12/05/2026
Jeg lovte for en stund siden å skrive mer om doula arbeidet. Jeg er fødsels doula og himmelmor. Jeg observerer det som skjer inn i oss på disse to vendepunkter i livet, som egentlig er flettet sammen. Her er mitt perspektiv:
Jeg er 47 år gammel, og her står jeg foran dere, selv om jeg døde.
Jeg døde egentlig 2 ganger.
Første gang var jeg 32 år og 3 måneder.
Andre gang var den dagen jeg fylte 34 år.
På fransk har vi et uttrykk som beskriver en tilstand preget av dyp ro og utmattelse som kan komme etter en orgasme. Nesten som om din kropp og din bevissthet hadde forlatt virkeligheten. Man kaller dette «la petite mort»: den lille døden.
Det finnes en annen tilstand i et kvinnes liv, som langt overgår denne «lille døden» , og som ikke er DØDEN: en tilstand med dyp hengivelse, stor intensitet, kjærlighet og total åpenhet, i et nådeløs intimitet der du møter deg selv og oppnår en frakobling av din analytiske hjerne.
Velkommen til fødselen:
En fysiologisk, hormonell, emosjonell, psykologisk, energetisk, spirituell, nevrologisk opplevelse som oppstår helt naturlig vis i din kropp.
En mektig kraft som fører ditt vesen til en helt annen dimensjon.
En hendelse som markerer et vendepunkt i ditt liv: før og etter.
Dette er et overgangsrituale til en ny eksistens.
Denne overgangen er noe større enn dilatasjonen av livmorhalsen, det er mer enn den dansende linjen som viser variasjoner i riene på en skjerm.
Man forbereder seg ikke til dette hverken med å øve å telle centimetre, eller ved å lære å lese et diagram som viser hjerteslag på en tikende maskin.
For å gjøre seg klar må man lære mye om fysiologi. Man må øke sin bevissthet over sin egen kultur og den medisinske kultur man er preget av.
Man må gjøre seg klar ved å lytte på sitt hjerte, sin kropp og sitt sinn. Man må være klar over sin kapasitet og sine begrensninger. Og man må overskride dem. Fødselen, i sin intensitet skal konfrontere deg med det du står for og dine redsler, som et stort livets speil.
Med medlidenhet og selv-kjærlighet skal du klare å møte deg selv i speilet, lytte til dine emosjoner og smerter. Da åpner du veien for et nytt vesen og for en ny kvinne: en mor.
Du må øve å møte deg selv, trene ditt nervesystem til å stå stødig midt i intensiteten. Da kan du fortsette reisen med åpent hjerte og åpen kropp, hele veien.
1) Tro på deg selv og på at dette er mulig, fordi du er skapt til dette: du er en kvinne.
2) Gratulerer, dette blir stort!
3) Du har kommet på riktig plass for å gjøre deg klar på alle felter.
Og når det gjelder de 2 dødsfallene jeg nevnte tidligere, da jeg var 32 og 34 år: det er egentlig 2 dødsfall og 4 fødsler:
- det som døde i meg da jeg ble mor, begge gangene
- den nye kvinnen som oppsto i meg, begge gangene
- de 2 nydelige barna som ble født og som nå allerede er blitt ungdommer.
Ungdomstid… dette setter meg igjen i en ny overgangs periode...
Huset mitt er egentlig fullt av sommerfugler og kokonger, hver og én av dem ligger i forskjellige stadier av sin utvikling...
Det jeg kan si om meg selv er at den ene fødselen fikk meg til å miste min naivitet for godt og forandret livet mitt.
Og den andre fødselen beviste min styrke og min besluttsomhet; den har gitt meg HÅP.
I dag er eventyret fortsatt i full utvikling, og hver eneste dag bringer muligheten for å se kokonger som klekkes og sommerfugler som tar av.
bildet av Ole Musken
05/05/2026
05/05/2026
03/05/2026
02/05/2026
01/05/2026