AHIF ble stiftet som en reaksjon på myndighetenes opphevelse av de gamle laugs-privilegiene i 1838. Opphevelsen førte til et frislipp av retten til å drive næringsvirksomhet, også som håndverker. Fordelen var at gamle familiære privilegier ble avskaffet. Ulempen var at standarden på utført arbeid ikke lenger kunne kontrollers, så i 1847 samla en del av Arendals håndverkere seg og kom sammen for å stifte sin egen interesseforening, den fikk navnet «Arendals Haandværkerforrening». Arendal var den tredje byen i Norge som fikk sin egen håndverkerforening, rett etter Christiania i 1838 og Bergen i 1845. Foreningen skulle styrke det faglige og sosiale samholdet, og sørge for at utført arbeid holdt et høyt nivå. Dette Er fortsatt vår viktigste funksjon i samfunnet.
De første autentiske opplysningene om Arendals Håndverkerforening finnes i den omtalte forhandlingsprotokollen fra 1847, hvor det heter:
Aar 1847 fra den 8. juli blev efter Indkaldelse af Direction for Arendals Haandværkerforening et Møde afholdt i dets Locale hos Restauratør Chr. Olsen. Af Selskabets 26 Medlemmer have 23 indbetalt den i Planen foreskrevne Contiget med en speciedaler hver, eller til sammen 23Spd. De udeblevne, nemlig Guldsmed J. Henriksen, Skomager Tellef Christian Olsen og Gullsmed Braun, blive altså ifølge Lovens §17 litr. En ikke ansees som medlemmer af Foreningen og til den Ende utslettede
Å dette er kort fortalt stiftelsen av det som idag heter Arendal Håndverker og Industribedrifters Forening også kjent som AHIF.
Idag er vi nå 84 medlemmer i AHIF som representerer 70 bedrifter, små og store fra frisører til bygg-mestere. Foreningen har også yrkesskolelærere og andre ledere i håndverks og industribedrifter eller i foreninger som opplæringskontorer etc. som medlemmer. Er også flere personmedlemmer.
A.H.I.F. er ikke en arbeidsgiverforening, og dermed ikke tilsluttet NHO, men en frivillig ideell sammenslutning for faglig utvikling og sosialt samvær. Foreningen har kjøpt andeler i stiftelsen: Arendal Byselskap for bygging av nytt kulturhus. Foreningen arrangerer møter og sammenkomster med foredrag og innbydte gjester fra offentlige myndigheter eller fra enkeltpersoner eller firmaer som vi ønsker informasjon fra eller som vi ønsker å få i tale. Disse møtene ender gjerne opp i samtaler rundt bordet i festsalen med et måltid som festkomiteen har laget i stand.
Man må minimum ha svenne/fagbrev og drive egen virkshomhet for å bli medlem. Men ellers består medlemmene av håndverkere med mesterbrev eller tilsvarende som arbeider i ledende stillinger innenfor håndverk/industri ,skole eller offentlig virksomhet.
Søknader om medlemskap i AHIF blir tatt opp til vurdering i styret for å bli en godkjent AHIF bedrift. Vi er stolte av å representere de beste innen faget.
Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring ble vedtatt av Stortinget 20. juni 1986 og trådte i kraft 15. januar 1987. Loven “avløste” Håndverksloven som på det tidspunkt mer eller mindre hadde utspilt sin rolle.
Håndverksloven gjaldt bare i et fåtall kommuner, noe som førte til at forholdene for den næringsdrivende ble ulike fra landsdel til landsdel og fra kommune til kommune.
Ved innføring av Lov om mesterbrev fikk vi regler som var enklere å håndheve på en del av de områder som tidligere hadde vært problematiske. Dette gjaldt blant annet urettmessig bruk av mestertittel og mesterlogo og regler for tilbakekalling av mesterbrev.
Samtidig med at Lov om mesterbrev ble innført ble det også utviklet en helt ny mesterutdanning.
Det som er viktig med den nye loven er at den gir mestertittelen lovbeskyttelse slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Videre åpner den for at nye fag kan søke seg inn. Derav navnet «…i håndverk og annen næring».
Da loven ble innført var det 44 fag som ble lagt inn under ordningen. I dag er det 73 fag under ordningen.