05/06/2024
Hva innebærer det at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakernes psykososiale miljø?
1. januar ble det presisert i loven at verneombudets oppgaver omfatter arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø. Selv om verneombudet allerede har ansvar for både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, viser Arbeidstilsynets erfaringer at det psykososiale forholdene på arbeidsplassen ofte blir nedprioritert. Derfor ble det behov for å presisere verneombudets rolle på dette området i regelverket. Disse endringene betyr ikke at verneombudet får flere oppgaver enn før, men at det blir tydeligere hva som forventes av dem når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er også viktig å presisere at det er fortsatt arbeidsgivers ansvar å sørge for et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver må blant annet sørge for at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, at arbeidstakerne ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold og trusler på arbeidsplassen.
For å styrke arbeidet mot vold og trakassering, må verneombudet blant annet få opplæring i håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen. Opplæringen skal gi verneombudene kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet, samt gjøre dem i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Verneombudet skal også ha kjennskap til hvordan håndtere og forebygge konflikter, stress, mobbing, trakassering, vold og trusler.
Arbeidstakere er pliktig til å melde fra til arbeidsgiveren eller verneombudet dersom det oppdages diskriminering eller trakassering på arbeidsplassen. Dersom denne meldingen gis til verneombudet, vil verneombudet ha en plikt til å ta opp forholdet med arbeidsgiveren. Det er ikke omstridt at den type arbeidsmiljøproblemer etter omstendighetene kan medføre «ulykkes- eller helsefare». For eksempel vil det kunne oppstå ulykker som følge av konsentrasjons- eller kommunikasjonssvikt, men også helsefare dersom den som utsettes for diskrimineringen eller mobbingen, blir psykisk syk og for eksempel går med tanker om å ta sitt eget liv.
I situasjoner som angår diskriminering eller trakassering, må verneombudet tilpasse bruken av sin varslingsplikt. Selv om loven sier at verneombudet skal varsle arbeidstakerne på stedet, betyr ikke dette nødvendigvis at verneombudet er pålagt å informere alle arbeidstakere direkte i slike saker. I stedet kan det være mer hensiktsmessig å involvere arbeidsgiveren direkte, da dette kan sikre at saken blir håndtert på en mer konfidensiell og profesjonell måte. Verneombudet kan gi arbeidsgiveren nødvendig informasjon og be om at tiltak blir iverksatt for å løse problemet. På denne måten sikrer man at arbeidsgiveren tar ansvar for å adressere diskriminerende eller trakasserende atferd på arbeidsplassen, samtidig som man ivaretar hensynet til konfidensialitet og personvern.
Siden trakassering kan ha betydning for arbeidsmiljøet, skal verneombudet bli orientert om slike saker. Verneombudet skal også tas med på råd (medvirke) når arbeidsgiver planlegger og gjennomfører tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Når trakasseringssaker blir behandlet, kan verneombudet passe på at saken blir fulgt opp ifølge retningslinjene, og vurdere om saken får eller har fått konsekvenser for arbeidsmiljøet.
Verneombudet må generelt være forsiktig med å opptre som representant for enkeltpersoner. Å ta en slik rolle kan komme i konflikt med verneombudets rolle som representant for alle arbeidstakere i saker som gjelder arbeidsmiljøet.
