Møreforsking AS

𝗩𝗶 𝗵𝗮𝗿 𝗻𝘆𝗲 𝗻𝗲𝘁𝘁𝘀𝗶𝗱𝗲𝗿!

Samme gode innhold.

Ny innpakning.

Sterkt inspirert av forskningen vår.

Har du en prosjektidé?

Besøk oss:

NO: https://www.moreforsking.no/

EN: https://www.moreforsking.no/en

Takk til Losen Studio ( https://www.facebook.com/profile.php?id=100064804219070 ) og Furnes Design

🪝🐟 Nytt prosjekt for smartere og mer bærekraftig linefiske 🪝🐟

Torsk kan følge duftspor over store avstander, men tradisjonelt agn mister effekten raskt i sjøen. Derfor samarbeider EcoBait AS og Møreforsking nå om å utvikle formulerte agn som frigjør luktstoffer jevnt gjennom hele fiskedøgnet.

Målet er agn som er mer effektivt, rimeligere og basert på norske restråstoff, og som kan tilpasses ulike arter for mer presise fangster. Prosjektet omfatter både laboratorieforsøk og forsøk om bord i autolinefartøy.

"Lykkes vi, kan dette gi store gevinster for lineflåten og redusere avhengigheten av importert agn", sier forskningsleder Wenche Merete Emblem Larssen.

Prosjektet er finansiert gjennom FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansierings Prosjekt i Bedrift-ordning.

Les mer om prosjektet via lenke i kommentarene.

Marine ressurser er grunnlaget i vårt arbeid.

Derfor er det spesielt hyggelig å få presentere oss og arbeidet vårt for Nordsjøkomisjonen.

Og selvfølgelig at de får se aktivitetenene vi og våre gode venner på Campus Kristiansund holder på med 🙌

Møreforsking søker kvinner mellom 35 og 65 år til en studie som undersøker effekter av algebasert hudpleie.

Deltakelse i studien innebærer påføring av hudpleieprodukt morgen og kveld gjennom åtte uker. Hudanalyse gjennomføres ved oppstart og avslutning av studien ved Løvenvold Helse og Velvære i Ålesund.

For mer informasjon om studien, ta kontakt med prosjektleder Maria Brandal Berstad, tlf. 41434690, [email protected]

Studien er del av forskningsprosjektet Circalgae (www.circalgae.eu) og er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Fiskekvotene går ned.

Mye verdifullt råstoff går tapt.

Overses en mulig gullgruve?

Les kronikken til doktorgradsstipendiat Brede Bjerke Eiken her:

Kyst og Fjord https://www.kystogfjord.no/debatt/o/bOz1pg/kan-bli-sunnmoere-si-neste-gullgruve

smp.no https://www.smp.no/meninger/kronikk/o/JOE944/kan-bli-sunnmoere-si-neste-gullgruve

Kan bli Sunnmøre sin neste gullgruve Klarer vi å løfte restråstoffet fra kostnad til ressurs, kan kvotekuttene bli starten på en ny verdiskaping, skriver doktorgradsstipendiat Brede Bjerke Eiken.

𝗘𝗻 𝗺𝗮𝗿𝗶𝗻 𝗵𝗲𝘁𝗲𝗯ø𝗹𝗴𝗲 𝗶 𝟮𝟬𝟬𝟯.

Effektene merkes fortsatt, over 20 år senere.

Marine hetebølger er igjen på dagsorden.

Rekordhøye havtemperaturer.

Fisk som flytter seg nordover.

Tareskoger under press.

Nye arter der de aldri har vært før.

Dette er ikke bare teori, det er erfaringene til fiskere, dykkere og forskere langs kysten.

Men det er heller ikke nytt.

En kraftig marin hetebølge i Nord-Atlanteren i 2003 satte i gang økosystemendringer som fortsatt kan spores i dag.

Artsfordeling, næringskjeder og produktivitet ble varig endret.

👉 Én enkelt ekstremhendelse var nok.

Prosjektleder og forsker Margrete Emblemsvåg deltok i studien som nylig ble publisert i Science Advances.

«En slik hendelse påvirker også oss mennesker, fordi den endrer utbredelsen av fiskearter vi har vært tilpasset å fiske og spise i flere tiår.»

Havet er i endring.

Og noen endringer varer langt lenger enn vi tror.

🌍 Havet er grunnlaget for mat, arbeidsplasser og biologisk mangfold.

Derfor er det helt avgjørende at vi forstår hvordan og hvor raskt det endrer seg.

