BÅRDAR DANSEINSTITUTT GJENNOM 80 ÅR
Bergljot Bårdar Nordal hadde lenge syslet med tanken om å komme i gang med danseskole og tok skrittet fullt ut da han åpnet Danseinstituttet i Torstedgården, Stortingsgaten 30 i 1936. Det var en tid med en flom av etablerte danseskoler i Oslo – vi kan bare ramse opp Bader Johansen, Ella Nielsen, Glückstadt, Kesta Syrrist, Premierløytnant Svae, Ingri Linde, Ring og Ross, Premierløytnant Solberg, Star School of Dancing, Mary Carstensen (for øvrig med adresse Kr. Augustsgate 15!). Lotte, som hun snart ble kalt, lot seg ikke skremme av konkurransen. Hun hadde gjemt en liten hemmelighet i ermet: Swing var en gryende motedans ute i verden, sprunget ut av jazzen. Ingen av de nevnte danseskolene hadde sansen for denne nykommeren. For ikke lenge siden var charleston ”in”; det kom også motedanser som lambeth walk og carioca – ellers gjaldt undervisningen selskapsdanser/standarddansene vals, foxtrot, tango og rumba. Men swing var ikke helt comme il faut for en aktverdig danseskole. Vi så det samme da twisten kom fra USA i 1961: Det tok lang tid før de kondisjonerte skoler satte den på programmet. SWING PÅ AKERSBORG
I september 1937 flyttet Bergljot Bårdar Nordal fra Stortingsgaten 30 til større lokaler i Akersborg, Cort Adlers gate 12. (Navnet Akersborg stammet helt fra 1857, da kammerherre Carl Oluf Iversen bygde en praktfull murvilla på den store Arbinsløkken. Alt ble revet og nybygget sto ferdig i 1936). Her åpnet hun med navnet Swing Danseinstitutt og averterte kurser for studenter, ungdom og voksne – nybegynnere og litt øvet samt ”privattimer hele dagen”, alle dager i uken. I første etasje fantes Martins kro. Swing var noe nytt og populært og Lotte arrangerte treningsaftener med orkester – blant andre Torshaugs trio og The four Swingers – i en sal på 200 kvadratmeter. Elever hun hadde hatt i Stortingsgaten 30 fikk moderasjon. Den gang kostet hele kurset på åtte uker vanligvis 18 kroner – som kunne deles! Grunnlag for undervisningen hadde hun i løpet av sommeren hentet i København, som medlem av Terpsichore. Det var vanlig at danselærerne reiste hit for å få nye impulser og materiell. Hun tok eksamener i London og ble Associate Imperial Society i 1938. Swing ble et varemerke for Bårdar i alle år. Men hun var stadig våken for videre fornyelser. I 1937 markedsførte hun steppdans og engasjerte Jack Lemkow som instruktør. I 1938 grep hun tak i Glenn Millers og Count Basies musikk og introduserte jitterbug, en hurtig jazzrytme som kom på mote i USA i 1940, men som først inntok norske dansegulv etter krigen. ELEVAFTEN MED ROWLANDS ORKESTER
Antagelig ønsket Lotte å komme nærmere sentrum og på høsten 1939 flyttet hun skolen tilbake til Stortingsgaten, men denne gang til Odd Fellow-gården i nr 28, altså nabo til der det hele begynte. Fremdeles holdt hun fast på navnet Swing Danseinstitutt og engasjerte Rowlands orkester til søndagens elevaften. Det var nok gjennomtenkt, for nå satset flere skoler på den stadig mer populære swingdans. DANS FORBUDT!
Året etter nærmer vi oss invasjonen, men vårkursene ble gjennomført før 9. April satte en stopper for langsiktige planer. Det tok ikke lang tid før de tyske okkupanter kunngjorde en forordning som forbød all organisert dans. De fleste danseskoler måtte stenge eller ”gå under jorden”. Noen fant bortgjenmte lokaler og trosset forbudet, og ungdom i alle aldre benyttet anledningen til det lille som fantes av avveksling fra en gledesløs hverdag.
