NMBU Veterinærhøgskolen

Husk webinar i kveld for alle som lurer på om veterinær- eller dyrepleierstudiet kan være noe for dem!

Vi treng fleire veterinærar i Noreg!

Veterinærmangelen er akutt, og det er viktig at politikarane forstår: Det blir ikkje fleire veterinærar til å ta hand om vaktordningane dersom vi ikkje først har nok veterinærar i landet.

Ved Veterinærhøgskolen har vi kapasitet til 110 studentar per år – ikkje 90 som vi har no. Når færre utdannar seg i utlandet, må vi auke talet på veterinærar som kjem frå Veterinærhøgskolen.

Dersom vi ikkje har nok veterinærar i Noreg, blir det ikkje berre mangel på hjelp til husdyrproduksjon – det blir òg for få til å ta vaktordningane. Dette kan få store konsekvensar for både dyr og dyreeigarar i distrikta

Skal vi sikre beredskap og god dyrevelferd over heile landet, må vi utdanne og rekruttere fleire veterinærar – ikkje berre til kjæledyr, men til heile dyre-Noreg.
Kva meiner du? Bør Noreg satse på utdanning og forsking slik at alle dyreeigarar kan få hjelp når dyra deira er sjuke eller lir?

Kunnskap om gjellehelse heilt nødvendig for god fiskevelferd i RAS-anlegg

Thomas Amlie har i doktorgradsarbeidet sitt utvikla og testa ein metode som gjer det enklare å vurdere gjellehelsa hos laks.

Ein stadig større del av lakseoppdrett skjer i resirkulerande akvakultursystem, såkalla RAS-anlegg. Thomas Amlie har i doktorgradsarbeidet sitt utvikla ein metode som gjer det enklare å overvake gjellehelsa hos laks – noko som kan bidra til tidleg varsling av problem og betre fiskevelferd.
RAS-anlegg gir betre kontroll med miljøet og reduserer vassforbruket, men krev nøye overvaking av både vatn og fisk. Gog gjellehelse er nøkkelen til lønsamt og berekraftig oppdrett.

📅 Thomas Amlie forsvarar doktorgradsavhandlinga si 27. november ved NMBU Veterinærhøgskolen. Følg med på Zoom: https://nmbu.zoom.us/j/69452962353

Tryggere start for nye veterinærer – med støtte fra erfarne kolleger

Overgangen fra studier til praksis kan være krevende – spesielt for veterinærer som skal ut i produksjonsdyrpraksis. Derfor har Veterinærforeningen gjennomført et mentorprosjekt som gir ferske veterinærer faglig støtte, kollegial trygghet og praktisk hjelp.

Over 40 mentorforhold er etablert, og erfaringene viser at det å ha en kollega å ringe når hesten går i bakken eller kua er sykere enn antatt, kan være avgjørende. Som Kristin Lein sier: – Det viktigste for meg har vært å aldri føle meg helt alene.

Prosjektet ble nylig presentert for statsrådene under et besøk på Veterinærhøgskolen, og både Landbruks- og matministeren og Forsknings- og høyere utdanningsministeren roste initiativet.

Mentorordningen lever videre etter pilotfasen – og vi ved Veterinærhøgskolen håper dette kan bli en varig løsning.

📸: Camilla Wiik Gjerdrum

Mentorprosjektet gir tryggere start for nye veterinærer | NMBU | NMBU Pilotprosjektet har hatt som mål å gjøre overgangen fra studier til praksis tryggere, og samtidig bidra til å sikre tilgang på veterinærtjenester i hele landet. Mandag ble sluttrapporten overlevert under et statsrådsbesøk på Veterinærhøgskolen.

Hundemelk er langt mer kompleks enn vi tidligere har trodd!
I sitt doktorgradsarbeid har Sabina Šibčić Kolašinac undersøkt de indre anatomiske strukturene i hundens melkekjertler og sett på sammensetningen av hundemelken. Hun fant blant annet:
- Et mer intrikat kanalsystem enn tidligere beskrevet
- En naturlig bakterieflora i melken – den er ikke steril!
- Immunceller i melken som beskytter valpene

– En nyfødt valp er veldig sårbar. Tispas melk er den eneste næringen de får, og den gir også antistoffer og beskyttelse mot sykdommer, sier Šibčić Kolašinac.

Forskningen gir viktig kunnskap for både veterinærer og hundeoppdrettere – og kan bane vei for videre studier på blant annet jurkreft hos hund.

Les mer: https://www.nmbu.no/forskning/melkekjertlene-hos-hund-anatomisk-og-mikrobiologisk-innsikt-fra-ny-doktorgrad

Vil du følge disputasen på Zoom eller vil du møte opp på NMBU? Du finner informasjon her: https://www.nmbu.no/forskning/disputaser/2-okober-2025-sabina-sibcic-vet

Trygve Poppe hedres med Akademikerprisen 2025!

