffene, faktisk medføre helseskader.

Helsedirektoratet i Norge understreker at det ikke er vitenskapelig bevis for at flere kosttilskudd gir betydelige helsefordeler, og at høye doser kan være skadelige (https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/inntak-av-naeringsstoffer/vitaminer-mineraler-kosttilskudd-salt).

Studier publisert i British Medical Journal og i tidsskriftet ScienceDirect viser at fordeler med multivitaminer og mineraltilskudd kan være mer psykologiske enn fysiske, og at tilskudd av vitamin D hos individer som ikke mangler dette vitaminet, ikke gir påviselige helsefordeler (https://www.bmj.com/company/newsroom/health-benefits-of-multivitamins-mineral-supplements-may-be-all-in-the-minds-of-users/; https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002916523054242Q).

I tillegg anbefaler USPSTF (U.S. Preventive Services Task Force) eksplisitt mot bruk av betakaroten- eller vitamin E-tilskudd for å forebygge hjerte- og karsykdommer eller kreft (https://uspreventiveservicestaskforce.org/uspstf/recommendation/vitamin-supplementation-to-prevent-cvd-and-cancer-preventive-medication).

Det er også verdt å merke seg at selv vanlige tilskudd som vitamin C, multivitaminer og mineraler noen ganger kan inneholde forbudte stoffer, som rapportert i en studie publisert i J Mass Spectrom (Geyer H, Parr MK, Koehler K, et al. 2008;43:892–902).

Sammendraget av USPSTF konkluderer at den nåværende evidensen er utilstrekkelig for å vurdere balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av multivitaminer for å forebygge hjerte- og karsykdommer eller kreft (https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2793446).

Til slutt er det generelt lite dokumentasjon som støtter bruk av de fleste kosttilskudd, og noen av dem er til og med vist seg å være ineffektive eller potensielt forbundet med bivirkninger (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30604177/).

Så, selv om det kan virke som en god idé å ta kosttilskudd 'for sikkerhets skyld', er det viktig å være informert om potensielle risikoer og mangelen på vitenskapelig bevis for deres effektivitet.

«Hovedårsaken til tap av muskelmasse hos eldre er ikke den naturlige aldringen, men mindre fysisk aktivitet. Styrketrening motvirker dette.»
- Pål Berger

[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22030953/]

Chronic exercise preserves lean muscle mass in masters athletes - PubMed Aging is commonly associated with a loss of muscle mass and strength, resulting in falls, functional decline, and the subjective feeling of weakness. Exercise modulates the morbidities of muscle aging. Most studies, however, have examined muscle-loss changes in sedentary aging adults. This leaves th...

Løfting og eldre av Gregory Lehman

«I LIFTMOR-studien deltok personer med lav bentetthet i tunge knebøy og markløft (5x5 85% av maks).

De konkluderte med at denne tunge belastningen var trygg

[pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28975661/](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28975661/)

Neil Meighs pragmatiske studie om tunge kettlebell-svinger hos eldre voksne. Jeg vet det ikke er et markløft, men det var en tung og eksplosiv hoftebøyning. Store biomekanikere ville fortelle oss at de kompressive belastningene er ganske høye.

Samme resultat - dette var trygt

[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35459114/](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35459114/)

Til slutt, og ikke like relevant, er Messiers artikkel om høyintensiv trening hos de med kneartrose. Øvelsen som lignet mest på markløft var benpress. Noen har argumentert mot dette på grunn av potensialet for høye ryggbelastninger.

Resultat? Alt ble ansett som trygt

[https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2776330](https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2776330)»

Original-post: https://x.com/greglehman/status/1757487036724834316?s=46&t=G8Ng8bshCpUtCWc84umX-Q

Et nytt år er på vei, og mange vil bevege seg inn i det nye året med mål om å oppnå en sunnere livsstil.

Dette består ofte av å begynne med trening eller fysisk aktivitet, og selv synes jeg mange gjør trening for komplisert.

Derfor har jeg laget en liten kort guide med det aller viktigste for at man skal lykkes med et treningsprogram.

Jakten på det ultimate treningsregimet er en historie like gammel som selve fitnessverdenen. Men «det perfekte programmet» er en myte, ikke fordi det er uoppnåelig, men fordi det er dypt personlig.

Trenings grunnleggende elementer:
🔸 Volum
🔸 Intensitet
🔸 Frekvens
🔸 Øvelsesutvalg
🔸 Repetisjoner
🔸 Sett
🔸 Pauseintervaller

1️⃣ Men viktigst av alt - møt opp, skap en rutine og hold det gående. Integrer nye rutiner inn i din livsstil for konsekvent gjennomføring.

2️⃣ Gjør nok! Ved å gi kroppen en grunn til å tilpasse seg, vil du bli bedre og oppleve mestring over tid.

3️⃣ Tren så hardt du bør, ikke så hardt du kan. Mange har en tendens til å kaste seg uti det med alle kluter til. Dette er vel og bra, men kan ha en tendens til å bli uholdbart over tid.

La oss ikke glemme den ofte oversette ingrediensen: treningsglede. Vi må ikke bli blendet av teknikalitetene og glemme mennesket i hjertet av handlingen.

Et mindre enn perfekt plan utført med entusiasme vil alltid overgå et såkalt «perfekt» utført halvhjertet.