1945 – freden brøt løs, alle håpløse forbud mot dans ble begravet. Mange danseskoler fant tilbake til sine gamle adresser, mens Bergljot Bårdar åpnet danseskole i Kristian Augustsgate 15, hvor instituttet siden har holdt til. EN PARTNER – FLERE LÆRERE
I mellomtiden hadde Lotte fått seg en partner, Yngvar Famestad. Han var selv ikke danser, men økonom og tok seg av de forretningsmessige oppgaver, som etter hvert var blitt betydelige. Dermed kunne hun vie seg helt for dansen med våkent øye for nye motedanser – la Pachanga, bostella, mambo og twist, som sprang ut av rock´n roll og først ble lansert på Manhattan i 1969. I Norge var Lotte først ute. Enda viktigere var introduksjonen av de latinamerikanske danser, som bare delvis gjorde sitt inntog før krigen: samba, cha-cha-cha, rumba og paso doble som det nyeste skudd på stammen. Hertil kom jive, en konkurranseversjon av swing/rock´n roll. I tillegg til alt dette kom egne barnepartier og ikke minst gammeldans, noe som krevde en utvidelse av instruktørstaben: Erling Felin, Lasse Uvholt; Finn Feyling-Gruber (sistnevnte med gammeldans: rheinlender, mazurka, hambo, schottis, polka), Arne Bye, Bjørg Leikanger, Freddy Haugan. Freddy, med særlige anlegg for jitterbug, rock´n roll, hip hop og lambada, skulle etter hvert bli en sentral person på instituttet. Fra midten av 1980-årene overtok Freddy Haugan Bårdar Danseinstitutt fra Yngvar Famestad og er i dag sammen med ektefellen Hilde Olsen Haugan eiere – han som adm. Direktør, hun som kunstnerisk leder og rektor for Bårdar Akademiet. FØRST UTE MED AEROBIC
Bårdar var også først ute med aerobic. Anne Kristoffersen kom med frisk lærdom fra Australia og ble i 1982 engasjert til å sette i gang med mosjonsprogrammet. Opprinnelig laget som trening for astronauter i USA, gikk sin seiersgang der, ble adoptert i Australia og fikk verdensry gjennom Jane Fondas workoutbøker og filmer. Pågangen til aerobicpartiene ble så stor at de måtte deles opp i begynnere, trenede og øvet. Etter fem år ble det et lite jubileum med gjesteinstruktøren Robin Ann Horsfield fra Los Angeles, hvor hundre kvinner og fire menn trampet takfast i salen i Kristian Augustsgate til kommando fra Ann. I 1991 startet aerobicveteranen Anne Kristoffersen barne- og ungdomskurs for dem under 15 år. Lite ante man den gang at aerobic skulle bli en livsstil for tusener og at Norge skulle komme til å stille som 19. Nasjon til VM 30. Freddy Haugan hadde fått rettighetene for Norge og arrangerte konkurranser og uttagninger omkring i landet. Jazzballett ble også tidlig et tilbud på Bårdar. Dansepedagog Main Kristoffersen startet allerede i 1978 svært populære kurser for begynnere og viderekomne. I dag strømmer både ungdom og voksne til partiene. BÅRDAR DANCING TEAM - 1984
I 1984 etablerte Freddy en dansegruppe, Bårdar Dancing Team. BDT gjorde et 10 talls oppvisninger både for næringslivet – media og fjernsynet. Bårdar danserne konkurrerte også, i Swing og Rock n’ Roll, og vant Norgesmesterskapet mer eller mindre hvert eneste år i perioden 1985-2000. Bårdar Danseinstitutt med sitt Dancing Team var forbilder og inspirasjon til mange av de nye swingdanserne i Norge. I 1990 turnerte BDT i hele Norge og hadde oppvisning og undervise swing. Etter denne turneen, ble det dannet et eget swing og rock n’ roll forbund i Norge, hvor Bårdar var svært delaktig. Det ble også etablert en rekke swingklubber rundt i Norge, hvor Bårdar ble brukt som en foregangsfigur. GUINNESS-REKORD I 1990
Freddy hadde et oppkomme av idéer. Maratondans var en av dem; verdensrekord ble satt med 110 timers swingdans i ett strekk, noe som holdt til omtale i Guinness rekordbok. Danseren som satte rekorden het Jan Frenningsmoen. Så ble det startet mennequinkurser og utdannelse av modeller. Danseundervisning i fjernsyn ble introdusert på TVNorge i 1991 med swingkurser. Aktører var Freddy Haugan og Siv Juvang. BALLETTAKADEMI – 1995
Et klimaks i utviklingen ble arbeidet med å etablere det første private danseakademi. Freddy så sammen med Hilde frem til å kunne tilby dans/musikkteateruttdanning på alle nivåer. En ballettlinje ble ledet av Hilde O. Haugan, tidligere danser i Carte Blanche og Den norske opera. En forlengelse av danseakademiet skulle i 1996 bli Norsk Musikkteater og Ballettakademi med undervisning i ballett, teater,sang og drama med sikte på en 3-årig utdannelse av musikalartister. En betydelig stimulans for initiativet var det når staten ved KUF i 1997 godkjente utdannelse for 90 elever innen dans og musikkteater. Per i dag er skolen godkjent for 130 elever. Samme år ble all virksomhet samlet under navnet Bårdar Akademiet. Bårdar Akademiet har vokst ut av hovedstaden og åpnet i 2003 avdelinger i Trondheim og Tvedestrand, året etter i Bergen. VIDEREGÅENDE SKOLE
I 1998 gikk Bårdar i samarbeid med Treider videregående skole, som er Bårdars nærmeste nabo, ett 3 årig løp innen fagene Performing Arts (dans-sang-teater). Skolefagene tar Treider seg av, og det kunstneriske innen Performing Arts kjører Bårdar. Ideen til Hilde & Freddy er å ha et utdanningsløp fra du er 10 år gammel, hvor du kan ha dans og musikal teater, så 3 år på Treider, for så å avslutte med 3 års utdanning på Bårdar Akademiet. DANSETEATER
Bårdar fikk støtte av Kulturdepartementet for å starte ett profesjonelt dansekompani. Dette er ett samarbeid med Akademiet hvor studenter kan ha forestillinger med de profesjonelle artistene. B.D.T har hatt 3 store oppsetninger: Mama Ex, 2001, The Dancing Man, 2005/06, og Swing That Jazz, 2008. Til sammen har kompaniet hatt 130 forestillinger i inn- og utland. Skrevet av Arne Bye & Freddy Haugan
