27/03/2026
"Kosekroken barnehage"
Med barneøya.
Skrevet av Rasmus, som er spesialpedagog i barnehagen. Delt med tillatelse fra han og øvrige ansatte. Med dette vil vi ønske en riktig god påske!🐣
I Kosekroken barnehage er det mange voksne.
Men egentlig er det vi barna som vet hvordan de voksne egentlig er.
I Kosekroken barnehage finnes det et sted som heter Skogstua.
Det er avdelingen for de største barna. Der går jeg. For jeg er størst i hele barnehagen. Den er ute. Det er en hytte. Men vi har plass til alle.
Der jobber Tommy.
Han er verdens sterkeste. Jeg tror han kjenner Hulken personlig. Kanskje de er naboer.
Når Tommy er i barnehagen, er jeg trygg.
Han er veldig tøff. Og veldig snill.
Og han kan løfte en stor stein.
I Kosekroken barnehage jobber også Hege i Skogstua.
Hun er verdens kjappeste. Jeg tror hun har vært på verdens høyeste fjell en gang.
Hun løper fortere enn oss. Men hun venter alltid på oss.
Der er også Nicolai.
De sier han går på skole for å lære å jobbe i barnehage.
Det tror jeg ikke noe på. Han er jo allerede kjempeflink.
Han spiller i rockeband!
Noen ganger setter han på rockemusikk, og da blir han helt rar.
Han leker også Bowser.
Noen ganger tar han oss.
Noen ganger tar vi han.
Og så er det Bente.
Hun er kul.
Hun viser oss at hun bryr seg.
Hun finner på masse forming.
Det er bra hun er der.
For Tommy og Hege blir litt stressa når vi skal male.
De skjønner ikke at det bare er å klæsje på.
I Kosekroken barnehage finnes det også en plass som heter Lyng.
Der går de barna som er litt mindre enn oss.
Der jobber Mette.
Hun vil at vi skal male og tegne hele tiden.
Det er egentlig ganske gøy.
Hun spør oss hvordan vi har det. Det er fint.
Der er også Monica.
Hun har hvitt hår som noen ganger står rett til værs.
Hun kan masse sanger.
Hun tuller og koser.
Og så er det Elin.
Hun går også på skole for å lære barnehage.
Jeg tror de lurer oss.
For hun er jo allerede så snill.
Noen ganger får jeg sitte i fanget hennes.
Det er det beste fanget.
I Kosekroken barnehage finnes det en plass som heter Mose.
Der går de minste barna.
De er så søte.
Noen ganger får vi hjelpe til der.
Da møter vi Linna.
Hun henger opp spennende ting og lager nye ting vi kan leke med.
Noen ganger sier jeg en idé.
Og neste dag har hun fikset det.
Det er nesten magi.
Og så er det en heks der.
Hun heter Migdalia.
Hun sier hun er en heks.
Jeg vet ikke helt om jeg tror på det.
Men hun kan trylle.
En gang tryllet hun bort matboksen min.
Jeg tror hun egentlig bor i et helt vanlig hus.
Sylvi jobber også der.
Hun er alltid blid.
Hun bryr seg om alle barn.
Hun ser oss.
Og så er det Gunn Marit.
Jeg husker henne fra jeg gikk på Mose.
Hun tok meg alltid med til vinduet når jeg skulle vinke til mamma og pappa.
Hun er den beste.
Jeg var veldig lei meg da jeg måtte bytte avdeling.
En avdeling UTEN Gunn Marit.
I Kosekroken barnehage finnes det også et kontor.
Der sitter Berit.
De sier hun er sjefen.
Men det kan ikke stemme.
For sjefen er jo Tommy.
Vi hører henne le masse der inne.
Vi lurer litt på hva hun egentlig holder på med.
Rasmus er litt på alle avdelingene.
Han ler veldig høyt.
Han gir klemmer når han går forbi.
Jeg later som jeg er for stor.
Men det er egentlig ganske hyggelig.
Noen ganger kommer det flere voksne på besøk i Kosekroken barnehage.
Wenche som strikker og lager fine ting.
Heidi som er hjemme med babyen sin. Ho har rosa ukulele! Så artig når ho tar den frem å spille for oss.
En ekte branndame som heter Brannmann Marit (det er faktisk det hun heter altså!).
Og Eva som er litt overalt og alltid snill.
I Kosekroken barnehage kjenner vi alle.
Alle kjenner oss.
Vi lærer å klatre.
Vi lærer å male.
Vi lærer å leke.
Vi lærer å trøste.
Vi lærer å være modige.
Men mest av alt lærer vi at voksne kan være trygge, rare, sterke, morsomme og snille –
på én gang.
Det er derfor det heter Kosekroken barnehage.
For her finnes det alltid en krok å være i.
Og alltid en voksen som ser deg.