Professor emeritus Trygve Poppe har vært en pioner innen fiskehelse og akvamedisin i Norge. Gjennom flere tiår har han bidratt til å bygge opp både forskning og utdanning på området – og har undervist flere kull med veterinærer og fiskehelsebiologer.
Nå får han velfortjent anerkjennelse med Akademikerprisen 2025 for sitt livslange arbeid med å sikre god helse og velferd for oppdrettsfisk.

– Akademisk frihet gir oss fri kunnskap som bringer samfunnet fremover. Trygve Poppe har med vitenskapelig integritet og mot endret næringens, politikernes og samfunnets syn på fiskens egenverdi og helsetilstand. Han demonstrerer verdien av akademisk frihet og hvordan denne kan brukes til samfunnets, menneskenes og dyrenes beste, sier juryleder Håkon Skard.

Gratulerer så mye! Og takk for den viktige jobben du gjør for å snakke fiskens sak.

Trygve Poppe hedres med Akademikerprisen 2025 | NMBU Professor emeritus Trygve Poppe ved NMBU er tildelt Akademikerprisen 2025 for sitt langvarige og modige arbeid for dyrevelferd og kunnskapsformidling om fiskehelse i norsk oppdrettsnæring.

I 2025 fyller Veterinærhøgskolen 90 år! Tenk at i 1935 stod Hovedbygningen på Adamstuen ferdig. Dette er de første 15 studentene, fotografert i 1941 på trappa til Hovedbygningen. Fra venstre mot høyre: T. Eie, S. Hauge, H. Nygaard, N. Krogh, F. Gjesdal, P. Gjestvang (foran), O. Haraldstad (bak), R. Svenkerud, M. Iversen, E. Eieland, E. Holager, M. Gaustad, M. Ryalen, N. Nes og O. Moe.

Kilde: Norges veterinærhøgskole 50 år 1935–1985.

Biofilm – risiko for sykdomsspredning og antibiotikaresistens i matkjeden.

Visste du at bakterier kan danne egne «samfunn» som beskytter dem mot både antibiotika og rengjøring? I sin dr.philos.-avhandling har Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet vist hvordan slike biofilmer kan bidra til spredning av både sykdomsfremkallende og antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonen.

Funnene viser blant annet at:
- ufarlige E.coli-bakterier i biofilm kan bli farlige på kort tid gjennom virusoverføring av toksin-gener
- bakterier i biofilm kan utvikle sterk antibiotikaresistens – selv etter behandling med dødelige doser
- biofilm i matproduksjonsmiljøer er svært vanskelig å fjerne og kan overleve vanlig desinfeksjon, men et stoff som skal hindre biofilmdannelse ble undersøkt og virker lovende

Dette er viktig kunnskap for å sikre trygg mat og bekjempe antibiotikaresistens – en av verdens største helsetrusler.

Live L. Nesse forsvarer sin avhandling «Biofilm – secret societies threatening food safety» 18. og 19. september ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Både prøveforelesning og disputas kan følges via Zoom.

- Prøveforelesning (18 September 2025): https://nmbu.zoom.us/j/67476497487
- Disputas (19 September 2025): https://nmbu.zoom.us/j/68051568565

Les mer i lenken i kommentarfeltet.

🩺 Er du smådyrveterinær? Vi trenger deg!

Veterinærhøgskolen ved NMBU gjennomfører et forskningsprosjekt om kommunikasjon mellom dyreeiere og veterinærer – og nå søker vi praktiserende smådyrveterinærer til å delta i en fokusgruppe.

📍 Gruppeintervjuet finner sted på NMBU i Ås
🕕 Torsdag 21.8 kl. 18:00–19:30
☕️ Vi serverer kaffe og noe å bite i!

🔍 Målet med prosjektet er å forstå hvordan veterinærer og eiere oppfatter kommunikasjon – fordi god kommunikasjon er avgjørende for dyrenes helse og velferd.

👩‍⚕️ Du kan delta hvis du:
✔️ Jobber klinisk med smådyr
✔️ Er ferdig utdannet
✔️ Snakker et skandinavisk språk

🎙️ Det blir gjort lydopptak, og all informasjon behandles konfidensielt.

👉 Meld deg på her: dyresykehuset.nmbu.no/smadyr/vil-du-delta-i-et-forskningsprosjekt-om-hvordan-eier-og-veterinaer-forstar

Har du spørsmål? Kontakt stipendiat Emma Källerö på tlf. 67 23 11 74 eller e-post.

Vil du delta i et forskningsprosjekt om hvordan eier og veterinær forstår hverandre? | NMBU | NMBU Er du praktiserende smådyrveterinær? Da trenger vi din hjelp.