Fakultet for biovitenskap, Biovit - NMBU

Med målrettet gjødsling, bedre sortsvalg og ny prispolitikk kan norsk bygg bli mer proteinrikt og gi økt norskandel i fôret.

Ny prispolitikk er avgjørende for økt proteininnhold i bygg | NMBU To prosent mer protein i byggkornet kan gjøre en forskjell for norsk selvforsyning og utnytting av norske fôrressurser. Forskning viser at potensialet for å øke proteininnholdet er der, men økonomien, bonden og fôrbransjens vilje til endring er avgjørende.

Holder du på med egenprodusert matauke, men opplever at regn, skadedyr og mystiske plantesykdommer legger en demper på entusiasmen utover i vekstsesongen. Da finnes det en grønn helt som du kan stole på: Bondebønnen

Ung og grønn: Slik smaker bondebønnen aller best | NMBU Bondebønnen er den grønne helten. Nøysom og full av protein smaker den aller best når den høstes ung. En mild, frisk og overraskende allsidig grønnsak, men det er det få som vet.

Biovit has a vacant three-year PhD-position with the project title “PFAS Pollution as a Threat to Safe Food: Understanding PFAS dynamics in vegetables - Uptake, Translocation, and Physiological responses”. The PhD-student will be connected to the NFR financed project “PFAS in Agriculture: Risks and Mitigation (PFARM)” led by NIVA (2026-2029).

Application deadline: 8 April

PhD scholarship within Plant/Soil Sciences with focus on uptake dynamics of PFAS in vegetables  (297816) | Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Job title: PhD scholarship within Plant/Soil Sciences with focus on uptake dynamics of PFAS in vegetables  (297816), Employer: Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Deadline: Wednesday, April 8, 2026

Treårig doktorgradsstilling knyttet til forskning innen beite og fôrtilsetningsstoffer som et alternativ for reduksjon av klimagasser i melke- og kjøttfe-produksjonssystemer. Søknadsfrist 22.03.2026

PhD scholarship within food systems and ruminant nutrition– grazing as mitigation option in cattle (296690) | Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Job title: PhD scholarship within food systems and ruminant nutrition– grazing as mitigation option in cattle (296690), Employer: Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Deadline: Sunday, March 22, 2026

To ledige 3-årige doktorgradsstillinger knyttet til cow-calf contact i melkeproduksjon.

Prosjektet «Connections – Impact of bonding time on welfare and productivity of cow and calf», finansiert av Norges forskningsråd, har som mål å øke kunnskapen om hvordan systemer for kontakt mellom kyr og kalver (CCC) kan implementeres i praksis, både i Norge og internasjonalt.

Two PhD scholarships within cow-calf contact in dairy production (296485) | Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Job title: Two PhD scholarships within cow-calf contact in dairy production (296485), Employer: Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Deadline: Sunday, March 22, 2026

We invite applications for a fully funded PhD position focusing on the development and validation of an integrated phenomics–genomics framework to identify novel root architecture and physio-morphological traits conferring pre-anthesis drought tolerance in wheat.

PhD scholarship on Wheat Drought Tolerance: Integrated Phenomics–Genomics Approaches (295608) | Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Job title: PhD scholarship on Wheat Drought Tolerance: Integrated Phenomics–Genomics Approaches (295608), Employer: Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Deadline: Saturday, February 28, 2026

Metanhemmeren Bovaer reduserer effektivt metanutslipp fra kua, men skepsis rundt reststoffer i melk og kjøtt, dyrevelferd og langsiktige effekter holder diskusjonen i gang.

Hvor skummelt er det egentlig? Hva sier forskningen, og hva gjenstår å avklare?

Dette er tema for seminaret «Bovaer - fra klimaløsning til kritikk: Myter, fakta og veien videre for metanhemmere?»,
som arrangeres 5. februar på NMBU.

Skepsis til Bovaer: Klimaløsning med ukjente konsekvenser? | NMBU Kan et syntetisk stoff som metanhemmeren Bovaer bidra til klimakutt uten å gå på bekostning av dyrehelse og mattrygghet?

Det går ikke å måle direkte hvordan en fisk oppfatter sin egen velferd. Men oppfattelsen oppstår i hjernen til fisken og påvirker hvordan nervecellene kommuniserer med hverandre.

– Og det kan vi si noe om. Vi kan måle de prosessene som lager kommunikasjonen, og hvor godt disse prosessene i hjernen responderer på stress. Og ut fra det kan vi si hvor godt fisken fungerer og mestrer sitt miljø, sier Øyvind Øverli, professor i dyreatferd ved NMBU.

Hvordan vet vi om fisken har det bra? Det er ikke lett å finne ut hvordan laksen egentlig har det.

At jenta fra Oslo skulle utdanne seg innen plantevitenskap, ende opp på Tingvoll med familie og hund og trives godt i et lite lokalsamfunn med mye natur, var kanskje ikke planen da hun gikk ut av videregående.

For en grønnere fremtid: Med plantevitenskap i det økologiske fagmiljøet på Tingvoll | NMBU Anniken valgte utdanningen i plantevitenskap fordi hun vil være med på å påvirke produksjonen av maten vi produserer i en mer bærekraftig retning

Etter masterstudiet i biologi begynte Ylva på en doktorgrad ved Veterinærhøgskolen, NMBU. Hun forsker på sammenhengen mellom prosessert mat/kjøtt og tykktarmskreft hos mennesker.

Fra biologistudent til forskning på mat og tykktarmskreft | NMBU Etter fem engasjerende år på biologistudet ved NMBU, bruker Ylva nå dagene på muselaben og laboratoriet for å bidra i forskningen på koblingen mellom kosthold og kreft.