03/10/2025
Vi begynner med fargen blå....
Maling må erfares, føles, smakes, klemmes, strykes og mye mer. Vi trenger å oppleve, erfare og sanse materialet vi kan uttrykke oss med. Barn er ulike og møter materialer på sin subjektive måte. Noen kjenner på behovet av å holde seg i bakgrunnen for å observere, mens andre har den motsatte tilnærmingen til noe nytt.
Noen tar forsiktig på malingen ved å dyppe fingeren så vidt borti, og andre setter seg midt på lerretet og gjør store bevegelser med føtter og armer. Dypper vi fingeren i maling så merker vi at fingeren har fått en ny farge. Kan vi bruke fingeren som malepensel mon tro? Vi ser litt på hverandre, får nye ideer om hvordan vi kan møte malingen på og tester ut!
Rammeplanen (2017) sier «…personalet skal stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering»
Vi smører oss inn i maling og kjenner på hvordan dette føles. Foten min er plutselig dekt med farge og når vi stryker det på papiret så blir det farge der også.
Kanskje er barna som står i bakgrunnen blitt inspirert av de andre barna til å nærme seg malingen. Bare kjenne litt, og litt til. Kan en pensel være et nyttig redskap for å få prøve seg fram uten å få maling på hånden?
Maleriet blir et kunstverk, skapt av de minste barnas sanselige erfaringer med maling.
Som Arne Næss sa: "Vi lærer når vi føler noe".
God helg alle sammen :)