Margretes kronikk på Nett.no: https://nett.no/synspunkt/hvordan-en-heteb%C3%B8lge-i-2003-har-endret-nord-atlanteren-frem-til-i-dag

Margretes kronikk på Sunnmørsposten: https://www.smp.no/nyheter/n/gkWL1B/forsker-paa-hetesjokk-i-havet

Studien finner du her: https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adt7125

𝗩𝗶𝘀𝘀𝘁𝗲 𝗱𝘂 𝗮𝘁 𝘃𝗶 𝗵𝗮𝗿 𝗸𝗮𝗿𝘁𝗹𝗮𝗴𝘁 𝗴𝗲𝗻𝗼𝗺𝗲𝘁 𝘁𝗶𝗹 𝗲𝗻 𝗮𝘃 𝗡𝗼𝗿𝗴𝗲𝘀 𝗺𝗲𝘀𝘁 𝗳𝗮𝘀𝗰𝗶𝗻𝗲𝗿𝗲𝗻𝗱𝗲 𝗮𝗿𝘁𝗲𝗿?

Den røde sjøpølsen (𝘗𝘢𝘳𝘢𝘴𝘵𝘪𝘤𝘩𝘰𝘱𝘶𝘴 𝘵𝘳𝘦𝘮𝘶𝘭𝘶𝘴) har lenge vekket interesse, men vi vet fortsatt for lite om dens økologi, biologi og populasjonsstruktur langs kysten.

Skal vi forvalte denne ressursen på en bærekraftig måte, trenger vi mer kunnskap.

Genomdata gir oss en helt ny innsikt i arten.

Møreforsking har nylig kartlagt og sekvensert genomet til den røde sjøpølsen, publisert i tidsskriftet Genome: https://doi.org/10.1139/gen-2025-0015.

Denne kunnskapen er avgjørende for ansvarlig ressursforvaltning og gjør det mulig å utvikle verktøy for å studere populasjoner langs kysten.

I tillegg åpner genomdata for spennende forskning innen bioprospektering, som på sikt kan bidra til nye produkter innen sjømat og helse.

Dette er et stort steg for marin forskning, og bare begynnelsen!

Det er møreforskerne Roger Meisal og Gyda Christophersen som står bak studien.

Les mer om Gyda:
https://nva.sikt.no/research-profile/46213
https://www.researchgate.net/profile/Gyda-Christophersen
Les mer om Roger:

https://nva.sikt.no/research-profile/20358
https://www.researchgate.net/profile/Roger-Meisal-3

𝗡𝘆 𝗿𝗲𝗸𝗲𝘁𝗲𝗶𝗻𝗲 𝗴𝗶𝗿 𝗴𝗿ø𝗻𝗻𝗲𝗿𝗲 𝗳𝗶𝘀𝗸𝗲𝗿𝗶 🌍

Gjennom flere år har Møreforsking, Frøystad As og erfarne fiskere jobbet tett sammen for å utvikle en ny løsning for rekefiske 🦐

Forskerne har bidratt med kunnskap og systematiske tester i strømtank, mens fiskerne har delt erfaringer fra praktisk bruk til havs.

Resultatet? En reketeine som:
✔ Er skånsom mot havbunnen
✔ Slipper ut reker under minstemål
✔ Har lavt klimaavtrykk
✔ Leverer fangst av høy kvalitet – til bedre pris

Dette viser hvordan forskning, næring og industri kan gå hånd i hånd for å bevare naturen og samtidig sikre arbeidsplasser langs kysten.

👉 Les mer hos Norges forskningsråd: https://www.forskningsradet.no/suksesshistorier/prosjekter-naringslivet/innovativ-reketeine/

Frå 2026 blir det totalforbod mot fiske i store område i Oslofjorden. Tiltaket er nødvendig for å redde eit økosystem på kanten av å kollapse. For fiskarane betyr det store utfordringar, men også nye moglegheiter.

Forskarar og fiskarar har samarbeidd, og saman utvikla ei ny reketeine som kan revolusjonere fisket. Den er robust, skånsam mot havbotnen og gir eit mykje lågare klimaavtrykk enn tradisjonell trålfangst. Fangsten held høgare kvalitet, og fiskarane får betre pris.

Dette er grøn teknologi som viser korleis innovasjon kan bevare naturen og samtidig sikre arbeidsplassar langs kysten.

Her kan du lese meir om forskinga og dei nye reketeinene 👉🏻https://bit.ly/4phWW1T